Kaotisk boikott av Qatar utløser krise

Har russiske hackere klart å sette Saudi-Arabia og Qatar opp mot hverandre? Er fotball-VM i 2022 truet? Trump støtter gulfstatenes boikott av Qatar, men ber samtidig om forsoning.

Publisert: Publisert:

En kvinne handler i et supermarked i Qatars hovedstad Doha 7. juni. Dersom boikotten fortsetter kan landet få problemer med å importere matvarer. Foto: Naseem Zeitoon / Reuters Scanpix

  • Anders Jerichow
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Et tynt befolket, men forferdelig rikt område i Persiabukta har havnet i en vanskelig klemme.

Qatar er et av verdens rikeste samfunn, med et av verdens største gassfelt. Landet er hjemsted for USAs militære sentralkommando for Midtøsten og Sør-Asia, og base for koalisjonen mot IS-bevegelsen i Syria og Irak, med 10.000 amerikanske soldater stasjonert ved flybasen al-Udeid. Og det er her fotball-VM skal arrangeres i 2022.

For kun tre uker siden var USAs president, Donald Trump, på besøk i nabolaget, og under et toppmøte med herskerne for de arabiske kongedømmene ved Persiabukta 20–21. mai priste Trump USA og Qatars «lange vennskap». Trump gledet seg også over at de hadde snakket om qatarsk innkjøp av «masse vidunderlig militært utstyr», som The Guardian skriver.

Avtale med Trump

De andre arabiske monarkene og diktatorene i Gulfrådet (GCC) fikk på plass en avtale med Trump om et forsterket samarbeid og en felles innsats mot terror.

Nå er imidlertid GCC – den hittil best fungerende arabiske samarbeidsorganisasjonen – i ferd med å gå i grus. Og Trump risikerer hele USAs investering i Qatar ved å hevde at andre arabiske ledere peker på Qatar som en terrorsponsor. Videre hevder Trump også at de gjør det etter inspirasjon fra ham.

12. mai hadde president Donald Trump et eget møte med emiren av Qatar, sjeik Tamim Bin Hamad Al Thani, i Riyadh i Saudi Arabia. President Donald Trump har nå tilbudt seg å mekle i konflikten, og han har antydet at det kan komme i stand et slags toppmøte i Det hvite hus om krisen, i følge nyhetsbyrået AP. Foto: Evan Vucci / AP-foto Scanpix

Kaos. Politisk kaos. Kanskje også sikkerhetspolitisk kaos.

La oss ta det hele fra starten: Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Bahrain innførte mandag en politisk og handelspolitisk boikott av Qatar. De har trukket hjem sine ambassadører, og lukket luftrommene sine for fly til og fra Doha, hovedstaden i Qatar.

Stanset eksport

All eksport til landet er stanset, og Saudi-Arabia – som er det eneste landet med landegrense til Qatar – har stengt grenseovergangene. Dermed har Qatar vansker med å få importert matvarer. Landene ga også qatarske borgere i deres samfunn ett døgn til å komme seg tilbake til sitt hjemland. Senere har også Egypt, Jemens FN-anerkjente regjering og Maldivene valgt å delta i boikotten.

Egypts statlige nyhetsbyrå Mena sendte ut dette bildet 23. april i år. Det viser Egypts president Abdel-Fattah el-Sissi til venstre, sammen med kong Salam av Saudi-Arabia. Nå har el-Sissi fått med seg gulfstater i en boikott av Qatar. Foto: AP Scanpix

Men hvorfor?

Saudi-Arabias utenriksminister Adel al-Jubeir har overfor al-Jazeera gitt tre motiver for boikotten: Saudi-Arabia – og de andre deltakerne i boikotten – ønsker at Qatar stopper sin «støtte til ekstremistiske grupper», at de stanser «sine fiendtlige medier» og dropper sin «innblanding i andre lands interne anliggender».

Anklager Qatar

Saudi-Arabia anklager Qatar for å støtte terrororganisasjoner. Under toppmøtet med Trump for tre uker siden var det slett ikke en del av dagsordenen. Nå er anklagen så sterk at den altså har ført til at Saudi-Arabia, De forente arabiske emiratene og Bahrain har lagt GCC-samarbeidet til side og innledet en boikott av landet.

Og Trump har lagt hele sin og USAs vekt bak den saudi-ledede kampanjen mot Qatar.

– Det er godt å se at besøket i Saudi-Arabia (og møtet, red.anm.) med kongen og 50 land allerede har ført til handling, skrev Trump på Twitter.
– De sa de ville anlegge en hard linje imot finansiering av ekstremister, og alle henviste til Qatar. Kanskje vil dette være begynnelsen på slutten for terrorens redsler, fortsatte Trump.

Emiren i Qatar, sjeik Hamad bin Khalifa al-Thani, til venstre, er her sammen med Hamas sin statsminister Ismail Haniyeh på Gazastripen i 2012. Qatar hare investert sterkt på Gazastripen, men støtten til Hamas er en viktig årsak til at andre gulfstater nå kjører en hard linje mot Qatar. Foto: Mohammed Salem / AP-foto Scanpix

Voldsomme konsekvenser

Ingen av dem sier hva de vet om Qatar i dag som de ikke visste ved toppmøtet for tre uker siden. Men dersom krisen for lov til å fortsette kan det føre til voldsomme konsekvenser:

Det vil bli vanskelig for USA å lede operasjonen mot IS fra Qatar.

Det vil være vanskelig for USA å opprettholde sin base og regionale kommando i en stat som anklages for terrorstøtte.

Det vil bli vanskelig for Qatar å huse amerikanske statsborgere.

Det vil bli nødvendig for Qatar å finne en annen handelspartner for å kunne importere mat og andre varer. Iran har allerede tilbudt seg å levere alt Qatar måtte trenge.

Det kan føre til at olje- og gassprisene synker, til skade for økonomien i oljelandene ved Persiabukta.

Det vil påvirke flytrafikken mellom Europa og Sørøst-Asia.

Til slutt kan det også ende opp med å få store konsekvenser for fotball-VM i 2022. Ønsker FIFA å avholde VM i en stat som anklages for terrorstøtte, og kan deltakere og publikum i det hele tatt komme seg inn i landet under en boikott?

Krisen vil ikke nødvendigvis eksplodere så voldsomt, men muligheten er der.

Kvinner i Istanbul i Tyrkia viser sin støtte til Qatar med flagg fra Tyrkia og Qatar under en demonstrasjon 7. juni. Foto: Murad Sezer / Reuters Scanpix


To GCC-land har valgt å ikke delta i boikotten – sultanatet Oman og emiratet Kuwait, som i stedet har gitt seg i kast med å innta en meglende rolle.
Og etter at Trump hadde tvitret sin støtte til Saudi-Arabias boikott mandag, gikk Det hvite hus tirsdag ut med en melding hvor Trump oppfordrer gulfstatene til «enhet i kampen mot ekstremisme».

Qatars emir, Sheikh Tmaim Bin Hamad al-Thani, avviser at landet hans har støttet terror.

Hacking av Qatar

Det hele startet muligens ved en misforståelse etter et hackerangrep mot Qatar. CNN skriver at hackere angrep Qatars offisielle nyhetsbyrå 23. mai, og at de klarte å snike inn en falsk nyhetshistorie inn i nyhetsbyråets systemer. Den falske nyhetshistorien hevdet at Qatars hersker hadde kommet med vennlige bemerkninger om Iran og Israel, og at han hadde et problematisk forhold til Saudi-Arabia.

Qatars utenriksminister, Sheikh Mohammed Bin Abdulrahman al-Thani, bekrefter overfor CNN at hackingen har forekommet og at falske nyhetshistorier derfor kom i omløp.

Minst to andre anklager mot Qatar står imidlertid tilbake.

Den ene anklagen, detaljert beskrevet av Financial Times, handler om at Qatar skal ha betalt opp mot en milliard dollar – tilsvarende omtrent 8,5 milliarder norske kroner – for å få løslatt et større qatarsk jaktlag som hadde blitt kidnappet i Irak. Den gigantiske formuen skal angivelig ha blitt utbetalt til en gren av al-Qaida og til iranske agenter. Saudi-Arabia og andre monarkier krever at disse iranske agentene forlater Irak.

Den andre anklagen handler om nyhetsstasjonen al-Jazeera, som har sitt hovedkontor i Qatars hovedstad. Saudi-Arabia har tidligere krevd at al-Jazeera legges ned eller legges under sensur.

De forente arabiske emirater har nettopp vist hvordan den slags kan ordnes ved å gjøre det straffbart for medier å uttrykke sympati med Qatar.

Krisen avverges?

Om internasjonale hackere har brukt det qatarske nyhetsbyrået til å sette Saudi-Arabia og Qatar opp mot hverandre kan avsløringen gjøre det lettere å overkomme krisen.

Anklagene om støtte til terror blir det imidlertid vanskeligere å løsrive seg fra. På den andre siden har Qatar allerede kommet sine kritikere i møte ved å utvise representanter for Det muslimske brorskap og den palestinske Hamas-bevegelsen fra Doha.

Under det hele ligger det imidlertid en saudisk kritikk av Qatar for samarbeid med Iran. De to landene – Qatar og Iran – deler verdens største gassfelt i Persiabukta uten noen som helst problemer. Emiratene har på forhånd sikret at det ikke kommer i spill eller svekker muligheten for forsoning. Emiratene har, boikott eller ei, unnlatt å stanse bruken av en qatarsk rørledning fra gassfelter og inn til et utskipningsanlegg i Emiratene.
Og fotball-VM? Det er først i 2022.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Folk på byen har allerede endret drikkevaner

  2. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  3. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  4. Leteaksjon etter mann (63)

  5. Mann koronasmittet i Sola

  6. Koronaens klasseskiller

  1. Saudi-Arabia
  2. Qatar
  3. De forente arabiske emirater
  4. Midtøsten