På Island gjør de CO₂ om til krystaller og stein

Effektive metoder for oppbevaring av CO₂ er akkurat det kloden har bruk for om vi skal holde den globale oppvarminga under to grader. Den islandske metoden kan også brukes andre steder i verden.

Sandra Ó. Snæbjörnsdóttir fra Universitetet i Reykjavik viser fram et eksempel på stein skapt av CO₂.
  • Helene Navne
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Islendingene har klart å få til noe som høres helt utrolig ut: de gjør CO₂ om til steiner som minner om diamanter.

– Ja, det får vi til! Men jeg kan ikke love deg diamanter helt med det samme, gliser Sigurður Reynir Gíslason, professor i geokjemi ved institutt for geologi på Islands Universitet.

Ser mot Island

Den islandske omgjøringen av CO₂ til stein har vekket internasjonal oppmerksomhet. Ifølge blant annet det internasjonale energiagenturet IEA er lagring av CO₂ helt nødvendig for å nå målene i Paris-avtalen og dermed holde den globale oppvarmingen under to grader. Alle foregående forsøk på lagring av CO₂ har strandet som følge av for lav effektivitet eller for høye omkostninger – eller begge deler. Derfor har en rekke klimaforskere vendt blikket mot et kraftverk på sagaøya, hvor man har funnet en sikrere og billigere lagringsmetode som er basert på måten naturen selv behandler CO₂.

Mye røyk

Kraftverket Hellisheidi ligger omtrent 45 minutter med bil fra Reykjavik, og stikker frem fra snøen i en sky av damp som nesten skjuler de lave byggene. På fjellsidene og langs sletta går det mørke rør som slanger gjennom det hvite landskapet.

Kjemiingeniør Edda Aradóttir er Reykjavik Energys prosjektleder på stedet, og iført en selvlysende gul frakk vinker hun fra kraftverkets inngangsport. Vi må ha på oss hjelmer før hun kan vise oss rundt.

Bilen er en firehjulstrekker, men kjører seg likevel fast i snøen på veien til ett av stedene hvor karbondioksid pumpes ned i jorda. Vi må ut og dytte bilen. Det er en sterk lukt av svovel på stedet – i grunn ikke ulik lukten fra råtne egg og kloakk. En kraftig bekk snor seg under snøen et par meter foran oss, og jorda under snøen gir etter. Innen vi klarer å få firehjulstrekkeren i bevegelse igjen har den laget et stort krater i snøen. Vi må gå det siste stykket til det kuppelformede huset som huser pumpeinstallasjonen.

Varme og varmtvann

Hellisheidi-verket leverer varme og varmt vann med lett svovellukt til hele Reykjavik-området, og er et av verdens største kraftverk basert på energi fra jordas indre. Det har langt lavere utslipp av CO₂ enn kraftverk basert på fossile brennstoff. Kraftverket har imidlertid turbiner og aldre installasjoner som ikke kan kjøre på varmen fra jorda.

Ved kraftverket er det installert et gassraffineri som skiller ut CO₂.
– I gassraffineriet får karbondioksidet det man kan kalle et kaldt brusebad, sier Edda Aradóttir.

Etter å ha blitt oppløst i vannet blir karbondioksid sendt gjennom rør ut til borehullene som er ved de kuppelformede husene rundt om i området.
– Der pumpes det hele 1,5 – 2 kilometer ned i jorda, hvor det blir tatt opp i bergarten basalt, forklarer hun, og peker på de tykke rørene.

En slags kullsyre

På spørsmål om hvordan hun vet hva som skjer halvannen til to kilometer ned i bakken svarer hun at Reykjavik Energy og forskerne har tatt prøver som viser at det karboniserte vannet – som professor Gíslason kaller «en slags kullsyre» – blir til krystaller i den vulkanske bergarten basaltstein.
– Det er den mest stabile formen CO₂ kan ta – bortsett fra diamanter da, skyter Gíslason inn.

Ved konvensjonell CO₂-oppbevaring, hvor CO₂ blir pumpet ned som gass, tar omdannelsen til krystaller flere millioner år. Forskerne visste godt at de kunne få fortgang i prosessen, men ble veldig positivt overrasket over hvor fort det faktisk gikk: Under Hellisheidi ble 95 prosent av CO₂-en i pilotprosjektet tatt opp i basaltsteinene på under to år.

Imponerer forskerne

Det var denne dokumentasjonen som i fjor bidro til å overbevise det vitenskapelige magasinet Science og andre toneangivende vitenskapelige medier om effektiviteten i metoden. Utover Islands Universitet deltar også Columbia University i New York og University of Southampton i Storbritannia i forskningen.

Også forskere som ikke deltar i prosjektet er imponert:
– Det er en spennende demonstrasjon av en ny måte å oppbevare CO₂ på en sikker måte, sier Stuart Haszeldine, professor i CO₂-lagring ved University of Edinburgh i Skottland.

– Den kjemiske reaksjonen mellom CO₂ oppløst i vann og basaltstein på Island vil låse CO₂ inne i hundretusenvis av år inn i fremtiden.

Fprsøk i stor skala

Reykjavik Energy kjører nå et forsøk i stor skala, hvor 16.000 tonn CO₂ årlig blir sendt ned i undergrunnen som «kullsyre».
– Og de foreløpige resultatene tyder på at det tas opp i basalten enda raskere enn i pilotprosjektet fordi vi pumper det dypere ned i jorda, hvor varmen gir prosessen ytterligere fart, sier Edda Aradóttir.

Vi sitter nå i kraftverkets kafé, som har blitt innlemmet i mange Island-turisters Golden Circle-tur, hvor hovedattraksjonene ellers er geysirer og fossen Gullfoss. Edda Aradóttir har en kasse med steinprøver, og her kan man tydelig se de små krystallene – det tidligere karbondioksidet – som har fylt hullene i basalten.

Vann, basalt og CO₂-skatt

Teknikken har fått navnet «CarbFix», og i og med at Reykjavik Energy ikke har patentert teknikken kan andre virksomheter og land fritt ta den i bruk.
Teknikken har imidlertid tre utfordringer:

Først og fremst behøves det rikelige mengder vann. 25.000 tonn vann for hvert tonn CO₂, for å være helt presis. Det er ikke noe problem på Hellisheidi, hvor man har rikelig tilgang på varmt vann fra jordas indre, men det kan være et problem om man skal ta i bruk teknikken andre steder i verden. Dette problemet kan imidlertid løses ved å legge kraftverk ved kysten, ettersom saltvann også fint kan benyttes i prosessen.

Vulkansk jord

Den andre utfordringen er at bergarten basalt ikke er like utbredt i andre land som på Island, hvor det utgjør omtrent 90 prosent av det vulkanske jordsmonnet. Det er imidlertid to andre områder med mye basalt hvor det også er store mengder CO₂ å lagre: India og USA.

Den siste og største hindringen er imidlertid det faktum at metoden ikke vil gi overskudd før det koster mer å slippe ut CO₂.

Med henvisning til Paris-avtalen jobber EU, Canada og en rekke andre land for øyeblikket med en CO₂-skatt som mer realistisk avspeiler klimagassens skader. Det vil være et viktig insentiv som i lengden vil gjøre det dyrere å slippe ut CO₂ enn å lagre det.

– Vi er overbeviste om at metoden vil bli veldig verdifull med tiden – selv uten diamanter, Sier Sigurður Reynir Gíslason.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:
  1. Island
  2. Global oppvarming
  3. Geologi

Mest lest akkurat nå

  1. – Ikke folkeavstemning i Forsand

  2. 46-åring omkom i klem­ulykke på Moi – navnet er frigitt

  3. Er det penger å spare på å senke tempe­raturen om natten? Ikke gjør denne varme­pumpe-tabben

  4. Test-kapasiteten kan trappes opp på få dager i Stavanger og Sandnes

  5. Rassikring i Suldal starter neste år

  6. Aslak tjener 450 millioner på salg av mølle