Sexovergrepene i Køln endret alt

Tysk politi hadde jernkontroll utenfor sentralstasjonen i Køln nyttårsaften 2016. De ville ikke ha noen gjentakelse av det som skjedde ett år tidligere.

Overgrepene i Köln på tampen av 2015 satte den tyske kansleren under press. Nå har Angela Merkel gjenvunnet sin styrke, men hun er helt avhengig av at asyltallene ikke øker igjen.

  • Jesper Thobo-Carlsen
    Aftenbladet/Politiken
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

FÅ OVERSIKTEN: Valget i Tyskland

Den travle plassen utenfor sentralstasjonen like ved den gamle domkirken i Köln ligner seg selv i kveldssola. Bortsett fra en liten bod som politiet har stilt opp. Foran den står to betjenter ved et kafébord og viser sin tilstedeværelse. To politibiler står stilt opp like ved dem.

Forferdelig natt

Bakgrunnen er at politiet hadde en forferdelig natt her for litt over halvannet år siden. Nærmere bestemt nyttårsaften, på terskelen til 2016. Natten var også forferdelig for hundrevis av kvinner som ble seksuelt trakassert uten at politiet var i stand til å stanse det. Og natten var heller ingen solskinnshistorie for Tysklands utlendinger og kansler Angela Merkels «Willkommenskultur».

Ifølge vitnene var de fleste gjerningsmennene arabiske eller nordafrikanske av utseende. Det var naturligvis hverken kanslerens eller de øvrige migrantenes skyld, men for de stadig flere innvandringskritikerne ble nyttårsaftenen i Köln hurtig utlagt som et gigantisk «Hva var det vi sa?».

Endret alt

Tonen i Tyskland endret seg. Regjeringspartiet CDU fortsatte sin nedtur i meningsmålingene. En meningsmåling viste for første gang et lite flertall imot den åpne tyske asylpolitikken. Andre viste fortsatt villighet til å hjelpe flyktningene, men samtidig ble det en utbredt frykt for kriminalitet og en opplevelse av at myndighetene ikke kunne klare oppgaven.

En kvinne smiler og ler når hun opplever laserinstallasjonen som var satt opp utenfor jernbanestasjonen i Køln på nyttårsaften 2017.

Mange tyskere følte seg overveldet. Tilliten til Merkel falt til under 50 prosent – vel å merke fra et meget høyt utgangspunkt. Og mens regjeringspartneren SPD sto sammen med sin regjeringsleder gjennom stormen måtte Merkel ta kritikk fra Horst Seehofer, partileder for CDUs konservative søsterparti, CSU.

Mange holdninger i Köln

Ved togstasjonen i Köln er det ulike og komplekse ettertanker å finne. Hos noen sitter frykten fortsatt i kroppen.

– Jeg har mange venninner som ikke vil være i større forsamlinger, sier 24 år gamle Jana Wippermann.

17-åringene Zoe og Louise har også blitt mer forsiktige når de er ute i gatene. Det har imidlertid ikke 24 år gamle Tamara. Hun kritiserer pressen for at de ikke rapporterte om overgrepene i første omgang.

– Den gang var flyktningene øverst på dagsorden i Tyskland. Man ønsket ikke at det skulle eksplodere. Men å tro at befolkningen ikke ville finne ut av omfanget var jo temmelig dumt, sier hun.

Tilbakeholdne medier

Både tyske medier og tyske myndigheter har tradisjon for å være tilbakeholdne når det gjelder å fremheve nasjonalitet, rase og religion i kriminalsaker, og etter hendelsen ble de beskyldt for å bevisst nedtone overgrepene for ikke å helle bensin på bålet. Politiets første melding var at nyttårsfeiringen forløp uten noen alvorlige hendelser.

5. januar 2016 ble det arrangert en demonstrasjon mot det som skjedde nyttårsaften. «Mot sexisme og mot rasisme» står det på plakaten.

Samtidig brøt det ut en voldsom debatt om muslimers kvinnesyn. Noen høyrekonservative debattører så håndteringen av Köln som et bevis på «elitens politiske korrekthet» overfor islam.

29 år gamle Marie Vörckel ser helt motsatt på det.

– Mediene kjørte saken veldig sterkt, sier den unge kvinnen som frykter at hendelsen har skapt en motvilje mot flyktninger.

Det ble ingen trakasseringer utenfor jernbanestajsonen i Køln sist nyttårsaften.

Midt på plassen står 57 år gamle Georg Clooth i sin Deutsche Bahn-uniform. Med sine 195 centimeter ruver han et hode høyere enn de fleste. Hver dag må han kaste folk toget fordi de ikke har papirer. Han ser også at noen migranter – i motsetning til mange tyskere – hjelper kvinner med bagasjen. Georg Clooth mener at Merkel ikke hadde noe annet valg enn å åpne grensene for de strandede asylsøkerne i Ungarn høsten 2015.

«Vi må si stopp nå»

På en benk foran byens berømte domkirke sitter 52 år gamle Andrea Falcone og røyker mens han venter på sin kone. Han smiler vennlig når han forteller at folk er veldig åpne i Köln. Veldig mange nasjonaliteter har funnet et sted å bo i byen. Selv har han flyttet hit fra Italia. Problemet er at man nå har blitt forsiktig når folk ligner på muslimer, sier han med en alvorlig mine.

– Min ærlige mening er at jeg ganske enkelt ville sagt stopp nå. Vi er gjester. Når jeg inviterer noen hjem, forventer jeg at de oppfører seg ordentlig, sier han.

Et par gater unna ligger kroa Gildenhaus. Her forteller den 40 år gamle servitøren Markus Werner at han tenkte det ikke var greit da han fikk høre om overgrepene. Men det skjer også overfall i andre byer, uten at det blir skapt et så stort «teater» av det, sier han.

Uenighet blant partiene

Markus Werner mener at resten av Europa har latt Angela Merkel i stikken.
– Med «vi klarer det» mente hun nok hele Europa, men hun har blitt etterlatt mutters alene, sier han.

Allerede i september 2015 innførte Tyskland, som det første landet i Schengen, grensekontroll på grensa mellom Østerrike og den tyske delstaten Bayern. Tyskland har senere forlenget denne grensekontrollen flere ganger, i likhet med blant annet Danmark, men i november er det ifølge EU-kommisjonen på tide å stanse de midlertidige grensekontrollene. Reglene skal imidlertid gjennomgå en reform, og her vil den neste tyske regjeringen spille en rolle.

Etter Köln vedtok den tyske regjeringen, anført av CDUs innenriksminister Thomas de Maizière, flere innstramminger av asylpolitikken, som ble støttet av regjeringspartneren SPD.

Stanset gjenforeninger

For eksempel fikk flyktninger med innskrenket beskyttelsesstatus suspendert mulighetene for familiegjenforening i to år. Regjeringen ville unngå en ny overbelastning av kommunene.

Ifølge tabloidavisen Bild dreier det seg om 390.000 syrere, som alle har mulighet til å søke om familiegjenforening. Det finnes imidlertid ingen offisielle tall.

Blant partiene som kanskje skal danne regjering sammen etter valget fører temaet til uenighet.

Det konservative CSU fra Bayern «garanterer» for en forlengelse av suspensjonen i sin valgkamp, mens De Grønne vil tillate flyktningene å søke om familiegjenforening allerede nå. Det liberale FDP vil at flyktninger med sekundær beskyttelse kun skal få midlertidig opphold, slik at de kan returneres når krigen er over. Angela Merkel vil på sin side ikke forholde seg til spørsmålet om en eventuell forlengelse av suspenderingen før til neste år.

Merkel vil ikke sette et øvre tak på antall flyktninger landet skal ta imot, mens CSU krever at et slikt tak må på plass. Her bruker kansleren ordet «garanti»:

– Jeg ønsker det ikke. Jeg ser det heller ikke som praktisk gjennomførbart. Garantert, sa Merkel nylig til tv-kanalen ARD, med klar adresse til CSU i Bayern.

Kamp mot Orban

Angela Merkels første håndtering av flyktningkrisen endte dårlig. Det ble demonstrert at også den tyske kanslerens makt er begrenset. I september 2015 presset Tyskland gjennom et forslag om europeisk fordeling av flyktningene i EU-rådet, til tross for motstand fra Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Romania. De første mottakslandene Italia og Hellas skulle avlastes, og det samme skulle Tyskland, hvor de fleste flyktningene til syvende og sist endte opp.

Nylig bekreftet EU-domstolen at fordelingsmekanismen er legitim, men Ungarn og Slovakia nekter fortsatt å godta forslaget. Det har ført til at Merkel har økt sitt press. Ungarns holdning er uakseptabel, og den tyske kansleren utelukker ikke at Ungarn kan bli kastet ut av EU. Emnet skal diskuteres på et rådsmøte i oktober.

Meningsmålingene tyder på at Angela Merkel vil slå motkandidaten Martin Schulz ved valget neste helg.

Ungarns høyrenasjonale og EU-kritiske statsminister, Viktor Orbán, har omvendt etterlyst EU-støtte til landets grensegjerde, som i februar 2016 bidro til å stenge den såkalte «Balkan-ruta», som førte til en markant reduksjon i antall migranter som kom seg til Tyskland. Merkel innvendte at dette bare gjorde at flyktninger og migranter strandet i Hellas.

Tyrkia-avtalen

Tyskland hadde hellet med seg i en annen plan for krisen, da EU i mars 2016 inngikk en omstridt avtale med Tyrkia. Landet forplikter seg til å ta imot migranter og hindre dem i å reise videre til EU. Til gjengjeld skal EU ta imot en migrant fra leirene i Tyrkia for hver migrant som sendes i retur til Tyrkia. EU skal også betale for driften av de tyrkiske flyktningleirene, og tilby innreisevisa til tyrkiske statsborgere.

Det førte til en markant nedgang i de livsfarlige reisene fra Tyrkia til de greske øyene. Avtalen gjelder fortsatt, selv om forholdet mellom Tyskland og Tyrkia har blitt svært anstrengt i mellomtiden. Det ser vi nærmere på senere i denne serien.

Ny rute

Da migrantene og flyktningene ikke lenger hadde mulighet til å reise fra Tyrkia til EU åpnet en ny migrantrute seg over det sentrale Middelhavet, fra Libya til Italia. EU har derfor også nylig inngått en lignende avtale med Libya, men her kritiserer FN landet for å innkvartere flyktningene under umenneskelige vilkår.

For Merkel har det fallende tyske asyltallet utvilsomt vært avgjørende for at hun har gjenvunnet mye støtte i meningsmålingene og fornyet politisk styrke både i Tyskland og i Europa, selv om hun ikke har fått i stand det solidariske fordelingssystemet hun har ønsket, og selv om problemene vil tilta igjen dersom Tyrkia eller Libya trekker seg fra avtalene. Den sosialdemokratiske visekansleren Sigmar Gabriel beskylder Merkel for å ha snudd i flyktningspørsmålet og for å i all hemmelighet glede seg over at andre nå gjør jobben for henne.

Et tegn på Merkels økte styrke kom da CSU-leder Horst Seehofer i en valgsending på tv-kanalen ARD ikke lenger insisterte på et øvre tak for antall flyktninger landet skal motta som en betingelse for å inngå i en ny regjering.

Flyktningsituasjonen og politikken i Berlin har ifølge Seehofer endret seg så mye at han erklærer seg «fornøyd». Partilederen garanterte også at situasjonen fra 2015 ikke vil gjenta seg.

Kansleren har nylig forklart at hun ikke angrer på noen av de avgjørende beslutningene som ble tatt i 2015. Som for eksempel da hun tidligere denne måneden åpnet grensen for noen tusen migranter som hadde vært strandet på togstasjonen i Budapest i flere dager. Mange av dem var på flukt fra krigen i Syria.

– Jeg ville tatt alle de viktige beslutningene på samme måte igjen, sa Angela Merkel til avisa Welt am Sonntag.

– Det var en ekstraordinær situasjon, og jeg tok min beslutning basert på hva jeg mente var riktig ut ifra et politisk og humanitært standpunkt, sa hun.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:
  1. Valget i Tyskland
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Grensekontroll
  4. Angela Merkel
  5. Tyrkia

Mest lest akkurat nå

  1. – Etter å ha kranglet, fikk jeg med meg én test

  2. Drone stengte Stavanger lufthavn to ganger

  3. Ett skisenter åpner denne helgen - flere neste helg

  4. Aldri har Norge hatt en spiller med annen hudfarge enn hvit. Nå skjer det noe.

  5. Michael Carrick forlater Manchester United – Ødegaard i hovedrollen i høydramatisk kamp

  6. Hva tåler sykehusene før Norge må stenges ned? Det er ikke korona som er den største utfordringen