Ny israelsk bosetting i hjertet av palestinsk storby

ISRAEL: Samtidig med at landet kan gå mot sitt tredje valg på ett år, har Israels regjering gitt grønt lyst til en ny bosetting midt i Hebron, en av de mest omstridte byene på den okkuperte palestinske Vestbredden.

Israelsk kontrollpost i sentrum av den palestinske storbyen Hebron. Foto: Jarle Aasland

  • Anders Jerichow
Publisert: Publisert:

Begeistring. Frustrasjon. Sinne. En ny israelsk bosetting i hjertet av den bibelske byen Hebron blir møtt med sterke reaksjoner.

Israels nasjonalistiske religiøse bosettere i Hebron er begeistret.

Den israelske fredsbevegelsen er rasende.

Israel befinner seg for tiden midt i vanskelige regjeringsforhandlinger som vil føre til det tredje parlamentsvalget på et år dersom en ny regjering ikke er på plass i midten av neste uke.

Les også

Aftenbladet i Hebron: Frykt og avsky på Vestbredden

Det er fredag i Hebron. Tusenvis av rasende palestinere barker sammen med israelske styrker i voldelige sammenstøt.

Men Naftali Bennett, den midlertidige israelske forsvarsministeren fra bosetterbevegelsen, kaster ikke bort tiden. Han har nå sagt ja til en ny bosetting på en av de mest omstridte adressene i Hebron: det tidligere markedet ved den sentrale palestinske hovedgaten, Shuhada. Den har vært stengt av det israelske militæret siden 1994, altså i 25 år.

Den palestinske borgermesteren, Taysir Abu Sneineh, omtaler overfor al-Jazeera beslutningen som «farlig».

Det er spent netting over markedet i Hebron, fordi israelske bosettere i leiligheter høyt oppe, kaster bosset sitt på palestinerne. Foto: Jarle Aasland

Hebron er hellig både for jøder og muslimer. Byen har lenge vært sentralt i konflikten mellom israelske bosettere og de palestinske innbyggerne, som i mange år har hatt forbud mot å bruke Shuhada-gaten.

I byen er de bibelske patriarkene Abraham, Isak og Jakob og deres koner, Sarah, Rebekka og Lea, begravet. Per i dag har omtrent 800 religiøse israelske bosettere med militær beskyttelse slått seg ned blant mer enn 250 000 palestinere.

Massakre på massakre

Bosetterne støtter seg til at jøder i byen, på adressen som nå får en ny israelsk bosetting, ble utsatt for en massakre i 1929 og siden fordrevet fra byen.

Palestinerne støtter seg til at Israel okkuperte området med makt i 1967 og trekker veksler på en israelsk bosetters massakre på palestinere i 1994.

Den israelske bosettingen vil bli oppført nøyaktig på markedet som tidligere tjente som Hebrons palestinske sentrum.

– Det er svært illevarslende for Israel – illevarslende moralsk, illevarslende for sikkerheten og illevarslende for de politiske mulighetene for fred, sier Brian Reeves, talsmann for den israelske fredsbevegelsen «Fred nå», i en reaksjon på regjeringens beslutning.

– En bosetting i hjertet av dette tett befolkede palestinske byområdet er ikke det samme som enhver annen bosetting, skriver han i en e-post til Politiken.

En israelsk soldat kikker ut over Hebron fra et høytliggende utkikkspunkt. Foto: Jarle Aasland

– For å beskytte bosetterne inne i det palestinske området har det israelske militæret innført ekstreme foranstaltninger mot innbyggerne ved for eksempel å stenge butikker og virksomheter og stenge gater for motorisert trafikk. I noen gater er det ikke engang adgang for palestinere. I den forstand er bosettingen i Hebron et forferdelig uttrykk for israelsk kontroll over de palestinske områdene. Det er både umoralsk og en katastrofe for Israels omdømme.

«Fred nå»-bevegelsen minner om at det ifølge folkeretten og FN er ulovlig å bosette egne borgere på okkupert land.

Saeb Erekat, de palestinske selvstyremyndighetenes sjefforhandler for fred, omtaler på Twitter regjeringens beslutning som «det første konkrete resultatet av USAs beslutning om å legitimere kolonisering».

President Trump vedtok tidligere i høst at USA ikke lenger vil se på israelske bosettinger som ulovlige. Det ble møtt med israelsk tilfredshet og av fordømmelse fra alle landene i Den arabiske liga. EU betrakter også bosettingene som ulovlige og som en hindring for forsoning og fred.

Bosettere og lokale palestinere er ofte i voldelige sammenstøt på Vestbredden. I november skjøt israelske soldater en ung palestiner under en demonstrasjon ved Al-Aroub utenfor Hebron. Den 22-årige Omar Badawi ble skutt i brystet under demonstrasjoner på 15-årsdagen for den palestinske landsfaderen Yassir Arafats død.

Ifølge det israelske militæret kastet palestinerne steiner mot israelske biler. Ifølge EUs spesialkoordinator i området, Nickolay Mladenov, var det sjokkerende å se videoen av nedskytingen av den unge mannen fordi han «ikke utgjorde en trussel mot noen», skrev Reuters.

Økte investeringer i bosettinger

Den israelske høyreregjeringen har økt sine bidrag til utvikling av bosettingene på Vestbredden med 50 prosent de siste tre årene, oppgir «Fred nå»-bevegelsen.

Regjeringen avsetter, i tillegg til store utgifter til militæret og de løpende driftskostnadene til bosettingene, over to milliarder kroner til videreutvikling.

Bosettingene mottar omkring 12 prosent av det israelske innenriksdepartementets bidrag til lokalsamfunn, selv om bosettingene utgjør mindre enn fem prosent av den israelske befolkningen.

En palestinsk kvinne stoppes av israelske soldater i en kontrollpost. Foto: Jarle Aasland

Aktuelt i valgkampen

Bosetterne i Hebron har i mange år presset på for å etablere en ny bosetting der de nå har fått grønt lys. Tidligere israelske forsvarsministre har latt prosjektet ligge. Men den nåværende forsvarsministeren, Naftali Bennett, har formelt og offisielt bedt den israelske administrasjonen i det okkuperte området om å fremskynde planleggingen av bosettingen.

Det vil utvilsomt bli brukt av både høyresiden og venstresiden i den kommende israelske valgkampen. Høyresiden vil stå fast på at jøder også skal ha lov til å bo på den okkuperte Vestbredden. Venstresiden vil slå tilbake med at Israel og palestinerne ikke får fred om Israel beriker seg på palestinsk jord mot deres vilje og fortsatt kontrollerer palestinernes samfunn med militær makt.

AFTENBLADET/POLITIKEN

Publisert:

Mest lest

  1. Vikings brennhete trio kan bli splittet: Dette sier Bjarne Berntsen om situasjonen

  2. Busstreik utvides til Rogaland fra lørdag – alle sjåførene tas ut i streik

  3. Vinmonopolet får flytte til Maxi i Sandnes

  4. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  1. Hebron
  2. Bosetting
  3. Israel