Enke fortsetter mannens kamp for aktiv dødshjelp

Jane Nicklinsons mann var fanget i sin egen kropp etter et massivt slag. Han ba retten om å få hjelp til å dø. Det fikk han ikke.

Tony Nicklinson, fotografert i januar i år. Han kunne ikke snakke eller bevege kroppen. Nicklinson gikk rettens vei for å få lov til å be en lege hjelpe ham å dø. Saken ble avvist i august. En uke etter døde Nicklinson av lungebetennelse.
  • Ingeborg Eliassen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Tony Nicklinsons magre, livløse kropp ble hentet i den lille eneboligen i Thames Crescent for en knapp måned siden. Rommet som han sjelden forlot de siste årene, har merke på golvet etter spesialsengen som nå også er borte. På veggen henger ennå en bildeserie av jublende rugbyspilllere.

- Rugby var det eneste Tony fortsatt brydde seg om, sier Jane Nicklinson.

Ga opp etter dommen

Siden 22. august har hun vært enke. Tony døde en uke etter at High Court of Justice kom med sin kjennelse i saken hans.

Dommen falt en torsdag. Dagen etter sa han til kona: «Jeg orker ikke mer». Han sluttet å spise.

- Mandag konstaterte legen lungebetennelse. Da nektet Tony å ta antibiotika — og væske. De siste 48 timene drakk han ingenting, og de siste 24 timene var han bevisstløs. Han led ikke mye på slutten. Det er bare synd at han ikke fikk dø på den måten han selv ville, sier Jane Nicklinson.

Dødshjelp er straffbart i Storbritannia. Tony Nicklinson ville endre dette. Han ba dommerne slå fast at han hadde rett til å få hjelp av en lege til å dø, siden han ikke selv kunne ta livet av seg - uten at legen skulle måtte frykte straff. Dagens lovverk bryter med retten til privatliv i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, hevdet Nicklinsons advokat.

De tre dommerne avviste kravet. Saken er tragisk, men det vil være feil av retten å endre loven, mente de - og viste videre til parlamentet, som har diskutert dødshjelp og nedstemt forslag om lovendringer flere ganger i seinere år.

Dødshjelp truer

Det var en ensidig dom. De vurderte ikke våre argumenter i det hele tatt, mener Jane Nicklinson.

Det er dødshjelp-motstandere ikke enige i. Dommerne gikk dypt inn i saken og utviste stor innlevelse underveis. Dommen gjør livet tryggere for funksjonshemmede, mener legen Andrew Fergusson i organisasjonen Care Not Killing.

Nå kuttes det så dramatisk i helse- og sosialbudsjettene I Storbritannia at funksjonshemmede blir nektet verdige liv, mener Stephen Drake i organisasjonen Not Dead Yet. Det er enkelt å stille seg bak ønsket til en funksjonshemmet person som vil ta livet av seg, hevder han. - Det støtter opp under en oppfatning om at den beste hjelpen vi kan få, er å gjøre det lettere for oss å begå selvmord, siden vi har så elendige liv uansett.

Men det som trengs, er livshjelp, ikke dødshjelp, mener Drake.

Levende død

«Ikke sørg over meg. Jeg er død forlengst», sa Tony Nicklinson til kona før han mistet bevisstheten.

- Det er en merkelig følelse. VI mistet ham egentlig for sju år siden. Tony var et sosialt midtpunkt, en mann som likte å høre sin egen stemme. Han var en engasjert far som tøyset mye. Etter slaget var han en annen. Han ville aldri ut av rommet sitt og deltok ikke i familiens liv. Jeg savner ham. Men jeg vet at han ønsket å dø, sier Jane Nicklinson.

Det katastrofale slaget som satte en stopper for livet slik Tony Nicklinson ville leve det, skjedde da han var på forretningreise i Aten i 2005. Han var 51 år gammel, midt i yrkeslivet og i gang med å lære en av døtrene å kjøre bil.

Fange i egen kropp

De fleste som får et så massivt slag, dør av det, sier Jane Nicklinson. Greske leger greide imidlertid å redde Tonys liv - men med en marerittaktig diagnose: Locked-in-syndromet. Mentalt var alt fortsatt på plass. Men han var blitt lam fra halsen og ned og kunne ikke snakke.Det britiske helsevesenet stilte opp med hjemmetjenester da Tony etter over to år ble skrevet ut av sykehus. Morgen og kveld kom folk for å få ham ut av sengen, dusje ham, kle ham, mate ham, organisere ham på do og legge ham. En person var der for å hjelpe ham om natten.

For et par år siden fikk Tony også en pc som følger øyebevegelser og som omdanner dem til setninger. Det var et stort framskritt fra alfabet-tavlen som Jane holdt opp foran ham så han kunne se på bokstaver og hun kunne stave ordene han ville si.

Uverdig liv

Det var et uverdig liv, mente Tony - og Jane.

- Absolutt alt var uutholdelig og uverdig for ham, sier hun.

- Å bli matet som en baby. Og når han skulle på toalettet. De heiste ham, holdt, dyttet, dro. Han hatet det. Når han hørte dem komme, sa han, var det som om hjertet stoppet.

Ønsket om å dø - eller om å få kontroll over når og hvordan det skulle skje - vokste fram de to første årene etter slaget. Før rettssaken visste få hvem Tony Nicklinson var. Men det siste året har mannen som var hjelpeløst fanget i sin egen, lamme kropp og som ikke orket å leve slik, blitt kjent over hele Storbritannia.

Konge på twitter

En tv-dokumentar ble vist tidligere i år. I kjølvannet utfordret tv-selskapet Tony til å opprette en twitter-konto. Den første tweet’en skrev han for fire måneder siden: «Hallo verden. Jeg er Tony Nicklinson. Jeg har locked-in-syndrom og dette er min aller første tweet». Da han døde, hadde Tony Nicklinson 50.000 følgere. Mange av dem var folk som ba ham lete etter gode ting i livet i stedet for å lengte etter å dø.

Slike innlegg prellet av på Tony, sier kona. Hun blåser også av folk som har ment at Tony Nicklinson kunne få et meningsfylt liv ved hjelp av depresjonsmedisin eller smertelindring.

- Det viser bare hvor lite disse visste om Tony. Han var ikke deprimert, han var ulykkelig. Det var ikke noe å hente i smertelindring. Og skulle han liksom sitte på en benk i hagen? Han kunne ikke lese. Hvis en flue skulle sette seg på nesen hans, kunne han ikke vifte den vekk.

Hvis twitter-kampanjen fra motstandere av dødshjelp hadde noen virkning på Tony Nicklinson, så styrket de ham bare i overbevisningen om at han selv ville dø, ifølge kona.

Før slaget var Tony en mann som elsket å diskutere. Debattinnlegg på 140 tegn per innlegg passet ham glimrende. -  Han var veldig flink til å formulere seg. Litt sarkastisk, litt frekk. I blaff brakte twitter den gamle Tony tilbake, sier Jane.

Men ikke nok til at han følte seg mindre «innelåst», skrev han: «@TonyNicklinson Nei, for jeg kan fortsatt ikke snakke. Å snakke er viktig for meg og twitter kan ikke endre det».

Helseminister vil ha dødshjelp

Jane Nicklinson har aldri deltatt i offentlig debatt. Men det skal hun nå; først til en konferanse om dødshjelp i Skottland. Storbritannias konservative helseminister, Anna Soubry, har nylig gått inn for å gjøre dødshjelp lovlig for døende pasienter. Det er et skritt i riktig retning, mener Jane Nicklinson - men ikke langt nok. Tonys diagnose var uutholdelig selv om den ikke var livstruende, sier hun.

- For 30 år siden ville Tony ha dødd av slaget sitt. I dag kan slike pasienter reddes, men til et forferdelig liv. Det må være åpning for å få lov til å dø i slike tilfeller - hvis man er ved sine fulle fem. Og med omfattende regelverk som beskytter folk som er sårbare, sier Jane Nicklinson.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Helsetilsynet: Legen og kommunen brøt loven i Sirdal-saken

  2. Noen pensjonister spiller golf. Terje Sjeggestad (70) venter barn – igjen

  3. Måtte vente i timevis for legetilsyn til sønnen (13 måneder): – Det var skikkelig skremmende

  4. Berisha skuffet etter kollapsen: – Vi ble feige

  5. Tror mennene som er siktet for gigantbedrageri i Stavanger vil forsøke å flykte

  6. Verdens Barn: – Forstår ikke hvordan dette kunne skje