Trump gir ikke opp muren

Foreløpig har det ikke blitt lagt så mye som én stein til Trumps mur langs den meksikansk-amerikanske grensen. Meksikanerne holder pusten mens Trump truer med å stenge deler av statsadministrasjonen dersom ikke Senatet gir ham penger til å starte byggingen.

Publisert: Publisert:

Hundrevis av amerikanere i Mission i Texas protesterer mot grensemuren til Trump. Mange steder er grunnen som skal brukes til et eventuelt nytt gjerde eid av private. Bildet er tatt 12. august 2017. Foto: Eric Gay / AP-foto Scanpix

  • Anne M. Sørensen
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Mexico City: Akkurat i det meksikanerne håpet at debatten om en mur mellom Mexico og USA hadde blitt nedprioritert, kom meldingen om at Trump truer med å stenge deler av statsadministrasjonen hvis ikke det amerikanske Senatet bevilger 1,6 milliarder dollar (rundt 12,5 milliarder kroner) til prosjektet.

Les også

Økning i antall migranter som dør ved USAs sørlige grense

«Tøvet»

«Igjen må vi høre på dette tøvet», sukket den meksikanske avisen Milenio. Avisen var likevel glad for at Trump tilsynelatende ikke lenger forlanger at Mexico betaler for muren, men gleden var kortvarig. Avisa hadde så vidt kommet i salg før Trump tok til Twitter:

«Med et Mexico som er et av de mest kriminelle landene i verden er vi nødt til å ha MUREN. Mexico vil refundere oss, eller på annen måte».

Faktum er imidlertid at Trump har gitt opp sine krav om at Mexico betaler for byggingen av muren etter at han tok over Det hvite hus. Presidenten har nå lovet de amerikanske skattebetalerne at de må punge ut i første omgang, men at Mexico vil bli nødt til å betale pengene tilbake i etterkant.

Reaksjonen fra Mexico kom prompte:
– Den meksikanske regjeringen har alltid vært klar på at vi ikke under noen omstendigheter vil betale for en mur eller en fysisk barriere langs den meksikanske grensen. Denne erklæringen er ikke en del av noen forhandlingsstrategi, men utelukkende et spørsmål om suverenitet og verdighet, lød det fra det meksikanske utenriksdepartementet.

Harvey-hjelp fra Mexico

I samme vending kom Mexico med et tilbud om hjelp til delstaten Texas etter stormen Harvey, «…som gode naboer bør i harde tider».

Les også

Trump til Mexicos president: Du må slutte å si at du ikke vil betale for muren

Det har enda ikke blitt lagt ned en eneste stein til muren som Trump under valgkampen hevdet var helt avgjørende for USAs nasjonale sikkerhet. Det har ikke engang blitt bestemt hvordan muren skal se ut, for departementet Homeland Security har ikke klart å oppdrive de rundt 160 millioner kronene som trengs for å få i gang anbudsrunden blant bedriftene som har meldt interesse i å utføre jobben, og prosessen har flere ganger blitt forsinket. Den siste planen går ut på at de utvalgte bedriftene skal presentere hver sin modell i løpet av september måned.

Grensevakt Eduardo Olmos spaserer nær et av grensegjerdene som allerede finnes mellom Tijuana i Mexico (i bakgrunnen) og San Diego i USA. Foto: Gregory Bull / AP-foto Scanpix

Penger til kortere mur

Til å begynne med krevde Trump rundt 28 milliarder kroner i budsjettet for 2017 og 2018, men kravet har blitt avvist av både republikanske og demokratiske lovgivere. De 12,5 milliardene Trump nå krever vil kun være nok til å bygge 118 kilometer med mur, ifølge den amerikanske regjeringens egne beregninger. Og en del av pengene skal brukes til å reparere allerede eksisterende murer i Texas og California.

Grensen mellom de to landene er 3.100 kilometer lang, og 1.046 kilometer har allerede murer eller innhegninger som har blitt bygget etter 1994. Trumps egne tjenestemenn har regnet seg fram til at det vil koste rundt 175 milliarder kroner å bygge mur langs resten av grensen. Det er et budsjett som vekker stor skepsis.

Helt urealistisk

– Det er ærlig talt ikke realistisk at den muren noensinne blir bygget, sier Vanda Felbab-Brown fra den amerikanske tankesmia Brookings Institute til det spanske nyhetsbyrået Efe.

– Jeg finner det helt usannsynlig at det er politisk vilje til å finne disse pengene i statskassa. Det er altfor mange ukjente faktorer, mener hun.

Ifølge Trump skal muren først og fremst forhindre den ulovlige innvandringen til USA. Antallet meksikanske migranter har imidlertid vært nedadgående i flere år. Til gjengjeld har antallet migranter fra Mellom-Amerika og Haiti økt, men den økte grensekontrollen på den amerikanske siden har allerede medført at migrantene slår seg ned i Mexico eller setter livet på spill ved å krysse grensen på mer øde steder hvor de ofte må vandre i 50 graders varme i flere dager. Tusenvis har mistet livet underveis.

Dette er et databilde av en type grensegjerde utarbeidet av entreprenør-selskapet Penna Group. Foto: Penne Group / AP-foto Scanpix

– Det historien i hvert fall har lært oss er at prisen for reisen stiger hver gang man bygger en slik type avsperring. Men hvis grunnene til å reise er overhengende større enn utgiften, vil migrasjonen fortsette, sier Francisco Lara-Valencia fra University of Arizona til den meksikanske avisa Reforma.

Narkotika-trafikken

Et annet argument for å bygge muren er den voldsomme transporten av narkotika som går over den meksikansk-amerikanske grensa.

Narkotikasmuglerne har imidlertid for lengst funnet alternative måter for å få sine varer over grensa. Droner er bare det seneste eksempelet på forbryternes kreativitet når det kommer til å imøtekomme den uslokkelige tørsten etter narkotiske stoffer på den andre siden av grensa.

Hver dag krysser 300.000 biler og mer enn én million mennesker denne grensen – for å arbeide, studere, handle eller bare besøke den andre siden.

Dette er en prototype på grensemuren mellom USA og Mexico, utarbeidet av firmaet Gleason Partners LLC. Det har solcellepaneler som kan forsyne lys, kameraer og grensestasjoner med elektrisitet. Foto: Gleason Partners LLC / Scanpix

Det samme gjelder 15.000 lastebiler. Trump har truet med å trekke meksikanernes visumer og øke prisen for såkalte «green cards», som gir innvandrere lovlig opphold dersom de tilfredsstiller kravene. Eksperter hevder imidlertid at dette vil ha en negativ innflytelse på den livlige økonomiske utvekslingen i grenseregionen.

USA vil lide mest

Paradoksalt nok vil det antakelig bli den amerikanske siden som vil lide mest, da San Diego i California er den eneste amerikanske byen med sterkere økonomi enn den meksikanske nabobyen Tijuana. De øvrige grensebyene, som McAllen, Brownsville, Laredo, Nogales og El Paso er alle avhengige av den meksikanske økonomien.

Omtrent halvparten av grensen mellom de to landene ligger i Texas, og stort sett all grunn der muren vil måtte bygges er privateid. Den omfatter golfbaner, orkidéplantasjer, landbruk og annen eiendom som i flere tilfeller har vært i de samme hendene siden den gang Texas var en del av Mexico.

Omtrent an tredjedel av grensen mellom de to landene har allerede en mur. De områdene som mangler er også de dyreste og vanskeligste. Foto: Edgard Garrido / Reuters Scanpix

Mange grunneiere er overhodet ikke villige til å selge, og for å bygge sin mur vil Trump bli nødt til å gjennomføre en massiv ekspropriering av grunn som blant annet tilhører hans tilhengere og velgere. Noen av grunneierne er særdeles velstående.

Trump er ikke den første presidenten som fører denne kampen. Både George W. Bush og Barack Obama forsøkte å kjøpe opp land i Rio Grande-dalen i det sørvestlige Texas. 90 av deres 400 saker er enda ikke avsluttet, ifølge det amerikanske justisdepartementet.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Haalands langspurt overskygget alt. Det gikk et gisp over fotballverdenen.

  2. Ser du hvor dette huset har en skjult oase?

  3. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  4. Mandal:

  5. Denne økten sier noe om hvorfor Jakob Ingebrigtsen er så god

  6. Trafikken går som normalt igjen på E39

  1. Amerikansk politikk
  2. Mexico
  3. Grensekontroll
  4. Homeland
  5. Narkotika