Hvor ble Det republikanske partiet av?

BAKGRUNN: «The Grand Old Party» som det ynder å kalle seg, synes å være borte som dugg for solen. Det samme er tilfelle med partiets politikk. Hvilken rolle spiller det for Donald Trumps innflytelse?

Publisert: Publisert:

Da George W. Bush stilte til gjenvalg i 2004, hadde han et omfattende partiprogram som politisk plattform. Han skal ikke stemme på Donald Trump 3. november. Foto: PAUL SANCYA, AP/Scanpix

  • Arild I. Olsson
    Journalist

Visst er det old, men det kan diskuteres om det er grand, og det kan knapt kalles et party.

På årets landsmøtescene står Donald Trump og hans nærmeste familie, blant andre den usynlige førstedamen Melania Trump som natt til onsdag, norsk tid, framsto som noe ektemannen Donald ikke er: Empatisk og inkluderende.

Politikken er imidlertid kastet på dør. Nå handler det bare om å få presidenten gjenvalgt.

En gang i tiden hadde faktisk Republikanerne en politikk. Partiet hadde en retning og en mening.

Nå er det både retnings- og meningsløst.

Det finnes ikke en gang noe nytt partiprogram den sittende presidenten går til valg på. Plattformen hans er den samme som for fire år siden. Løsningen på alle politiske utfordringer er rett og slett Donald Trump.

Spørsmål: Hvordan gjenreise økonomien? Svar: Donald Trump.

Spørsmål: Hvordan komme ut av koronakrisen? Svar: Donald Trump.

Spørsmål: Hvordan skape flere arbeidsplasser? Svar: Donald Trump.

Les også

Hva sier Trump egentlig?

Valget i 2004

Sist en republikansk president kjempet for å få en ny periode i Det hvite hus, var i 2004. Den gang kunne George W. Bush slå et omfattende program i bordet etter flere runder, der alle fløyer i partiet ble hørt og mange fikk taletid under landsmøtet.

Her er noen av de viktigste punktene i programmet George W. Bush gikk til valg på:

Vinne krigen mot terror gjennom å bygge internasjonale allianser mot terroristgrupper som har angrepet USA og allierte land, og gjennom å svekke regimer med masseødeleggelsesvåpen som støtter terroristene. Styrke og utvide Nato. Strømlinjeforme den føderale innsatsen mot terroristorganisasjoner i USA og i utlandet.

Styrke økonomien gjennom senkning av inntektsskatten og dobling av barnefradraget, slik at lønnsmottakere beholder en større del av sin egen inntekt. Øke skattefradraget for nystartede virksomheter for å stimulere til vekst.

Stimulere utviklingen av ren, bærekraftig energi.

Holde igjen på offentlige utgifter og la være å øke utenlandsgjelden.

Jobbe for å få på plass nye-, og utvikle eksisterende bilaterale og multilaterale frihandelsavtaler.

Styrke Medicare for å garantere helsehjelp til eldre og kronisk syke.

Øke muligheten til fritt skolevalg, for at foreldre skal få større innflytelse over barns utdannelse.

Dette er bare noen av hovedpunktene i Det republikanske partiets program for valget i 2004. Vi kan være enige, eller uenige i partiets prioriteringer og disposisjoner - men det fantes altså en politikk som lå til grunn for arbeidet George W. Bush skulle gjøre om han ble gjenvalgt, noe han ble med 50,7 prosent - mot John Kerrys 48,3. Bush fikk 286 valgmannsstemmer. John Kerry 251.

Mindre partistøtte

Under Demokratenes landsmøte sist uke kom det taler og hilsener fra tre tidligere presidenter: Jimmy Carter, Bill Clinton og Barack Obama.

Det skulle godt gjøres om Republikanerne kunne skilte med et lignende stjernelag. George W. Bush er partiets eneste gjenlevende ekspresident, og han har gått hardt ut mot Donald Trump og gjort det klart at han ikke kommer til å stemme på ham.

Det sier litt om hvilken krise Donald Trump faktisk er blitt for The Grand Old Party, uten at det nødvendigvis har noe å si for velgeroppslutningen hans.

De siste ukene har Trump dessuten opplevd å miste støtte blant partiets folkevalgte representanter. Forslaget hans om å utsette valget på grunn av koronapandemien er blitt avvist. Kongressen har stukket kjepper i hjulene for foreslåtte skattereduksjoner, og avvist presidentens forslag om å redusere muligheten til å avgi stemme gjennom posten.

I møte med denne bøygen søker Trump å gå rundt den. Han skriver ut presidentordrer som føderale etater er nødt til å forholde seg til, men egentlig hjelper det lite, så lenge det er Kongressen som sitter på pengesekken.

I det valget er drøyt to måneder unna, ligner Donald Trump mer og mer en «lame duck», selv om han kvekker som en hissig, liten andunge.

Les også

Fire tidligere presidenter vil forene amerikanerne

Slik er stoda:

Trump 42,4%

Biden 50%

Gjennomsnitt av de siste landsdekkende meningsmålingene

Gjør presidenten en god jobb?

Ja 41,6%

Nei 54,7%

Fivethirtyeight

I det valget er drøyt to måneder unna, ligner Donald Trump mer og mer en «lame duck»

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Norsk­amerikanerne kan avgjøre president­valget

  2. Slik skal Trumps politikk leve videre

  3. Hvor ble det av Det republikanske partiet?

  4. Slik skal Biden vinne valget

  5. Kamala Harris er den nye sjefen

  6. Stigende stjerne stjeler showet

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Donald Trump
  3. Politikk
  4. George W. Bush
  5. USA