Norges bidrag til Donald Trump: 470.000 jobber i USA

I det politiske hjertet av USA legger Børge Brende (H) torsdag fram Norges bidrag til Donald Trump: Nesten en halv million amerikanske arbeidsplasser. Dette kommer svært beleilig, ifølge ambassaden.

Utenriksminister Børge Brende (t.v.) legger torsdag fram Norges nye trumfkort i forholdet til USA. Norge bidrar med nesten en halv million amerikanske arbeidsplasser, ifølge ny rapport. Her fra et tidligere USA-besøk sammen med blant andre Erna Solberg (H).
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Utenriksdepartementet avslo mandag morgen Aftenbladets henvendelse om kommentarer fra utenriksminister Børge Brende (H) eller andre i politisk ledelse om den forestående storlanseringen i Washington av følgende hovedpoeng:

Norske bedrifters tilstedeværelse i og eksport av varer og tjenester til USA, samt oljefondets investeringer i USA, bidrar til om lag 470.000 amerikanske arbeidsplasser.

PDF: Norges presentasjon

Dette kommer fram i en rapport som ambassaden i Washington har ferdigstilt om hvilket økonomisk fotavtrykk Norge har i USA.

Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Innovasjon Norge, de norsk-amerikanske handelskamrene (NACC) og det norsk-amerikanske rådet for forsvarsindustri (NADIC).

Dette framgår av dokumentasjon Aftenbladet har fått innsyn i.

(OBS! Artikkelen er oppdatert 28.02.2017 med blant annet uttalelser fra Brende).

Donald Trump vil torsdag få vite at Norge bidrar til nesten en halv million amerikanske arbeidsplasser.

Ambassaden: – Svært beleilig

Den norske ambassaden legger ikke skjul på hvor godt tidspunkt dette kommer på:

«I lys av den negative oppmerksomheten internasjonal handel har fått i USA den siste tiden, og den påtroppende administrasjonens fokus på å skape arbeidsplasser, kommer rapporten og budskapet svært beleilig», skriver ambassaden i en epost.

– Rapporten legges frem i forbindelse med mitt besøk i USA. Dette er et viktig tidspunkt å bidra med denne typen informasjon inn i det amerikansk systemet, skriver Brende i en epost til Aftenbladet.

Trump ønsker en mer proteksjonistisk politikk. Det kan påvirke norske interesser, men omfang og konsekvenser er uklare.

Utenriksdepartementet skrev blant annet dette i statsbudsjettforslaget for 2017:

«De proteksjonistiske strømningene som går over USA og Europa i dag, er faresignaler som må tas på alvor. De er uttrykk for at ikke alle nyter samme gevinst av globaliseringen som vi gjør i Norge. Slike utfordringer må møtes med andre virkemidler enn proteksjonistiske tiltak.»

Presidenten har ytret skepsis mot mange av USAs handelsavtaler og signalisert at han vil foretrekke tosidige, bilaterale avtaler, i stedet for multinasjonale, regionale ordninger.

Trumps grunnholdning er at handelsavtaler som TTP og TTIP koster USA arbeidsplasser.

I januar beordret Trump skroting av frihandelsavtalen TPP (mellom tolv stater rundt Stillehavet). Trump-administrasjonen har angrepet TTIP (transatlantisk frihandelsavtale som USA og EU forhandler om) og nærmest erklært den død.

Det stilles spørsmålstegn rundt Trumps forhold til Verdens handelsorganisasjon (WTO) og hva Trump-administrasjonen vil foreta seg rundt frihandelsavtalen Nafta (mellom USA, Canada og Mexico) samt økt toll på eksport til USA og skattelette på eksportinntekter for amerikanske eksportører.

Forholdet til Kina er betent, og Norge er blant landene som må finne seg i Trumps kostbare krav om at andre medlemsland enn USA må bruke mer penger på NATO.

Slipper rapporten i Kongressen

Utenriksminister Brende besøker Washington D.C fra 28. februar til 2. mars.

– Dette er en viktig rapport som viser det store omfanget av det økonomiske samarbeidet mellom Norge og USA. Norsk og amerikansk næringsliv er svært godt integrert og har utviklet et tett samarbeid over mange år, skriver utenriksministeren i en epost til Aftenbladet.

– Det vi ønsker med å legge frem en slik rapport, er å vise hvor tett sammenvevd norsk og amerikansk økonomi er. Dette dreier seg ikke bare om investeringer og handel, men om arbeidsplasser i både USA og Norge, uttaler han.

– Norge har spisskompetanse innen en rekke fagfelt og dette skaper arbeidsplasser både i Norge og i de landene hvor norsk næringsliv er engasjert, avslutter han.

Rapporten skal lanseres av Brende og kongressrepresentant Martha McSally torsdag i Kongressen.

Under oppholdet møter Brende utenriksminister Rex Tillerson og andre medarbeidere i Trumps administrasjon.

Han vil også møte sentrale medlemmer av Senatet, blant andre lederen av utenrikskomiteen, senator Bob Corker, og lederen av forsvarskomiteen, senator John McCain, opplyser UD.

– Mine møter i Washington vil gi gode muligheter til å utdype samarbeidet med USA om regionale og globale spørsmål. Jeg er opptatt av at vi har en bred kontaktflate med den nye amerikanske administrasjonen og det politiske USA, sier Brende i pressemeldingen.

Statsråden lot seg intervjue av Dagens Næringsliv. Avisen skriver at 390.000 av arbeidsplassene tilskrives investeringer til Oljefondet.

– Rapportens viktigste poeng at den tilbakeviser myten om at norske bedrifter stjeler arbeidsplasser fra amerikanere - snarere tvert imot. Særlig er dette tilfelle i forsvarssektoren som Innovasjon Norge Washington D.C. er fokusert på, der samarbeid, gjensidig utveksling og langtidsperspektiv som regel er et krav når man etablerer business i USA, skriver forsvarsindustriråd Einar Irgens Gustavson i Innovasjon Norge i en epost til Aftenbladet.

Børge Brende (H) ville ikke la seg intervjue av Aftenbladet før torsdag. Dagens Næringsliv publiserte intervju med Brende mandag etter at Aftenbladet publiserte sin sak.

Ekspert: – Klart dette er viktig

– Dette er viktige tall å få fram, og det er viktig generelt for forholdet mellom Norge og USA, sier Arne Melchior, seniorforsker og leder for forskningsgruppen for internasjonal økonomi ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Han fikk en orientering om rapporten i møte med blant andre UD for en tid tilbake, men tar forbehold om at han ikke har sett rapporten.

NUPI omtalte i fjor at det i snitt var 18.158 arbeidsplasser i perioden 2008–2014 i norsk-kontrollerte virksomheter i USA.

At Brende nå kan slå i bordet med nærmere en halv million arbeidsplasser, er noe helt annet.

Naturligvis er regnemåten og definisjonen i regnestykkene ikke sammenlignbare. Oljefondet står for mesteparten av arbeidsplassene i rapporten.

– Meg bekjent er dette den mest omfattende og detaljerte kartleggingen av ringvirkninger i USA, sier Melchior.

– Denne studien vil være et nytt og viktig bidrag til å kartlegge omfanget av Norges bidrag til amerikanske arbeidsplasser. Spesielt viktig er dette når det er et så ensidig søkelys i USA på handelsbalansen, sier han.

– Dette må sees på som en del av å styrke koblingen og det økonomiske samarbeidet mellom Norge og USA, sier Melchior, som tror rapporten ville ha blitt utarbeidet uavhengig av presidentvalget i USA.

– Dette vil være en viktig dimensjon i debatten om amerikansk handelspolitikk, og rapporten kan være et konstruktivt bidrag for å belyse ulike koblinger, sier seniorforskeren.

– Kan 470.000 arbeidsplasser smigre Trump og hans administrasjon?

– Klart det er et viktig argument på vektskålen. Klart det spiller en rolle. Det er viktig for selskap som eksempelvis Norwegian, som jeg forstår at har fått de nødvendige tillatelsene fra amerikanske myndigheter. Da kan Norwegian ekspandere, og dette med selskapets arbeidsplasser i USA har i denne sammenheng vært viktig.

– En god start på et første stevnemøte?

– Det er viktig uansett å markere betydningen av økonomisk samarbeid. Da vil dette være et konstruktivt innspill, sier Melchior.

Tror jobbtallene er enda større

Sveinung Fjose, partner og daglig leder av Menon, har en fortid i UD og har ekspertise blant annet på næringsøkonomi, internasjonal økonomi og ringvirkningsanalyser.

– Jeg har sett tallene, og de er solide. Det er gjort en grundig kartlegging, og det er hvert fall ikke optimistiske anslag, heller konservative, sier han.

– Dette viser jo hvilken unike posisjon Norge har med Oljefondet og hvordan vår finansielle styrke gir seg utslag også i det amerikanske jobbmarkedet. Det er unikt.

– Biter dette på Trump?

– Jeg vil tro at den amerikanske administrasjonen vil legge merke til såpass gode tall som dette, sier Fjose.

– Dette passer veldig bra. Med tanke på Trump-administrasjonen og Trumps uforutsigbare og uklare linje, har Norge og alle andre land interesse av å bruke alle kontakter, møteplasser og samarbeidsmuligheter for å skape kontaktpunkter med Trump-administrasjonen, sier Civita-rådgiver Eirik Løkke.

– Uavhengig av om Trump deltar eller ei, er dette en bra måte å markedsføre Norge på i USA.

– Tror du på tallene?

– Jeg har ingen grunn til å tvile på tallene. De hører ikke urimelige ut. At Brende deltar på dette, illustrerer hvor viktig dette er for Norge, sier Løkke.

– Dette er alvor

Som et apropos til debatten om Trumps forhold til internasjonale frihandelsavtaler, minner Melchior om at salg fra filialer i utlandet er større og viktigere enn handel over grensene.

– En viktig del av norsk import til USA skjer i regi av amerikanskeide selskaper. Faktisk er cirka halvparten av norsk eksport til USA foretatt av amerikanskeide bedrifter.

– Hva forteller det?

– Det vitner om den tette koblingen mellom handel og investeringer. Bedrifter kan tenke seg å foreta investeringer for å overkomme eller redusere handelsbarrierer. Eksempelvis kan amerikanske bedrifter dra fordeler av i større grad å være lommekjent med amerikanske reguleringer og slik ha mindre handelshindringer i USA.

– Hvordan vurderer du Trump så langt?

– Min vurdering er at dette er alvor. Politikken er i støpeskjeen, og vi får håpe på det beste og at vi unngår det verste, sier Melchior.

– «Hemmelig» Trump-politikk

– Handelspolitisk råd ledes av Peter Navarro, en mann som har skrevet flere bøker med kraftig angrep på Kina. Utnevnelsen av han er et viktig signal. Bortsett fra avlysningen av TPP, er politikken på området uklar, så å si hemmelig, sier NUPI-forskeren.

– Hva skjer i en reforhandling av Nafta? Blir det ytterligere liberalisering eller mer innstramming? Hva skjer med grensetoll-forslaget? Hvordan blir forholdet mellom WTO og USA? Det er mange ubesvarte spørsmål. Valutamanipulasjon, der Trump-administrasjonen har kommet med harde utfall mot Japan, Tyskland og Kina, er en annen dimensjon. Dette er relevant også for Norge fordi Norge blir dratt med i lavrentepolitikken. Det bidrar til å holde den norske kronen nede, noe norsk eksportindustri er glad for, sier Melchior.

– Trump-administrasjonen har sagt at den ønsker tosidige avtaler, ikke multilaterale avtaler mellom mange land. Et viktig spørsmål er om Norge en eller annen gang skal forhandle om en egen avtale med USA. Trump har selv sagt at USA ikke ønsker å forhandle med mange land på en gang. I teorien er det mulig å se for seg forhandlinger om en avtale mellom Norge og USA, selv om dette nå ikke er på dagsordenen.

– Republikanernes foreslåtte skatteskjerpelser på import kan ramme norsk eksport hvis det eksempelvis blir slik at norsk olje beskattes 20 prosent høyere sammenlignet med amerikansk olje, sier han.

– Hva er verstefallsscenariet?

– Trump har allerede hoppet av avtaler som er resultat av langvarige forhandlinger og der utfallet har vært sterkt påvirket av USA. Det er allerede tillitsbrudd med partnerne i TPP. Det er et voldsomt tillitsbrudd med Mexico. Forholdet mellom USA og Mexico er sagt å være satt 100 år tilbake i tid. Men Canada og Mexico har ikke noe annet valg enn å ha et godt forhold til USA, sier han.

– USA har allerede satt tilliten på harde prøvelser med hensyn til TPP og Nafta. Forholdet til EU er kommentert, men de har ikke vist så stor interesse for TTIP. Det gjenstår å se hva de vil komme med i WTO – også der har det vært noen faretruende signaler, avslutter seniorforskeren.

PR-opplegget

Eposten fra ambassaden kan gi uttrykk for hvor viktig det offisielle Norge mener denne rapporten kan være.

Her framgår det at planen har vært å samle drøyt 120 deltakere fra Kongressen, departementer, næringslivsorganisasjoner, norsk næringsliv og presse til hovedlanseringen.

«Ambassaden forbereder nå lansering(er) av rapporten der de positive effektene av handelen med og investeringer fra Norge blir presentert for relevante amerikanske beslutningstakere. Det legges videre opp til fire-fem lanseringer i utvalgte delstater utover året. (...)

«For å skape mest mulig oppmerksomhet omkring lanseringen er det ønskelig at Norge er representert på høyt nivå under lanseringen. Vi vil derfor tilråde at nærings- og handelsministeren eller utenriksministeren deltar.»

Næringsminister Monica Mæland (H) måtte takke nei til å delta på arrangementet.

Publisert: