Drama etter militær mobilisering og kuppanklager i Ukraina

Russland har mobilisert styrker ved grensene til Ukraina. Judokjemperen Vladimir Putin leter etter åpninger i en konflikt som eskalerer, og skaper frykt for en russisk invasjon.

Fredag fortalte Ukrainas president, Volodymyr Selenskij, at man hadde avdekket kupplaner mot hans styre.
  • Michael Jarlner
    Michael Jarlner
Publisert: Publisert:

Står vi overfor et snarlig forestående kupp i Ukraina? Kanskje allerede denne uka?
Forbereder Russland et militært angrep på den tidligere sovjetrepublikken, som allerede er splittet i en pro-russisk og en pro-vestlig side? En krig som kan bli utløst allerede i januar eller februar?
Kort sagt: Står Europa overfor en ny krig?
Det like korte svaret: Vi vet ikke. Men vi vet at den russisk-ukrainske konflikten er under opptrapping, og at vi derfor gjør klokt i å interessere oss for spørsmålene. Advarslene begynner å hope seg opp.
Fredag fortalte Ukrainas president, Volodymyr Selenskij, at man hadde avdekket kupplaner mot hans styre. Et kupp som skal støttes av Russland og finne sted onsdag 1. eller torsdag 2. desember.
Selenskij sa ikke at selve den russiske staten nødvendigvis var direkte involvert i kupplanene. Men Selenskij brukte også en del tid ved sin pressekonferanse til å fortelle om hvordan Russland har mobilisert militære styrker langs grensa mot Ukraina. Tidligere rapporter forteller også om hvordan pro-russiske ukrainere har fremmet russiske interesser gjennom den hemmelighetsfulle, paramilitære Wagner-organisasjonen, som ledes av en av president Putins nærmeste fortrolige.

Vladimir Putin leter etter åpninger i en konflikt som eskalerer, og skaper frykt for en russisk invasjon.

Trusselbildet

Samtidig kommer Selenskijs uttalelser om et avslørt kupp etter at Ukrainas etterretningssjef, Kyrylo Budanov, forrige helg advarte om at Russland nå har mobilisert 92 000 soldater ved grensa til Ukraina, og at det tyder på at russerne forbereder et militært angrep over nyttår.
Ifølge Budanov vil et russisk angrep dog først komme etter en rekke psykologiske operasjoner som skal undergrave Ukrainas forsvarskraft. De påståtte kupplanene mot Ukrainas pro-vestlige president Selenskij ville passe inn i et slikt trusselbilde.
– De vil skape uro gjennom protester og demonstrasjoner som skal vise at folket er imot regjeringen, sa han til det amerikanske militærtidsskriftet Military Times, og tilføyde:
– De ønsker å skape en stadig farligere og hardere situasjon i landet, for på den måten å fremkalle en situasjon hvor vi må skifte regjering. Om de ikke lykkes med det, vil de militære styrkene gjøre arbeidet.
Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg har USA tilsvarende delt etterretning og kartmateriale med sine europeiske allierte. Det skulle vise hvordan russisk militær har mobilisert styrker og artilleri som forberedelse til en rask og storstilt fremrykning mot Ukraina fra både Krim, Øst-Ukraina og Hviterussland. Hvis president Putin altså bestemmer seg for det.

Et stort hvis

Merk det hvis-et. For er det til syvende og sist i Putin-regimets interesse å invadere Ukraina og pådra seg enda mer internasjonal misnøye enn da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014?
Ifølge den britiske Russland-spesialisten og forfatteren Mark Galeotti fra Royal United Services Institute i London kan man argumentere for begge deler.
«Man kan argumentere for at Putin ønsker å unngå en krig av frykt for ytterligere å delegitimere sitt styre før valget i 2024. Men man kan også argumentere for at det er nøyaktig sånn han vil forsøke å legitimere styret sitt», skriver Galeotti i The Moscow Times.
Han utfordrer også opplysningene om den russiske mobiliseringen, og mener det ikke er så mange soldater som Ukraina hevder. Han påpeker også at den ukrainske hæren er så stor og slagkraftig at det vil ha store menneskelige omkostninger om Vladimir Putin går til angrep.
«Den militære overkommandoen (i Russland, red.anm.) kan på ingen måte være i tvil om at mange soldater vil komme hjem som krøplinger, skadde eller som ‘Frakt 200’ – som døde», skriver Galeotti.
Men saken er at det kan skje. Putins sport er som kjent ikke sjakk, men judo. Han arbeider ikke etter en strategi som ser 15 trekk fremover. Som judokjemper er Putin en opportunistisk leder, som utnytter de åpningene og mulighetene som oppstår løpende. Men nettopp derfor kan situasjonen også komme ut av kontroll.
«Dem som spekulerer i hvordan en militæraksjon vil utarte seg, skal kanskje ikke studere tidligere tilfeller som Afghanistan, Tsjekkoslovakia eller Ungarn så alt for nøye. Det gir langt mer mening å se på Syria, bortsett fra at en krig i Ukraina kanskje ikke kan begrenses i like stor grad», lyder en illevarslende analyse fra den anerkjente militæranalytikeren Dmitrij Trenin fra Carnegie-instituttet i Moskva.
«Vil president Putin ta den skjebnesvangre beslutningen?», spør Trenin.
Vi vet som sagt ikke, og gjør også klokt i å ta alle opplysninger fra området med en klype salt. Sannheten er som kjent krigens første offer, og Russland og Ukraina har i snart åtte år ført en skyggekrig i det østlige Ukraina, hvor over 13 000 har mistet livet.
Men situasjonen eskalerer, og har gjort det lenge.

Regnskapets time?

I slutten av oktober advarte Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebensja om at Ukraina hadde spilt «et veldig farlig spill» da det 26. oktober satte en tyrkiskprodusert Bayraktar T2B-drone inn mot de russiskstøttede separatister i det østlige Ukraina.
Det var den slags droner som i fjor avgjorde den 44 dager lange krigen mellom det tyrkiskstøttede Aserbajdsjan og det russiskstøttede Armenia.
Ifølge Russland var det ukrainske droneangrepet imidlertid i strid med den såkalte Minsk-fredsavtalen for Øst-Ukraina, og bidro derfor til å sette fredsavtalen i fare.
– Det kan få konsekvenser som den ukrainske siden ikke er i stand til å forestille seg, sa FN-ambassadøren til det russiske nyhetsbyrået Tass.
Måneden før var det omvendt Russland som provoserte med en slags politisk annektering, da 600 000 Donbass-ukrainere med russisk pass fikk lov til å stemme i det russiske valget. For ikke å glemme Russlands stans i eksport av kull til Ukraina.
I sommer utfordret en britisk jager russerne ved å seile tett forbi den annekterte Krim-halvøya, og ifølge Putin har amerikanske krigsfly fløyet kun to mil fra den russiske grensa. Og akkurat der treffer man det virkelige innholdet i Russlands strategiske interesser, påpeker Dmitrij Trenin.
«Nato-medlemskap eller ei – det vil være like uakseptabelt for Kreml å se Ukraina forvandlet til en amerikansk militærbase tett på Russlands grenser, som russisk militær tilstedeværelse på Cuba var for Det hvite hus for 60 år siden», skriver han.
Kanskje var det derfor at president Putin nylig snakket om nytten av å holde regionen i en «spent tilstand»: Det gjør konfliktsonen klar for enhver. Kanskje er det nok for ham, inntil videre.
Men det minner oss også om at Europa fortsatt kjemper mot ettervirkningene fra en rekke «uavsluttede regnskap» etter oppløsningen av Sovjetunionen for 30 år siden. Et av dem er Ukrainas politiske plassering mellom øst og vest, og deres rett til selv å velge.

Publisert:
  1. Ukraina
  2. Russland
  3. Vladimir Putin

Mest lest akkurat nå

  1. Rekord­smitte til tross: – Det skal mye til før vi an­befaler fritids­karantene

  2. Arbeidsulykke i Sandnes

  3. Prinsesse Ingrid Alexandra får foto av Jærkysten i myndighets­gave

  4. Har jobbet i Viking – blir ny daglig leder i Bryne

  5. Betalte 30.000 kroner for verdiløst teppe

  6. Rogalending dømt for voldtekt av barn i USA