3,7 millioner georgiere kan reise visumfritt til Europa

"Den siste som reiser, husk å slå av lyset," har vært en stående vits i Tbilisi den siste tiden. Men papirløse emigranter i Belgia frykter at avtalen om visumfrihet vil føre til at de blir deportert tilbake til Georgia.

– Det er bra at de papirløse georgierne i Europa nå kan få besøk av slektningene sine, sier sangerinnen Natalia Sjalikasjvili (til venstre). Hun er sammen med Louisa Kalandia (70), som er i vestlige deler av Europa for første gang.
  • Ragnar Skre
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Det lille fjellandet i Kaukasus feiret nylig i to dager med gallakonsert i sentrum av Tbilisi. Det var operamusikk og fyrverkeri ved midnatt.
Ifølge tv-kanalen Imedi var nesten alle flyavganger den morgenen fullbooket.

En av passasjerene var statsministeren som kalte det «den viktigste dagen i landets nyere historie» før han bordet flyet til Aten og videre til Brussel. Der møtte han Donald Tusk, sjefen for EUs ministerråd.

Reisen fikk store medieoppslag I Georgia, men i Belgia spør mange eksilgeorgiere seg om ikke det hele er en slags gimmick for regjeringen.

For hvem?

En av de store hemmelighetene med Georgia er nemlig det store antallet som allerede har utvandret. Så mange georgiere rømte faktisk i løpet av siste tiår at folketellingen i 2014 gjorde at befolkningstallet måtte nedjusteres med 800.000.

Nino Berikasjvili (46) (til venstre) Khvitsja Tavadse (42) og kirketjener Ioseb Mikjelidse (45) i bakgården til den georgiske kirken i Brussel.

Ingen vet eksakt hvor mange papirløse georgiske emigranter det er i Europa akkurat nå, men noe av poenget med visumavtalen med EU er at Georgia til gjengjeld skal hjelpe å få dem hjem.

I Gent, en by vest Flandern, treffer vi både lovlige og ulovlige emigranter. St. Jakobskirken er en av tre georgiske menigheter i Belgia. Stemningen der er at visumfri innreise er en gimmick fra regjeringen.

– Hva får en person som kommer her i tre måneder gjort? Ingenting. Jeg har bodd her i årevis. Hvis du virkelig vil hjelpe, bør de som allerede er her få arbeidstillatelse.

Nino Berikasjvili er skeptisk til avtalen mellom EU og Georgia. Selv har hun bodd i Belgia 18 år.

Mannen vi treffer vil ikke bli tatt bilde av eller si hva han heter. Han sier han har bodd her i åtte år uten papirer og at belgiske myndigheter har bedt ham reise. Men han kan ikke foreta seg noe fordi han er gift og har barn, og alle unntatt han har lovlig opphold. Men det vil koste 50.000 kroner i advokatutgifter å få papirene i orden, og det har han ikke råd til.

– Halvparten av alle du ser her er i samme situasjon som meg, uten papirer, legger han til og vifter i retning koldtbordet med georgiske matretter som eksilmiljøet har disket opp med inne i den belgisk-katolske kirken.

Noe av ideen med å gi visumfrihet er å stimulere forretningsfolk til å reise rundt, knytte kontakter og drive innovasjon som de kan bringe med seg til hjemlandet. Det har han ingen tro på.

– De som vil komme er forretningsfolk som allerede hadde råd til å komme.

Mange redde

Mange familier er redde nå. De tror reglene for utkastelse vil bli skjerpet samtidig med visumfri innreise. Sangerinnen Natalia Sjalikasjvili (38) sier det er bra at de papirløse nå i det minste kan få slektningene sine over på besøk, for selv kan de ikke reise ut av Schengen. Ellers er det ingen fordeler for dem, mener hun.

Det var stor feiring i Tbilisi da avtalen om visumfrihet til EU endelig kom på plass.

Louisa Kalandia (70) er et eksempel på det. Hun kom hit for bare noen dager siden for å besøke datteren, som jobber her. Det er første gang hun er i denne delen av verden.

Presten i Gent får ikke betalt. Han jobber på fabrikk resten av uken for å fø kone og fem barn.

– For landet vårt betyr åpne grenser til Europa at vi knytter oss til den europeiske familie. Gjenforener oss, vil jeg si. Vi er en del av den samme sivilisasjon. Våre unge kan komme og tilegne seg kunnskap som vil bli brukt i landet vårt, sier presten.

Men mange i den georgiske kirken er ikke bare positive til den kulturelle påvirkningen fra Europa. En av kirkegjengerne i Gent sier han håper EU ikke tvinger Georgia til å innføre homofilt ekteskap og adopsjon. Som en del av forhandlingene tvang EU landet til å skjerpe inn lovverket mot diskriminering i 2014. På grunn av en formulering om seksuell legning ble det kontroversielt, og over tid har det festet seg et inntrykk av at EU vil prøve å bryte ned tradisjonene i det tradisjonstro samfunnet.

Strenge regler

– Dette er ingen arbeidstillatelse, advarte utenriksminister Mikheil Janelidze på tv dagen før dagen. Myndighetene kjørte en massiv informasjonskampanje om hvordan de nye reglene blir.

– For å kunne ta seg jobb i Schengen er det nødvendig meg et eget visum basert på en arbeidskontrakt. Overskridelse av reglene fører til 27.000 kr i bot, deportering og fem års utestengelse fra Schengen og EU,
opplyste ministeren.

Debatten i Georgia har også dreid seg mye om hvem som får utbytte av dette. Nino Kalandadse fra forrige regjeringsparti Den nasjonale bevegelse tror at det vil bli lettere for unge å skaffe seg utdanning. Hun framhevet også at det gir folk muligheten til å reise og skaffe seg medisinsk behandling.

Foreløpig er det nesten like strengt å komme inn under de nye reglene som de gamle. Oppgaver som tidligere lå til ambassadene har nå blitt flyttet til georgisk grensepoliti, som har vært på kurs for å takle den forventede pågangen ved flyplassene. De må sjekke at alle som skal reise ut har returbillett, reiseforsikring, helseforsikring og hotellreservasjon. Det eneste man ikke trenger, i forhold til tidligere, er en grunn til å reise.

Nødbremse

Systemet bygger på erfaringene fra Balkan, der EU slo på bremsene etter eksplosjon i asylsøknader fra Serbia, Makedonia og Bosnia-Herzegovina. EU ble i desember ifjor enige om en ny «nødbrems»
som hvert enkelt land kan trekke i ved plutselig økning i grunnløse asylsøkere eller hvis samfunnssikkerheten er truet. Tyskland la fram polititall ifjor sommer som viste at i stor grad er georgisk mafia som er hjernen bak innbruddsbandene som har herjet der.

Spansk politi har og rullet opp georgiske mafiabander i senere år. Georgia slapp fri halvparten av alle fanger i 2013 i et generelt amnesti, og mange endte opp i Europa.

Gulnazi Marghiani (32) har de to sønnene med seg til søndagsskole i kjelleren av kirken i Brussel.

Basert på erfaringene med polsk og baltisk arbeidsmigrasjon er det mange som spør seg om ikke georgierne nå kan komme til å bli en ny underklasse som er villig til å gå enda lenger ned i standard og arbeidsforhold, og dermed bidra til sosial dumping.

– Vil mange georgiere dra til Europa for å jobbe svart?

– Mange vil definitivt jobbe ulovlig, men det er en del av statistikken. Jeg tror ikke det vil bli overveldende. Mange har allerede emigrert. Kanskje det blir en bølge i de første månedene, så vil alt roe seg ned, sier Ernest Petrosyan, en georgier som er nesten ferdig med mastergraden sin i europeisk økonomi ved College of Europe i Brussel.

Mest for de rike?

På samme måte som interrail for nordmenn på 70- og 80-tallet, er visumfriheten særlig myntet på at ungdom skal kunne reise fritt rundt i Europa og hente impulser, gjerne til senere studier.

Stempler i georgiske pass som beviser at innehaveren kan reise fritt til EU.

Stine Waibel som forsker på effekten av utvekslingsstudier ved Det føderale instituttet for populasjonsforskning i Wiesbaden tror det vil være den rike eliten som vil få størst utbytte, ikke den jevne georgier.

– På den annen side vet jeg ikke om arbeidsmarkedet i Georgia faktisk belønner utvekslingsstudier eller at det snarere er kjennskap til eget land og det å ha nettverk som teller mest, sier Waibel.

Dessuten kan dette fort føre til hjerneflukt, tror hun.

– På et makronivå vil utdanningsmobilitet ha skadelig effekt på opphavslandet hvis studentene ikke returnerer hjem, i følge Waibel.

Publisert: