Nesten alle i Nederland er for dødshjelp

I Nederland er nesten alle for dødshjelp. Selv legen som fronter motstanden, kan ikke utelukke at han en dag vil hjelpe en pasient å dø.

Religiøse grupper protesterte utenfor det nederlandske parlamentet i Haag i april 2001, da de folkevalgte vedtok å gjøre dødshjelp lovlig på spesielle vilkår. Ti år seinere tror ikke engang motstanderne at det er realistisk å snu. Foto: SERGE LIGTENBERG

  • Ingeborg Eliassen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

AMSTERDAM/UTRECHT: — Jeg har vært lege i over 20 år og har aldri hatt en pasient som jeg har vurdert å hjelpe til å dø. Men heller ikke jeg har alle svarene. Det kan tenkes situasjoner som er så vanskelige for en pasient at jeg ville ha utført dødshjelp, sier Paul Lieverse.

Les også

Enke fortsetter mannens kamp for aktiv dødshjelp

Han er anestesilege og smertespesialist i Rotterdam, på et av landets største kreftsentre. Dessuten leder han den lille legeforeningen Christian Medical Fellowship. Organisasjonen er mot dødshjelp og dermed en kjerringa mot strømmen i den nederlandske dødshjelp-debatten.

Bred støtte til liberal lov

Ti år etter at dødshjelp ble lovlig i Nederland, er nesten alle nederlendere – 95 prosent av befolkningen generelt og 86,5 prosent av legene – i større eller mindre grad tilhengere av lovverket.

Av 136.000 mennesker som døde i Nederland i 2010, fikk rundt 4000 hjelp av en lege til å dø. De aller fleste var kreftpasienter i siste stadium, og personen som ga dem en dødelig injeksjon hjemme, var fastlegen. Dødshjelp-forkjempere jobber for å gjøre eutanasi mulig for flere grupper mennesker i nye livssituasjoner.

Norge: Flertall for

I de fleste andre land i Europa er eutanasi (fra gresk, "god" og "død") forbudt. Men både i Norge og i andre land er opinionen mer liberal enn lovverket. Undersøkelser viser at mellom 55 og 70 prosent av den norske befolkningen ønsker at dødshjelp skal bli tillatt under visse omstendigheter. Blant leger og helsepersonell er motstanden desto mer massiv. — Vi er klart imot, sa leder for Den norske legeforening, Trond Markestad, tidligere i år.

Motstander: Folk føler plikt

I Nederland er dødshjelp blitt noe folk føler de har rett til, mener smertelege Paul Lieverse, som snakker med mange pasienter om døden. - Noen tror også at de har en slags plikt til å snakke med legen sin om det. Noen opplever sosialt press, i tillegg til det de leser og hører om temaet, sier han.

Leger hater å utføre dødshjelp, påpeker Eric van Wijlick, ekspert på dødshjelp i KNMG, den nederlandske legeforeningen. - Det er tungt for pasienter å be legen sin om å ta livet av seg, og disse sakene gjør dype inntrykk på legene, sier han. Legeforeningen støtter dagens lovverk. - Vi er ikke for dødshjelp. Men vi ser at det kan være riktig i gitte tilfeller, sier van Wijlick.

Gjør slutten best mulig

Smertelege Paul Lieverse ser det som sin oppgave å tilby pasienten lindrende pleie heller enn dødshjelp på slutten. I tilbud om pleie ligger det også håp, mener han.

— Det er ikke lett å vite at man kommer til å dø – om noen måneder eller om et år. Men særlig mennesker som vet at resten av livet deres er kort, trenger å vite hvordan de kan gjøre tiden de har igjen, best mulig, sier Lieverse.

Prøver ikke å endre loven

På smerteklinikken møter pasientene folk som er eksperter på å lindre smerte slik at man "ikke bare tenker på hvordan man skal komme gjennom dagen", som Lieverse sier. For noen er det viktig å få smertelindring nok til å være i stand til å delta på store hendelser i familien, ifølge legen. For andre kan det gi glede å få sitte en halv time hver dag på en benk ved havet, høre bølgebrus og kjenne lukten av sjø.

— Mange føler seg som en byrde for andre. Men vi understreker at de har samme verdi som menneske, uansett hvor syke de er, sier Lieverse.

Heller ikke Christian Medical Fellowship jobber for å endre lovverket som tillater dødshjelp. - Det er ikke realistisk. De fleste nederlendere føler det må være slik. Blant leger er situasjonen annerledes. Men de av oss som er imot, blir ikke sitert i offentligheten særlig ofte, sier Paul Lieverse.

Hva mener du om dødshjelp?

20120830DEH9866_Euthansia Debate in Holland_Photo by MICHAEL HUGHES-EUP-BERLIN.COM.jpg

Werenfried Griffioen, 61, redaktør av katolsk kirkemagasin, Utrecht:— Generelt er jeg imot, men jeg kan se enkelte situasjoner der jeg er for: Hvis man er uhelbredelig syk, nær slutten og ønsker å dø. Jeg kan heller ikke helt utelukke at jeg vil ønske det for meg selv en gang.

20120830DEH9848_Euthansia Debate in Holland_Photo by MICHAEL HUGHES-EUP-BERLIN.COM.jpg

Evelien van den Yssel, 28, frisør, Utrecht:— Jeg synes det er bra, for da slipper folk som har det vondt, å lide. Jeg kjenner ingen som har bedt om dødshjelp. Men jeg kan godt tenke meg at jeg en gang vil ønske dødshjelp selv.

20120828DEH9546_Euthansia Debate in Holland_Photo by MICHAEL HUGHES-EUP-BERLIN.COM.jpg

Dylan Bergen, 24, student, Amsterdam:— Jeg er for dagens lovverk. Virkelig syke mennesker bør få bestemme selv om de vil leve. Kravet om at minst to leger skal konsulteres, er en garanti mot at noen blir presset.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Etterlyser ungdommer med hette­genser etter forsøk på innbrudd

  2. Slangen lå og lurte bak ripsbærbusken på Vaulen

  3. 23-åringen fra Tananger har høyde­skrekk. Nå skal hun stupe under OL fra 10 meter

  4. På visningen gikk folk i kø, og budrunden tok av: – Det vi likte her, var at alt så autentisk ut

  5. «Alle» ønsket ham – har bestemt seg for ny klubb

  6. – Det er ingen ubety­delig gruppe som dis­krim­ineres når det gjelder til­gang til våre restauranter