Sju demokrater møtes i skyggen av riksretten mot Trump

Bare sju av de håpefulle demokratiske presidentkandidatene kvalifiserte seg til debatten torsdag kveld som skjer i skyggen av riksrettsdramaet i Washington.

Publisert: Publisert:

Den demokratiske presidentkandidaten Joe Biden taler til kokker og kasserere i McDonald's i Los Angeles som streiker for bedre lønn og retten til å fagorganisere seg. Foto: Foto: Ringo H.W. Chiu / AP / NTB scanpix

  • NTB

Joe Biden står foran en ny test når han møter de seks rivalene som sammen med ham kom gjennom partiets nåløye for årets siste debatt mellom de demokratiske kandidatene, som finner sted på Loyola Marymount-universitetet i Los Angeles.

Men selv de seks kan slite med å bli hørt mens riksrettsdramaet i Washington utvikler seg fra minutt til minutt.

Biden er selv en nøkkelfigur i riksrettsdramaet, siden det var han og hans sønn Hunter som president Donald Trump prøvde å presse Ukraina til å granske, noe som utløste anklagen om at presidenten misbrukte sin stilling til å fremme sitt eget kandidatur ved valget neste år.

Stadig favoritt

Til tross for sine mange tråkk i salaten, tvil om helsa og sine 77 år, samt ringvirkningene av riksrettsgranskingen, er Biden stadig favoritt til å bli Trumps motkandidat neste år.

Ifølge en måling laget av RealClearPolitics har Biden en oppslutning på 27,9 prosent blant demokratiske velgere.

Bak ham ligger Bernie Sanders med 19,7 prosent og Elizabeth Warren med 15 prosent, begge på partiets venstrefløy, og deretter Pete Buttigieg, som er homofil og, som Biden er sentrumsorientert, med 8,6 prosent.

Lenger bak er forretningsmannen Andrew Yang med 3,4 prosent, senator Amy Klobuchar med 3,2 prosent og milliardæren Tom Steyer med 1,4 prosent.

Ingen minoriteter

Påfallende er det at alle representanter for minoriteter som gikk inn i valgkampen, er falt ut. Noen har trukket seg, som Kamala Harris, mens andre ikke klarte å samle inn nok penger eller oppnå gode nok tall på meningsmålingene, som Cory Booker og Julian Castro.

Alle de tre som leder, er hvite, og alle er godt over 70 år.

I bakgrunnen kommer man heller ikke utenom kandidaturet til New Yorks tidligere borgermester, milliardæren Michael Bloomberg, som har nok penger til å finansiere sin egen valgkamp. Men selv om han har en støtte på 5,1 prosent, kom han ikke med i debatten fordi han ikke oppfyller kravet om 200.000 individuelle givere.

Biden regnes av mange som den som har størst muligheter for å utfordre Trump, også av Trump selv, hvis man skal dømme etter utpressingsforsøket mot Ukraina.

Moderate mot venstresiden

Biden er sentrumsorientert og lover å ta Amerika tilbake til det det var under Barack Obama, før den ekstreme polariseringen som USA er blitt offer for de siste årene under Trump. Han kan ta arbeiderstemmer fra Trump i viktige delstater i Midtvesten, og er også mest populær blant afroamerikanerne.

– Jeg gleder meg til å ta del i debatten for å drøfte hvordan jeg vil styrke vår fagbevegelse og bygge opp en inkluderende middelklasse, sa han onsdag.

For å dempe bekymringene folk har om eventuell helseproblemer og alder sendte han tirsdag ut en erklæring fra sin lege som gjorde det klart at han er ved god helse og fullt i stand til å utøve jobben som president.

Den mer venstreorienterte plattformen til Sanders og Warren, med helsetjenester for alle, høyere skatt på de rikeste for å redusere ulikhet og økt innsats mot klimaendringer, er svært populært blant de unge og blant kvinner, men mange frykter at det kan skremme bort sentrumsvelgere som Demokratene trenger å hente tilbake fra Trump.

78 år gamle Sanders måtte tidligere i høst ta fri fra valgkampen i noen dager på grunn av et hjerteinfarkt, men var raskt i full vigør igjen, og Warren, som er 71, er lite preget av sin alder.

Publisert: