Kinesiske medier lovpriser Liu Xiaobos behandling

USA og flere andre vestlige land krever på sin side at den kinesiske regjeringen gir Liu Xiaobos kone lov til å forlate Kina.

Liu Xiaobo døde torsdag av leverkreft på et sykehus i byen Shenyang nordøst i Kina. Dermed mistet landet en av sine største skikkelser i kampen for demokrati.
  • Claus Blok Thomsen
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Mens vestlige regjeringsledere og demokratiforkjempere oppfatter den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobos død som et symbol på en stadig mer brutal undertrykkelse i Kina, har kinesiske medier en helt annen oppfatning.

Liu Xiaobo døde torsdag av leverkreft på et sykehus i byen Shenyang nordøst i Kina. Dermed mistet landet en av sine største skikkelser i kampen for demokrati.

De to store avisene China Daily og Folkets Dagblad, som begge kontrolleres av Det kinesiske kommunistiske parti, publiserte fredag i sine engelskspråklige nettutgaver svært like artikler som fastslår at personalet på sykehuset hvor Liu Xiaobo var innlagt gjorde alt for å redde livet hans. Artiklene framhever at leger fra USA og Tyskland hadde blitt invitert til Kina for å bistå i behandlingen.

– De amerikanske og tyske ekspertene snakket med store ord om sykehusets arbeid, og var av den oppfatning at pasienten hadde mottatt kvalitetsbehandling, sier en lege fra sykehuset i Shenyang til China Daily.

Liu Xiaobo fikk i 2010 Nobels fredspris, men det var ikke mulig for ham å dra til Oslo for å motta prisen, siden han året før ble idømt 11 års fengsel for å oppfordre den kinesiske ledelsen til å innføre demokratiske reformer.

Menneskerettighetsaktivister har beskyldt den kinesiske regjeringen for å ha hatt et ønske om å la Liu Xiaobo dø, fordi han først for omtrent en måned siden ble overført fra fengselet hvor han sonet dommen sin, til sykehuset i Shenyang. På det tidspunktet hadde leverkreften spredd seg såpass mye at livet hans ikke sto til å redde.

Denne anklagen avviste imidlertid den kinesiske avisen The Global Times fredag i sin leder. Avisen er ofte et talerør for den mest nasjonalistiske fløyen i Det kinesiske kommunistparti. Lederen fastslår at mens kinesiske leger jobbet med å gi Liu Xiaobo best mulig behandling, brukte «vestlige krefter» sykdommen hans til å diskutere menneskerettigheter.

– Forstyrrelser utenfra var helt klart ikke til noen hjelp i behandlingen av Liu. Det er innlysende at en kritisk syk pasient ikke skal kjenne til stridighetene som foregår rundt ham, siden det kan føre til en emosjonell overbelastning, men Vesten var ikke villig til å bekymre seg om tilstanden hans, står det i lederen, som fortsetter:

– Lius siste dager ble politisert av utenlandske krefter. De brukte Lius sykdom som et redskap til å styrke deres eget image og demonisere Kina.

Kinesisk taushet

Den kinesiske regjeringen har forholdt seg taus om behandlingen av Liu Xiaobo, og internt i Kina har kinesiskspråklige aviser ifølge den britiske nyhetskanalen BBC unnlatt å dekke saken overhodet.

Samtidig har kinesiske myndigheter blokkert for all omtale av Liu Xiaobo på sosiale medier, noe som mange ifølge BBC har forsøkt å omgå ved blant annet å bruke emojis som viser stearinlys.

De siste par årene har Kinas president, Xi Jinping, forsøkt å lansere Kina som et land som er åpent for frihandel og globalisering, men Liu Xiaobos død har nok en gang fått diskusjonen om den kinesiske regjeringens undertrykkelse av menneskerettigheter til å blusse opp.

Nobelkomiteen fastslo allerede få timer etter meldingen om Liu Xiaobos død at Beijing bærer et tungt ansvar, mens vennen og aktivisten Wu Yangwei, som også er kjent under kallenavnet Ye Du, i en telefonsamtale med nyhetsbyrået AP sa at den eneste måten man kan slå seg til ro med Liu Xiaobos død på er «å jobbe enda hardere for å holde innflytelsen hans i live».

Liu Xiaobo ga få uker før sin død uttrykk for at han ønsket å komme til utlandet for å få behandling, noe kinesiske myndigheter avviste.

I en uttalelse like etter meldingen om hans død krevde Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel et svar fra Kina på om Liu Xiaobos kreftsykdom kunne ha blitt oppdaget tidligere.

LES OGSÅ:

Kona syk av sorg

Hans død får samtidig en lang rekke vestlige land – deriblant USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland – til å reise krav om at Liu Xiaobos kone, Liu Xia, får lov til å reise ut av Kina.

– Jeg oppfordrer den kinesiske regjeringen til å frigi Liu Xia fra husarrest og tillate henne å forlate Kina, sa den amerikanske utenriksministeren Rex Tillerson i en uttalelse torsdag.

Kinesiske myndigheter har aldri tiltalt henne for noen forbrytelse, men på grunn av Liu Xiaobos menneskerettighetsarbeid har hun vært under konstant overvåkning og i praksis vært i en slags husarrest i parets hjem i Beijing. Ifølge venner og bekjente har isolasjonen og behandlingen av hennes mann tæret mye på henne.

– Liu Xia har lidd et nærmest fysisk og mentalt sammenbrudd. Faren hennes døde i fjor, etterfulgt av hennes mor. Nå har hun mistet sitt livs kjærlighet. Gud, hun må være den mest fortvilte personen i hele verden, sier aktivisten og vennen Hu Jia til den britiske avisen The Guardian.

Vestlig taushet

Liu Xiaobos død reiser samtidig spørsmålet om vestlige land har blitt for føyelige for Kina.

Da Liu Xiaobo hadde fått Nobelprisen skjøv Kina Norge ut i kulden, før det tok seks år å gjenoppta politiske relasjoner, noe som bare kunne la seg gjøre fordi den norske regjeringen – i hvert fall i umiddelbar framtid – lovet ikke å kritisere Kinas brudd på menneskerettighetene.

Torsdag fikk dette Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, til å komme med hard kritikk.

– Det er trist og opprørende at representanter for den frie verden, som selv setter demokrati og menneskerettigheter høyt, er mindre villige til å stå opp for disse rettighetene når det gjelder andre, sa hun ifølge AP.

Kritikken støttes av magasinet The Economist i en leder i fredagens nettutgave, hvor magasinet poengterer at det blant vestlige ledere er lett å overdrive Kinas muligheter til å hevne seg.

Samtidig påpeker The Economist at et avgjørende prinsipp står på spill.

– De siste årene har det vært mye debatt i Kina om hvorvidt verdier er universelle eller kulturelt betingede. Å forholde seg taus om Liu Xiaobo signaliserte at Vesten i det stille er enig med herr Xi – at det ikke finnes noen overordnede verdier, står det i lederen, med henvisning til Kinas president, Xi Jinping.

Publisert: