Foreløpig ferie for mulig svensk regjeringskrise

Den akutte faren for regjeringskrise i Sverige er avverget. Men ingen vet ennå hva som skjer når Riksdagen samles etter ferien. Og hva skjedde?

Publisert: Publisert:

Sveriges statsminister Stefan Löfven hadde tre valg i møtet med mistillitsforslaget mot tre av sine statsråder. Han valgte å ofre to ministre, men insisterte på å beholde den tredje. Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over to år gammel

Den såkalte borgelige alliansen, som består av partiene Moderaterna, Liberalerna, Kristdemokraterna og Centerpartiet, var inntil torsdag formiddag krystallklare: både forsvarsministeren, innenriksministeren og infrastrukturministeren måtte gå om den svenske regjeringen ville overleve.

De anklaget regjeringen for ikke å ha tatt IT-skandalen på alvor og for å ha vanskjøttet sine oppgaver.

Et mistillitsforslag var sendt til Riksdagen med hasteinnkalling, og også vippepartiet Sverigedemokratarne støttet det.

Men så kom pressekonferansen der statsminister Stefan Löfven for mindretallsregjeringen bestående av Socialdemokratarna og Miljöpartiet, opplyste at innenriksminister Anders Ygemann og infrastrukturminister Anna Johansson gikk av. Men at forsvarsminister Peter Hultquist satt trygt.

Löfvens tre valg:

  • Gå av, og la Alliansen sitte igjen med den politiske nøtten det er å lede en mindretallsregjering ett år før nytt riksdagsvalg.
  • Skrive ut ekstravalg. Dermed ville mistillitsspørsmålet blitt avgjort av det svenske folket. De skulle si sin mening gjennom å velge en ny riksdag, ett år før det ordinære riksdagsvalget uansett ville blitt gjennomført.
  • Komme mistillitsforslaget i møte og kvitte seg med statsrådene som var rammet av det, men samtidig risikere å stå svekket igjen.

Löfven valgte altså det siste og minst dramatiske alternativet, men med en vri. Den lar ham stå tilbake med et image av en viss handlekraft. Men også med en krise som ikke er helt løst. For noen ønsker fortsatt også forsvarsministeren ut.

Den akutte faren for regjeringskrise er imidlertid avlyst, sammen med hasteinnkallingen av riksdagen. Nå kan politikerne i stedet feriere i fred før det nye slaget om forsvarsministeren står til høsten. Om alliansen fortsatt står samlet da. Allerede er en splittelse i den borgerlige leiren antydet.

Men hvordan kom svenskene seg i det hele tatt inn i denne sommerlige, politiske suppen?

Dette skjedde:

  • I januar gikk Maria Ågren, lederen for det svenske transporttilsynet Transportstyrelsen, av uten at det ble oppgitt noen grunn.
  • 6. juli kom det fram at Ågren hadde erkjent brudd på regelverk om databehandling, og har akseptert en bot på 70.000 svenske kroner.
  • Bakgrunnen er at Ågren i 2015 besluttet at det kunne gjøres avvik fra lovene som beskytter sensitiv informasjon hos Transportstyrelsen, etter at etatens IT-drift var outsourcet til IBM. Dermed kan sensitiv person-og forsvarsinformasjon være på avveie.
  • Innenriksminister Anders Ygeman fikk vite om saken i begynnelsen av 2016, forsvarsminister Peter Hultqvist få uker senere. Infrastrukturminister Anna Johansson, som er øverste ansvarlige for Transportstyrelsen, og statsminister Stefan Löfven skal ha vært uvitende fram til januar 2017.
  • Onsdag 26. juli ble mistillitsforslaget varslet av de fire partiene i Alliansen, samt Sverigedemokraterna.
Les også

Tvil om mistillitsforslaget mot Sveriges forsvarsminister

Les også

Sveriges statsminister Stefan Löfven går ikke av, men varsler ommøbleringer i regjeringen

Svensk mistillit

  • Den svenske Riksdagen kan tvinge regjeringen eller en minister til å gå av ved å fremme mistillitsforslag.
  • Minst 35 av de 349 medlemmene i Riksdagen må støtte forslaget om å fremme mistillit før forslaget kan gå til avstemning.
  • Ved avstemning holder det med simpelt flertall, minst 175 stemmer, for å få gjennom mistillitsforslaget.
  • Riksdagen har sju ganger tidligere stemt over mistillitsforslag mot en minister, men det har aldri blitt flertall for forslagene.
  • Mistillitsforslag er sjelden i Sverige, og kravet om at hele tre ministre må gå er uten sidestykke i svensk politikk.
  • I1988 presset daværende statsminister Ingvar Carlsson sin justisminister Anna-Greta Leijon til å gå av før mistillitsforslaget mot henne ble behandlet i Riksdagen.
Les også

It-skandale blir politisk drama

Svensk mandatkaos

Stefan Löfvens regjering har sittet siden 3. oktober 2014. For andre gang i historien regjerer Socialdemokraterna sammen med et annet parti, Miljöpartiet, og de er fortsatt en mindretallsregjering med bare 138 mandater i Riksdagen. Regjeringen besto ved innsettelsen av 24 statsråder, 6 av dem er fra Miljöpartiet. I Riksdagen er regjeringen avhengig av støtte fra Vänsterpartiet (21 mandater), men selv ikke det gir flertall på 175 i Riksdagen.

De borgerlige partiene i alliansen har til sammen 141 mandater. Men de ønsker ikke å samarbeide med de kontroversielle Sverigedemokratarna helt til høyre, som har 49 mandater.
Dermed er Sverigedemokratarna på vippen uansett hvem som danner regjering.

Kilder: NTB, Wikipedia, riksdagen.se.

Publisert: