Ekspert: - Nord-Korea er den svake, USA er aggressoren

La oss snu litt på det: Et ganske lite og fattig land, Nord-Korea, trues av verdens mektigste militærmakt, USA. Sistnevnte har tidligere invadert Irak, Libya og Afghanistan fordi de ikke likte regimene der. Akkurat som de ikke liker regimet i Nord-Korea.

Sør-Koreas forsvarsdepartement publiserte dette bildet 4. september i år. Det viser en av landets langtrekkende ballistiske missiler, skutt ut fra et ikke-identifisert sted i Sør-Korea.
  • Tor Dagfinn Dommersnes
    Tor Dagfinn Dommersnes
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

– Ja, USA har et mye større ansvar for det som skjer i Korea enn vi får inntrykk av i media. Sett fra nord er det USA og Sør-Korea som er den aggressive og farlige, og som bryter avtaler. To ganger i året har USA og Sør-Korea enorme militærøvelser like ved grensen til Nord-Korea. I Pyongyang spør de seg selv hver gang: - Er det denne øvelsen som blir til krig?

Geir Helgesen, direktør ved Nordisk institutt for Asiastudier ved Universitet i København mener Vestens bilde av Korea-konflikten er ensidig.

Direktør Geir Helgesen ved Nordisk institutt for Asia-studier ved Universitet i København.

Var bannlyst i Nord-Korea

Helgesen er en av Nordens fremste Korea-kjennere. Med base i København er han mye brukt som ekspert både av nordiske regjeringer og internasjonale organisasjoner. Han har vært mange ganger på Korea-halvøya, mest i sør. I 17 år var han bannlyst fra Nord-Korea, men i 2004 fikk han beskjed om at han igjen var velkommen i landet.

Les også

Korea: - La oss gjenforenes! (Men først må dere bli som oss...)

– De forsto etterhvert at jeg ikke er en fiende, sier Helgesen til Aftenbladet.

La oss gå rett på sak: - Skal vi være redde for krig nå?

– Nei, jeg mener ikke det er realistisk å se for seg en krig på den koreanske halvøya nå, sier Helgesen. - Jeg har god kontakt med mange kolleger i Sør-Korea, og de sitter ikke i kjelleren og frykter bomber. De har jo opplevd dette så mange ganger før. Selv om det er krise nå, og selv om Nord-Korea har større militær slagkraft nå enn for ti år siden, er det i prinsippet akkurat det samme spillet som tidligere. Jeg tror partene også denne gangen til slutt vil finne sammen igjen.

– Er det Nord-Koreas strategi å skremme mest mulig for å komme i en bedre forhandlingsposisjon internasjonalt?

Sørkoreanske krigsskip som deltar på den store militærøvelsen utenfor kysten. Øvelsen handler om krig med Nord-Korea.

– Ja, på en måte kan du si det. Men ikke bare det. Husk at Nord-Korea er et lite og fattig land blant rike og mektige, fiendtlige stater. Hvis de ikke foretar seg noe, er det ingen som er interessert i å snakke med dem.

Sette seg i respekt

Ifølge Helgesen er Nord-Korea nødt til å sette seg i respekt hos USA, vise at de kan forsvare seg med alle midler om nødvendig.

– Det er viktig å se situasjonen fra deres side. USA og Sør-Korea har noen enorme militærøvelser to ganger i året. Hver eneste gang er Nord-Korea i full krigsberedskap. USA sier at dette er defensive øvelser og bare trening. Men selve øvelsene handler alltid om å føre krig mot Nord-Korea, det legger ingen skjul på. USA har også øvelser i Europa og andre land, men det er bare småtteri i forhold til de virkelig svære øvelsene i Sør-Korea.

– Er det et mål for Nord-Korea også å fjerne de internasjonale handels-sanksjonene og få økt handel?

– Jeg er usikker, de sier ikke det selv. Samtidig sa Kim Jung un da han ble innsatt i desember 2011 at målet hans var å skape et bedre samfunn i Nord-Korea, og gi folket et bedre liv. Men han sa også at når USA står like utenfor døren vår, så må vi bruke mye penger til å forsvare oss.

Sterke militært

Nord-Korea har en voldsom militær styrke til å være et land med ca 25 millioner innbyggere. Landet har en svær hær, et stort flyvåpen, den største ubåtflåten i verden. Samtidig har landet atomvåpen, kjemiske våpen, og trolig også biologiske våpen.

Nord-Koreas leder Kim Jung un ruster opp for å sette seg i respekt hos USA.

– Kim Jung un har foreløpig fått rett. USA har ikke angrepet dem, og årsaken er i følge ham at de har atomvåpen.

– Tror du det er riktig?

– Nei, jeg tror de tar feil, på grunn av Kina. Kina har gjentatte ganger uttalt at de ikke vil akseptere en invasjon av Nord-Korea. De to landene har i prinsippet det samme kommunistiske styringsettet selv om det er lysår mellom praktiseringen. Men viktigst er det at Kina opplever en slik invasjon som et stor sikkerhetsrisiko.

Hvorfor akkurat USA?

– Hvorfor er USA hovedfienden til Nord-Korea?

– Koreakrigen spiller en veldig stor rolle. Men også Japans kolonisering av Korea i årene mellom 1910 og 1945 er et åpent sår. Husk at det fortsatt er et dårlig forhold mellom Japan og Sør–Korea på grunn av dette, men selvsagt enda verre mellom Nord-Korea og Japan. USA er dypt engasjert militært både i Japan og Sør-Korea, med ca 30.000 soldater plassert der.

Det er også slik at USAs president George W. Bush nevnte tre land da han definerte «ondskapens akse» i en tale i januar 2002. Det var Iran, Irak og Nord-Korea.

Både Nord.Korea og Sør-Korea bruker enorme summer på militæret. Her sørkoreanske K-1 tanks under en øvelse i Paju nå i september.

Helgesen har et ferskt eksempel på at Pyongyang har et poeng.

– For noen uker siden sa Nord-Korea at de ville sende tre-fire missiler i retning Guam, øya der USA har flere store militærbaser. Missilene skulle ikke treffe selve Guam, men lande i havet noen kilometer unna. Reaksjonene fra Vesten var svært sterke, og også Russland og Kina reagerte negativt. Dermed ombestemte faktisk Kim Jung un seg, han kansellerte utskytingene.

USA nektet

I følge Helgesen spurte så Kina om USA kunne redusere den enorme militærøvelsen som var planlagt fordi man i Nord-Korea var nervøse for øvelsen.

– Men USA nektet tvert. Øvelsen var planlagt i lang tid, og skulle gjennomføres. Da kan Nord-Korea, med rette, spørre hvorfor de skal gi etter for internasjonalt press så lenge USA turer fram slik, sier Helgesen.

Et annet eksempel er da Russland og Kina etablerte diplomatiske forbindelser med Sør-Korea i 1991. Samtidig forventet de at USA skulle etablere diplomatiske forbindelser med Nord-Korea. Det hadde skapt en bedre politisk klima, med mer samarbeid og kontakt. Men USA gjorde aldri noe forsøk på å få i stand en slik kontakt.

Hvem svikter?

Ifølge Helgesen har folk flest dårlig hukommelse. Derfor er det lett for USA å stadig skylde på Nord-Korea, å påstå at det er umulig å stole på regimet der, og at de alltid vil forsøke å lure Vesten.

Et konkret eksempel på det motsatte er en avtale fra 1990-tallet. Nord-Korea avtalte med USA å stenge sin tungtvanns-reaktor som produserte masse strøm og erstatte den med en lettvanns-reaktor der avfallet ikke kan brukes til å framstille atomvåpen.

– Nord-Korea skulle få én million liter råolje som kompensasjon. Men selv om Nord-Korea stengte kraftverket og bygget et svært kaianlegg for å ta imot oljen, så kom den aldri, sier Helgesen. - Kongressen i USA sa nei. Nord-Korea satt igjen med svarteper, og kunne med full rett kritisere USA for å bryte løftet sitt.

Ikke noe opprør?

Nord-Korea er et kommunistisk diktatur uten ytringsfrihet, og med en leder som tilsynelatende dreper sine egne slektninger hvis det passer ham. Levestandarden er lav, ensrettingen er enorm, isolasjonen nesten total. For oss i Vesten er det komisk å se tusenvis av nordkoreanere som danser i folkedrakter og hyller sin store leder Kim Jung un.

Nordkoreanske soldater hyller landet og lederen sin under et arrangement i Pyongyang i august.

-Hvorfor blir det ikke et internt opprør i Nord-Korea? Hvorfor krever ikke folk demokrati og medbestemmelse?

– Sett herfra er det kanskje merkelig, men slett ikke hvis man setter seg inn i deres situasjon. For det første så handler hele ideologien i landet, den kalles «juche», om å stole på seg selv og sin egen styrke. Dessuten har folket en voldsom nasjonal stolthet. Isolasjonen gjør også at folk flest ikke får impulser utenfra. Erfaringsgrunnlaget deres handler derfor fortsatt om tiden med japansk kolonistyre i årene 1910 til 1945, og folket har det jo bedre i dag.

Når nordkoreansk statsfjernsyn viser nyheter fra utlandet dreier det seg oftest om naturkatastrofer, skogbranner og blodige opptøyer.

«Ja, vi har visse problemer her også, men se til utlandet!»

Den voldsomme dyrkingen av en leder kjenner vi igjen fra andre land i Øst-Asia. I Kina under Mao, i Japan under keiserdyrkelsen, i Kambodsja og Thailand.

Bedre materielt

Nordkoreanere har dessuten fått det bedre.

– En viss grad av markedsøkonomi er tillatt. Folk kan dyrke grønnsaker og selge på markedet, mindre privateide butikker finnes, det er mulig å få kjøpt sin egen leilighet. Nordkoreanere jeg har kontakt med har til og med kjøpt plass på private skoler til barna sine fordi den offentlige skolen er for dårlig og for indoktrinerende.

– Men dette er vel en typisk utvikling mot en middelklasse som snart vil kreve medbestemmelse og demokrati?

– Det vil ta mange år. Se til Kina. En viktig årsak er at vestlige menneskers trang til individualitet, ha egne meninger og framheve sin egen person ikke finnes i Øst-Asia. Jeg kjenner menn som snakker om «vår kone» når han omtaler kona. «Jasså, hvem deler du henne med, da?» spør jeg. Da er svaret at folk i Korea alltid tenker på seg selv om del av en familie, en bedrift, et universitet. Jeg-dyrkingen er en vestlig sykdom, sier de til meg.

Dette er én årsak til at Helgesen ikke tror på noe vestlig demokrati i Nord-Korea.

– Det vil ta svært lang tid. Jeg tror ikke på noe demokrati i vår forstand de første 50 til 100 årene.

Publisert:
  1. Nord-Korea
  2. Sør-Korea
  3. Pyongyang
  4. Kina
  5. Japan

Mest lest akkurat nå

  1. Viking sikret nytt cupgull etter straffedrama - keeperhelten hylles: – Hun elsker det

  2. FHI ønsker å stoppe omikronutbrudd i Norge før jul

  3. Julekort er en egen greie. Et år dro familien til Ikea for å ta bilde i julepysjamas i soveromsavdelingen

  4. Trafikkuhell på Solasplitten

  5. Helsearbeider forsøkt voldtatt på jobb

  6. Tore Renberg har fått korona: Utsetter turné