EU finner nytt fotfeste i motstanden mot Trump 

Europeiske ledere er mer selvsikre enn på lenge. Men under overflaten går splittelsen fortsatt dypt. 

Publisert: Publisert:

Tysklands statsminister Angela Merkel på vei til et formøte foran EU-toppmøtet i Brussel torsdag. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB scanpix 

  • NTB
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

EUs president Donald Tusk var sjeldent oppstemt da han torsdag ønsket velkommen til toppmøte i Brussel. Andre land ser nå på EU som et eksempel til etterfølgelse, mente han.

– Jeg har aldri før hatt en så sterk tro på at tingene går i riktig retning, sa Tusk.

– Vi bør fortsatt være ekstremt varsomme med optimismen vår. Men vi har likevel god grunn til å snakke om den.

Positiv utvikling

Ifølge Tusk peker pilene i riktig retning på flere områder. Samtlige medlemsland i EU er nå i økonomisk vekst. Arbeidsløsheten faller. EUs innbyggere sier i meningsmålinger at de er mer positive til samarbeidet.

Samtidig har EU-skeptiske politikere gått på sviende nederlag i Nederland, Frankrike og Storbritannia, mens proeuropeiske politikere har vunnet fram.

– Men vi kan ikke bli selvtilfredse eller naive, advarer Tusk.

Han trekker fram terror, innvandring og globalisering som tre viktige spørsmål som bekymrer europeere, og der EU må bli bedre.

Anti-Trump

Én av faktorene som tilsynelatende har gjort det lettere for EUs medlemsland å finne felles grunn, er USAs president Donald Trump.

I slutterklæringen fra toppmøtet er det ventet at de europeiske stats- og regjeringssjefene vil markere kraftig motstand mot Trumps politiske linje.

Det gjelder ikke minst handelspolitikken, der Trump har skapt stor bekymring i Europa med sin motstand mot internasjonale handelsavtaler.

I et utkast til slutterklæringen lover EU-toppene å kjempe for et "åpent og regelbasert multilateralt handelssystem" og for å "holde markedene åpne og bekjempe proteksjonisme".

Støtter Parisavtalen

I utkastet gir stats- og regjeringssjefene også uttrykk for sterk støtte til Parisavtalen, som Trump vil trekke USA ut av.

"Avtalen forblir en hjørnestein i den globale innsatsen mot klimaendringer, og den kan ikke reforhandles", heter det i utkastet.

I tillegg legger EU-toppene fram en rekke tiltak for å styrke forsvarssamarbeidet i EU, noe som anses som nødvendig i en situasjon der USA ikke lenger anses som en like sterk garantist for Europas sikkerhet.

Erklæringene hadde trolig vært helt overflødige om det ikke var for den usikkerheten Trump har skapt om nettopp disse spørsmålene.

På leirføtter

Samtidig er advarslene hyppige om at optimismen og samholdet står på leirføtter.

Svært vanskelige forhandlinger med Storbritannia om brexit er nettopp satt i gang. Prosessen kommer til å rive og slite i EU de nærmeste månedene og årene.

Asylpolitikken skaper dyp splittelse, og medlemslandene står bom fast i forhandlingene om en reform av asylsystemet.

I tillegg er det uenighet om handelspolitikken, der det ventet at Frankrikes nye president Emmanuel Macron vil presse på for å få innført tiltak som av nordeuropeiske land oppfattes som lett proteksjonistiske.

Kontroversielle tiltak

Ett forslag er at EU skal innføre en kontroll av utenlandske oppkjøp og investeringer.

– Forslaget er gjenkjennelig fra Macrons valgkamp, bemerker en EU-diplomat.

Bakteppet er spesielt kinesiske investeringer, som blant annet har skapt bekymring i Tyskland.

Det er også ventet at EU-toppene vil ta til orde for en gjennomgang av reglene for straffetoll. Men tiltakene må balanseres nøye, advarer en diplomat fra et annet EU-land.

– Når vi snakker om frihandel, må vi vise at vi mener det. Vi kan ikke la kravene om rettferdig handel og antidumpingtiltak bli en unnskyldning for proteksjonisme.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  2. Har mest sannsynleg blitt smitta her i regionen

  3. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  4. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  5. Kjørte i 145 km/t i 80-sonen

  6. – For farlig å dykke i elva, håper på lavere vannstand

  1. EU
  2. Storbritannia
  3. Brexit
  4. Donald Trump
  5. Donald Tusk