Gambling, gjeld og det store comebacket

Etter et tiår med spektakulære oppkjøp gikk Donald Trumps kasinoer konkurs på begynnelsen av 1990-tallet. Men ikke Trump selv. En stor del av hans gambling ble gjort med andres penger.

Det ble et spektakulært show da Donald Trump i april 1990 åpnet sitt Trump Taj Mahal Casino Resort i Atlantic City. Bak ham sees det 42 etasjer høye hotellet. Foto: Charles Rex Arbogast / Reuters Scanpix

  • Jesper Thobo-Carlsen
Publisert: Publisert:

SERIE - DEL 4 AV 5

Hvis man betrakter mennesker som enten vinnere eller tapere ligner Atlantic City den ekte varen.

På New Jerseys kyst, sør for New York, lokker kasinoene med drømmen om glamour og den store gevinsten. De bøyde ryggene foran de enarmede bandittene og de trøstesløse rekkene av pantelånere bak den slitte strandpromenaden vitner om at det er langt flere tapere enn vinnere. På slutten av 1970-tallet rettet Donald Trump sitt blikk mot byen. Han har alltid beskrevet seg selv som en vinner, og etter eget utsagn har han aldri gamblet. Han ville være «huset».

Donald Trump og kjæresten Marla Maples så boksekampen mellom Evander Holyfield og George Foreman på Trump Plaza i Atlantic City den 19. april 1991. Foto: Reuters - Scanpix

HELE SERIEN:

Les også

DEL 1: Den lille «kongen» lærer å bli en «killer»

For den voldsomme gutten Donald Trump var familien en slagmark hvor det gjaldt å vinne. Det gjorde han.
Les også

DEL 2: Donald Trump erobrer Manhattan

Som ung flyttet entreprenøren til Manhattan og fikk hjelp av en brutal ny mentor, en kvinnelig «killer» og en oppdiktet…
Les også

DEL 3: Donald Trump og alle kvinnene

Trump har hatt mange vakre kvinner i sitt liv. Problemet, sier han, er at han sammenlikner dem med sin fantastiske…
Les også

DEl 4: Gambling, gjeld og det store comebacket

Etter et tiår med spektakulære oppkjøp gikk Donald Trumps kasinoer konkurs på begynnelsen av 1990-tallet.
Les også

DEL 5: Trump og idéen om den sterke lederen

Allerede for 30 år siden sa Trump at kun «den rette mannen» kunne redde USA fra en nært forestående katastrofe.

Hasardspill

For den suksessrike eiendomsmogulen bydde imidlertid offensiven i Atlantic City på sine egne former for hasardspill. Han hadde først og fremst bruk for et stort lån for å bryte gjennom på det allerede konkurransemettede kasinomarkedet, og i tillegg måtte han forsere mafiaens innblanding i byens hjørnesteinsbedrifter.

Brukte mellommenn

I 1981 ville Trump sette i gang byggingen av Trump Plaza Hotel and Casino på strandpromenaden, og ifølge flere medier fra den gang kom han raskt i kontakt med Kenneth Shapiro og Danny Sullivan. Ifølge rettsvesenet jobbet Shapiro for mafiabossen Nicademo «Little Nicky» Scarfo, mens den mafiatilknyttede fagforeningslederen Danny Sullivan var informant for FBI. Sullivan og Shapiro kontrollerte en tomt Trump hadde bruk for, og han leide den av dem.

Under høringen i 1982 som skulle avgjøre om Donald Trump kunne få kasinolisens beskrev Trump de to som «velansette» menn i Atlantic City. Myndighetene krevde imidlertid at han kuttet båndene til Shapiro og Sullivan, og han endte dermed opp med å kjøpe tomta fra dem.

Donald Trump fikk besøk på yachten sin av omtrent halvparten av USAs delstats-misser i september 1988. Foto: Jack Kanthal / Reuters Scanpix


Mange år senere innrømmet Trump overfor forfatteren Timothy O’Brien at Shapiro og Sullivan var «tough guys». Trump kjente til ryktet om at Sullivan skulle ha vært mannen som drepte den berømte fagforeningslederen Jimmy Hoffa i 1975. I de tidlige årene av Atlantic Citys gambling-rush var det imidlertid uunngåelig å komme i kontakt med lovens skyggeside, og Trump brukte mellommenn når han forhandlet med dem, sa Trump ifølge O’Briens bok, TrumpNation: The Art of Being the Donald. Ifølge Los Angeles Times forhindret imidlertid ikke det at Trump senere ansatte Danny Sullivan til å forhandle med arbeiderne da han bygget Grand Hyatt Hotel på Manhattan.

Gjennom en mellommann kjøpte Trump også en annen tomt fra gangsterne Salvatore Testa og Frank Narducci jr. Han skulle bruke tomta til parkeringsplass. Ifølge noen medier betalte han det dobbelte av markedsverdien. Salvatore Testa var sønn av en annen mafiaboss, Philip «The Chicken Man» Testa, som Bruce Springsteen-fans kanskje kjenner igjen fra låta «Atlantic City».

Mafia-sement

Det var ikke første gang Donald Trump manøvrerte i mafiaens farvann. Organisert kriminalitet var også en integrert del av New Yorks byggebransje på 70- og 80-tallet. Trump Plaza ble ifølge offentlige dokumenter bygget med sement levert av S&A Concrete Co., som var delvis eid av mafiabossen Anthony «Fat Tony» Salerno, som senere sto anklaget for utpressing og byggesvindel. Donald Trump og Salerno hadde begge Roy Cohn som advokat, og ifølge forfatteren Wayne Barrett fungerte Cohn som Trumps «bro til mafiaen».

Trump forteller på en pressekonferanse i New York City i februar 1988 at han året etter skal åpne sitt Trump Taj Mahal Resort Casino in Atlantic City, New Jersey. Foto: David Cantor / TT / NTB Scanpix

Selv om Donald Trumps forretninger med lyssky typer er kjent har imidlertid hverken gravende journalister eller etterforskere vært i stand til å finne en rykende pistol. Donald Trump har aldri vært siktet eller dømt for skittent spill. Trump selv hevder han er helt ren.

En rapport fra 1990 fra New York State Organized Crime Task Force konkluderte med at byggebransjen i New York rett og slett hadde lært seg å leve sammen med mafiaen.

«Kanskje ble de som har sterke moralske innsigelser drevet ut av bransjen for lenge siden. Det vil ha vært vanskelig for dem å overleve», konkluderte rapporten.

Trump på storhandel

I begynnelsen av 1980-tallet hadde Donald Trump fortsatt hodet over vann. Han var i gang med en voldsom utvidelse av sitt imperium. Med en innsprøyting av penger fra investorer som lot seg tiltrekke av hans navn, aggressive rykte og suksess i New York samlet han en gruppe kasinoer i Atlantic City. Samtidig kjøpte han luftfartsselskapet Eastern Air Lines Shuttle – som ble omdøpt til Trump Shuttle – og Plaza Hotel i New York. Han investerte også i det amerikanske fotballaget New Jersey Generals.

Donald Trump hadde sikret seg enorme honorarer for å drive kasinoene. Dersom det gikk galt ville det meste av gjelden ramme andre enn ham. Og det var nettopp det som skjedde på begynnelsen av 90-tallet. Plutselig sviktet konjunkturene Trump, og skriveriene om fiasko traff tydeligvis et ømt punkt. Trump – som ifølge forfatteren Michael D’Antonio mottar en stor bunke avisutklipp om seg selv hver morgen – kjempet med nebb og klør.

Trump Taj Mahal

Før Trump Taj Mahal skulle åpne i 1990 inviterte Trump den respekterte analytikeren Marvin Roffman til Atlantic City. Samme dag som han skulle ankomme hadde imidlertid Roffman fortalt avisa Wall Street Journal at kasinoet nok ville få et stort overskudd i begynnelsen på grunn av all den gratis reklamen Trump hadde fått, men at den trenden raskt ville snu til underskudd. Han mente at markedet rett og slett ikke var til stede.

Da Marvin Roffman dukket opp til avtalen med Trump ble han kastet på dør av Trumps lillebror, Robert, med skjellsordene haglende etter ham. Trump skrev samme dag til Roffmans sjef og truet med et større søksmål dersom analytikeren ikke unnskyldte på stedet eller ble sparket. Roffmans sjef la seg langflat, og Marvin Roffman skrev motvillig under på et brev som hyllet åpningen av hotellet som den «største og mest suksessrike» i byens historie. Kort etter angret han, og ble sparket. Trump kalte ham «en middelmådig mann uten talent».

Allerede i januar året etter gikk Trump Taj Mahal, som hadde kostet nesten en milliard dollar, ad undas, slik Roffman hadde forutsett. Roffman saksøkte Donald Trump og vant saken.

Konkurs

Trumps kasinoselskaper fikk kreditorene til å skrive ned gjelden igjen og igjen, og det sørget for at hele imperiet hans ikke ble dratt ned i dragsuget. Trumps far fant en smart måte å låne sønnen penger på. Han kjøpte kasinosjetonger for 3,5 millioner dollar (rundt 30 millioner kroner i dagens verdi), og unngikk dermed å havne i køen av kreditorer. I et tiår hvor kasinoer generelt hadde gode tider hadde det selverklærte forretningsesset Donald Trump underskudd i år etter år, ifølge The New York Times. Til slutt erklærte kasinoene seg konkurs på rekke og rad. The New York Times har gjort et regnestykke som viser at aksje- og obligasjonsholdernes tap ble på mer enn 1,5 milliarder dollar (omtrent 12,8 milliarder kroner i dagens verdi).

Ifølge Gwenda Blair, som har skrevet portrettboka The Trumps: Three Generations That Built an Empire, var Trumps storinnkjøp på 80-tallet ett eneste stort ego-rush.

– På slutten av 80-tallet var han skyldig omtrent en milliard dollar, og opplevde sin første konkurs. I den perioden kjøpte han et luftfartsselskap, tre kasinoer, ett hotell, et amerikansk fotballag og verdens sjette største yacht. Han sa til sine advokater at det ikke var viktig at forretningene gikk med overskudd. Idéen var å få så mye oppmerksomhet som mulig og bygge opp en merkevare og idéen om å være et ikon på suksess, sier Gwenda Blair til Politiken.

I 2003 gjorde en finansiell omstrukturering at Donald Trump mistet aksjemajoriteten i kasino-driften i Atlantic City. Bildet er tatt lørdag 26. juli 2003. Foto: Mary Godleski / Reuters Scanpix

Den som ler sist, ler best

Når Donald Trump i dag ser tilbake på bedriftene i Atlantic City nevner han ikke kreditorenes tap og de mange som mistet jobbene sine eller ikke ble betalt for sitt arbeid. Det var hans selskaper, og ikke ham personlig, som gikk konkurs. Han presenterer Atlantic City som en personlig suksesshistorie.
– De pengene jeg tok med meg derfra var utrolige, sa han i fjor sommer til The New York Times.
Kort etter kunne man kanskje også tilføye USAs skattevesen til listen over tapere i Trumps kasinoeventyr. I fjor høst avslørte nemlig New York Times at Donald Trump registrerte et tap på hele 916 millioner dollar (7,8 milliarder kroner) på sitt skatteoppgjør i 1995. Et tap som han ifølge avisen har kunnet bruke til å unngå å betale inntektsskatt i opp til 18 år.

Selvmål

I 2005 vurderte Donald Trump selv at han var god for opp mot seks milliarder dollar (omtrent 51 milliarder kroner). Formuen var – slik den alltid har vært – en viktig del av hans suksessfortelling. Da Timothy O’Brien utga boka TrumpNation og siterte kilder på at Donald Trump ikke var god for mer enn 250 millioner dollar (2,1 milliarder kroner), reagerte Trump emd en typisk voldsom armbevegelse: Han krevde erstatning på fem milliarder dollar (42,5 milliarder kroner), men denne gangen fikk han ikke sin vilje.
O’Brien og hans forlag kalte inn Donald Trump som vitne, og i to lange dager måtte han nå svare på hvordan hans mange offentlige påstander passet med virkeligheten. Eller rettere sagt: hvordan de ikke passet.
Ifølge avisa Washington Post begynte avhøret med at O’Briens advokat ga Donald Trump et ark og ba ham lese hva som sto på det.
«Peter, du er en ordentlig taper», sto det på arket.

Arket hadde Trump sendt til en journalist som hadde skrevet at eiendomsmogulen eide en «liten» andel av et eiendomsprosjekt.
«Er 50 prosent lite?», fortsatte Trump å lese opp.
Advokaten spurte så Trump om han eide 50 prosent eller 30 prosent av eiendomsprosjektet.

– Jeg eier 30 prosent, svarte han ifølge Washington Posts referat.
Donald Trump forklarte at han synes at hans 30 prosent tilsvarte mye mer, fordi han ikke hadde lagt kontanter på bordet.

Kostbart foredrag

I et annet eksempel hadde Trump hevdet å ha blitt betalt en million dollar (omtrent 8,5 millioner kroner) for å holde et foredrag. Riktignok kun 400,000 dollar i kontanter, men det viste seg at Trump hadde anslått den personlige reklameverdien og tatt det med i regnestykket.

Og slik fortsatte det. Advokatene konfronterte Trump med dokumenter som indikerte at hans samlede verdi var langt mindre enn de seks milliarder dollarene han selv hevdet. Trump svarte at hans samlede verdi også var en følelsessak som var knyttet til hvor mye han selv og andre i øyeblikket følte at hans merkevare var verdt.

Avhøret utstilte noen av Trumps overdrivelser og usannheter som utaktiske og lette å motbevise. Andre uttalelser hadde kanskje blitt levert i god tro. Likevel er det et uttrykk for at Donald Trump reelt ser sin verden mer positivt enn andre, og det er kanskje en del av hans appell.

Dommeren avviste Trumps søksmål mot O’Brien, men eiendomsmogulen var på vei mot ny suksess.

Comebacket

Gradvis lykkes den ukuelige Trump i å gjenoppbygge og rekonstruere sitt forretningsimperium, og det viste seg at merkevaren «Trump» ikke hadde tatt noen stor skade. Navnet sto for en særlig erkeamerikansk luksus og kunne leies ut for store penger i hele verden. Andre steder kjøpte Donald Trump selv opp.

I et oppgjør fra august i fjor fra hjemmesiden Investopedia besto hans golfportefølje av 17 eiendommer med prestisjefylte golfbaner. Han driver hoteller i hele verden, et modellbyrå, en parfyme og langt, langt mer. Og alt er brennmerket med Trumps navn. Det var imidlertid seersuksessen med realityserien The Apprentice som virkelig ga ham et bredt comeback i USA. Det var muligens denne serien som ga ham troen på at han også kunne erobre den politiske verden. Det ser vi nærmere på i morgen.

I dag er Donald Trump god for 3,6 milliarder dollar (omtrent 30 milliarder kroner) ifølge Forbes’ liste over rikmenn og –kvinner. Selv hevder Trump han er god for langt mer. Uansett tilfelle har nedturen på 1990-tallet for lengst blitt en del av Donald Trumps store comeback-fortelling.

I Bruce Springsteens sørgmodige sang «Atlantic City» fra 1982 synger fortelleren om å ha gjeld «som ingen ærlig mann kan betale». I Atlantic City er det bare «vinnere og tapere», og det gjelder å ikke havne på feil side av streken, synger Bruce Springsteen.

Det unngikk altså Donald Trump.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Mest lest

  1. Viking-keeper tar en pause: – Jeg har kjent på det en stund

  2. Fra juni kan du fly til København fra Sola

  3. Kjent veteranfly kan lande på Sola likevel - med hjelp av hundekjører

  4. Da han nektet å jobbe gratis under koronakrisen, ble hotelldirektøren sint. Samtalen ble tatt opp på mobilen

  1. Donald Trump
  2. 80-tallet
  3. Mafia