Jaman gråt da han så det kurdiske flagget

Da stavangerpolitikeren Mohammad Jaman ankom flyplassen i Erbil i Irak i fjor, begynte han å grine. Årsaken var flagget som vaiet så stolt over bygningene. Det kurdiske flagget.

Det kurdiske flagget vaier over alt i Erbil i Nord-Irak. Her fra markedet.
  • Tor Dagfinn Dommersnes
    Tor Dagfinn Dommersnes
    Journalist
Publisert: Publisert:
Mohammad Jaman er optimistist og tror han snart får oppfylt drømmen om et fritt Kurdistan.

– Ja, det ble sterkt for meg å se det svære kurdiske flagget. Jeg følte jeg var hjemme, og at drømmen om et fritt Kurdistan snart oppfylles, sier Jaman til Aftenbladet.

Ansatte på flyplassen merket at noe var galt.

– Da jeg fikk fortalt dem hvorfor jeg var så rørt, ble jeg og kona nesten mottatt som en æresgjester, smiler Jaman.

Kom i 1990

Jaman flyktet fra Syria allerede i 1980. Første stopp ble Libanon, og seinere studerte han i Bulgaria. Til Stavanger kom han i 1990. Han har vært aktiv i innvandrerorganisasjoner, spesielt kurdiske foreninger. I årene 2003–2007 satt han i bystyret for SV. I 2010 meldte han overgang til Arbeiderpartiet. Nå er han vararepresentant til bystyret.

Dette bildet av torget i Erbil er tatt nå i juni.

Som syrisk kurder er Jaman selvfølgelig veldig opptatt av kurdernes situasjon, og Kurdistan. Kurderne er verdens største folkegruppe uten et eget land. Kurdistan er i Tyrkia, Iran, Irak og Syria.

– Vi er samme nasjon, men landegrensene skiller oss, sier Jaman.

Håpet er Irak

Det bor flest kurdere i Tyrkia, cirka 20 millioner. Der foregår det en krig mellom PKK og tyrkiske myndigheter.

– PKK har dessverre utviklet seg til å kjempe for sitt eget parti og sin leder i stedet for slåss for et samlet Kurdistan. De har sviktet kurdernes sak, sier Jaman.

Etter Saddam Husseins fall i Irak i 2003 fattet mange kurdere nytt håp. Saddam hadde undertrykket kurdere i årevis, og til og med bombet byen Halabja i Nord-Irak med kjemiske våpen i mars 1988. 5000 kurdere døde i dette ene angrepet.

«Kurdistan» dekker områder i fire forskjellige land, det ene mer krisepreget enn det andre.

Fra å være det verste stedet på jord for kurdere, har Nord-Irak nå blitt stedet der Kurdistan trolig blir født. Kurderne kontrollerer området militært, og det har status som en region med indre selvstyre, fastsatt i Iraks grunnlov.

Kurdiske militære styrker, peshmerga, har spilt en avgjørende rolle i krigen mot IS. Denne krigen har pågått i samarbeid med irakiske militære styrker og andre. USA og den internasjonale koalisjonen mot IS har gitt flystøtte.

Resultatet er at kurderne nå kontrollerer større deler av Nord-Irak enn tidligere.

«God nyhet»

– Det er en veldig god nyhet at det skal avholdes en folkeavstemning om Kurdistan den 25. september, sier Jaman. - Det blir ett skritt nærmere et eget land, Kurdistan.

Det ser umulig ut å etablerer noe Kurdistan i de andre landene som har kurdisk befolkning. I Tyrkia er det åpen krig med PKK og regjeringsstyrkene er langt overlegne militært. I Syria er det krigskaos, selv om syrisk kurdere har militær kontroll i nordlige deler av Syria. Syria-kurdernes parti PYD er nære allierte av PKK i Tyrkia. Jaman er sterkt kritisk også til PYD.

– PYD undertrykker kurdere som ikke er enige med dem selv. De fengsler dem eller kaster dem ut av landet, sier Jaman.

Presidenten i den irakiske regionen Kurdistan, Massoud Barzani, snakker på en pressekonferanse i Arbil/Erbil i april i år.

Det er i Nord-Irak det må skje, og kurdernes president Massoud Barzani mener åpenbart at en folkeavstemning nå er det rette.

Folkeavstemming

Selv om det blir folkeavstemning i Nord-Irak, så er det fortsatt langt fram før et fritt og selvstendig Kurdistan er en realitet. For motstanderne er mange. Både regjeringen i Bagdad, den tyrkiske regjeringen, den amerikanske regjeringen og en drøss andre regjeringer vil egentlig ikke ha en slik folkeavstemning. Ja, kurderne er ikke en gang enige seg imellom.

Nabolandene ønsker seg slett ikke noe samlet Kurdistan, som jo vil kreve at landegrenser flyttes. Spesielt sterk er motstanden i Teheran og Ankara. For den tyrkiske regjeringen er PKK en like viktig fiende som IS.

Selgeren Hidaya Muhyiddin (35 år) lar seg fotografere i Arbil i mai i år. - USA gjør rett når kurderne får våpen og penger. USA bær hjelpe kurdere både i Syria og i andre områder, sier han.

Folkeavstemningen handler også om å styrke kurdernes posisjonen i området. Peshmerga har nemlig nå kontroll over områder som IS tidligere hadde erobret. Barzani vil gjerne overta disse områdene når IS er slått, men det vil også regjeringen i Bagdad. Et eksempel er oljerike Kirkuk.

Dersom folket i slike områder sier ja til kurdisk kontroll, vil det bli lettere for kurderne å motstå det framtidige presset fra Washington og Bagdad, om å gi fra seg landområdene.

Det er flere kurdiske partier i Nord-Irak. Alle vil ha et fritt Kurdistan, men de er uenige om veien dit, og også om folkeavstemningen. Det er KDP og deres leder Massoud Barzani som ivrer mest for avstemningen. PUK har bare gitt en betinget støtte, mens Gorran og Kurdistan Islamic Group mener man burde vente til det kurdiske parlamentet fungerer igjen. Det har vært ute av virksomhet i nesten to år.

Her er en analyse om folkeavstemningen, laget av The Washington Institute.

Ikke kystlinje

Den pågående krigen mot IS er en viktig årsak til at Kurdistan Regional Government (KRG) fortsatt ikke har erklært løsrivelse fra Irak. Men også intern strid om strategien, lav oljepris og svekket økonomisk utvikling taler imot.

Uten egen kystlinje og egne havner er Kurdistan avhengige av et godt forhold til naboene sine. Og foreløpig er altså ingen naboer lystne på et selvstendig Kurdistan.

Men Mohammad Jaman er optimist:

– Jeg er sikker på at det skjer i min levetid!

Publisert:
  1. Bagdad
  2. Kurdere
  3. Ankara

Mest lest

  1. Dette kan Lyse gjøre for å dempe strømsjokket

  2. FHI tror tiltak har begrenset effekt mot omikronvarianten

  3. Snøvær skapte problemer på Stavanger lufthavn, Sola: – Vi fikk ingen informasjon

  4. Som å bli truffet av markedsavdelingens ømme julegodstog