«Ingen» vil ha endringer i Tyskland

En nærmest apatisk valgkamp tyder på et gjenvalg av Angela Merkel, for tyskerne orker ikke forandringer.

Publisert: Publisert:

Forbundskansler Angela Merkel er her sammen med visekansler og utenriksminister Sigmar Gabriel. Gabriel er sosialdemokrat i storkoalisjonen i Tyskland. Foto: Ferdinand Ostrop / TT / NTB Scanpix

  • Erik Jensen
  • Politiken
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Tyskland er det viktigste landet i Europa, Angela Merkel er «lederen av den frie verden» og utfordreren hennes, sosialdemokraten Martin Schulz, er en erfaren og spennende politiker med bakgrunn som leder av EU-parlamentet. Sier man.

Likevel er valgkampen på vei mot den forutsigbare kåringen av Merkel som kansler for fjerde gang – såpass kjedelig at mange tyskere simpelthen har hoppet av.

Les også

De som elsker Norwegen

Ikke intens dekning

Heller ikke media følger valgkampen intenst. På ukas store avisdag, lørdag, måtte man lete svært lenge etter valgstoff i tyske aviser, som var mer opptatte av Donald Trump, Bundesligaen i fotball og været. Det er fem uker til valget og ingenting om integrering, terror, sosial ulikhet, miljø, dieselskandalen eller manglende investeringer i infrastrukturen.

– Å kalle stemningen apatisk er kanskje i overkant, men den er blodfattig. Valgkampen minner om været denne sommeren – sånn litt på det jevne og kjedelig. Philipp Blom (tysk historiker og filosof, red.) har nettopp utgitt boka «Was auf dem Spiel steht» (Hva som står på spill). I den skriver han om en tysk befolkning som egentlig ikke ønsker seg forandringer.

Samfunnet skal forbli som det er. Vi vil fortsatt kunne kjøre i vår egen bil, ha det samme forbruket, og sammensetningen av befolkningen skal være som den er. Altså ingen flere innvandrere og flyktninger. En slik vedvarende holdning preger også valgkampen. Merkel går for å fortsette som før og vil vinne – og hun er helt fornøyd med en kjedelig vei til seieren, sier Jens Hacke.

Sosialdemokraten Martin Schulz må håpe på et mirakel dersom han skal slå Angela Merkel. Foto: Wolfgang Rattay / Reuters Scanpix

Kjedelig valgplakat

Han er professor i historie og statsvitenskap ved Martin Luther-universitetet i Halle-Wittenberg, og følger tysk politikk tett. For et halvt år siden kunne han og alle andre konstatere at den kommende valgkampen så ut til å bli den mest spennende på flere tiår.

Høyrenasjonale Alternative für Deutschland (AfD) gikk frem med stor styrke – særlig i det gamle DDR i øst – og truet harmonien fra høyre.

Sosialdemokratene var euforiske over valget av Martin Schulz som ny leder, med tilnavnet «St. Martin», som tilsynelatende hadde potensiale til å true Merkel og oppslutningen hennes. En slitt og utskjelt Angela Merkel vaklet stadig i kjølvannet av flyktningkrisen, tilsynelatende uten å kunne overbevise seg selv om å stille opp til en ny runde.

Omsider valgte hun å gå til kamp med muligheten til å bli Tyskland lengstsittende kansler. Nå henger portrettet hennes i tyske gater med det defensive slagordet: «Für eine Deutschland in dem wir gut und gerne leben» – For et Tyskland hvor vi godt og gjerne lever. Det har inntil nå vært nok til å sikre kansleren et flertall i meningsmålingene som knuser motstanderne.

Populisme stoppet opp

– Bølgen av populisme som i fjor ga resultater som Brexit og Donald Trumps valgseier i USA har stoppet opp, og den første faren ser ut til å være over. Men populismen fikk såpass mye oppmerksomhet og har sikkert også skremt mange. Nå nyter vi å være tilbake ved en form for normalitet.

Ser man seg om i verden finner man likevel nok skrekkscenarier. Trumps Twitter-konto er nok til å gi mange av oss frysninger. Derfor tror jeg at mange har gått vekk fra populistiske partier – med en slik uro er ikke tiden inne for å ta en politisk risiko. I Tyskland er dette naturligvis til fordel for Angela Merkel, som om noen representerer tryggheten og harmonien som passer i en tid hvor folk ikke ønsker forandringer, mener Jens Hacke.

Flyktninger ikke tema

Flyktningkrisen, som ellers har vært det dominerende temaet siden Tyskland i 2015 mottok nesten en million flyktninger, har stort sett ikke fått plass i valgkampen. Det innvandringsfiendtlige partiet AfD har ikke lyktes med å prege stemningen.
– For to år siden snakket man ikke om annet. Problemet er ikke mindre, men politikerne og spesielt regjeringen later som om de har løsningene. De er ikke interesserte i temaet, heller ikke for alvor hos sosialdemokratene. Det virker som om alle tenker at det vil gi vind i seilene hos AfD og gi dem flere stemmer hvis man tar opp temaet, mener Jens Hacke.

Mens flyktningene har forsvunnet fra dagsordenen har Alternative für Deutschland vært gjennom mange maktkamper, kriser i ledelsen og heftige uttalelser fra partiets ytterste høyrefløy.

– Vi har vært heldige med at partiledelsen deres har så mange konflikter med seg selv og de høyreradikale, at bildet som tegnet seg for et år siden – at de ville komme i Forbundsdagen med opp til 15 prosent av stemmene – har sprukket. I tillegg har de oppført seg såpass dilettantisk i delstatene hvor de har havnet i parlamentet at det neppe tiltrekker velgere. Men de kommer i Forbundsdagen, og det er uansett et historisk resultat. De blir det første partiet til høyre for CDU i det tyske parlamentet, sier Jens Hacke.

Lite angrepsvilje

Har de etablerte mediene og de andre partiene nektet AfD taletid i valgkampen, slik høyrefløyen ofte antyder?

– Nei, det kan jeg ikke se. Media forteller profesjonelt og godt hva som skjer i valgkampen på alle fronter. Men de store partiene vil helst ikke snakke om temaene AfD satser på. De vil generelt ikke snakke om noe, ser det ut til, sier han.

I stedet er valgkampens største tema at den lovende CDU-politikeren Jens Spahn i avisen Die Zeit har hisset seg opp over hipsterne og kelnerne i Berlin som kun snakker engelsk, og dermed «utelukker de tyske Normalbürgern».

For de to største partiene CDU og SPD legger det en naturlig demper på debatten og den gjensidige angrepsviljen at de har sittet i regjering sammen. Og for den tyske forskeren er det langt ifra utenkelig at de to partiene igjen ender med å ligge i politisk skje i en ny regjeringsdannelse etter valget.

– Martin Schulz har angrepet Merkel hardt og sagt at «hun er en fare for demokratiet» med sin avmålte stil, noe hun i grunn har tatt med knusende ro. Det viser frustrasjonen hans over at hun er så vanskelig å føre valgkamp mot – hun begår ingen feil. Hun er simpelthen en svært intelligent politiker, som alltid synes å være en smule kvikkere enn motstanderne sine.

– En stor koalisjon vil ikke overraske noen – vi har hatt en i 8 av de siste 12 årene. Jeg tror ikke det er bra for et land med en slik politisk oppslutning som ikke gir alternativer. For SPD vil det imidlertid være drepende, og det vet de sikkert godt. Så det kan også ende med en ny koalisjon med CDU, De grønne og det liberale FPD. Samtidig er det sikkert at en regjering uten Merkel er det mest utenkelige, sier Jens Hacke med et smil.

Mulig spenning etter valget

I Süddeutsche Zeitung undret den politiske eksperten Nico Fried seg over kjedsommeligheten.

Under overskriften «Kan denne valgkampen fortsatt reddes?» siterte han mailer fra leserne sine:

– Skriv noe om denne valgkampen, ber de. Noe lyst og levende? Hvilket lys? Om denne valgkampen? spør skribenten desperat.

– Jeg håper at jeg ikke etter valget ender opp med å tenke «bra, det er overstått», fortsetter han.

Når valgkampen er såpass kjedelig, og diskusjonen om de store problemene uteblir, indikerer det følgende for historiker og professor i statsvitenskap Jens Hacke:

– Spenningen kan la vente på seg til dagen etter valget, når forhandlingene om en ny regjering skal innledes. Da blir politikerne tross alt nødt til å si noe. I mellomtiden skyver de bare problemene foran seg.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Byfjordtunnelen er åpen igjen, men lange køer

  2. Regjerings­partiene enige om Moria-løsning

  3. Her kjører 7000 biler i døgnet på en bru der det bare er plass til en bil om gangen

  4. Gjestene strømmer til fra hele verden. Noen hater ham intenst for nettopp det

  5. Avskyelig ungdomsvold

  6. Målkongen var for spinkel. Da tok kona Anna grep

  1. CDU
  2. SPD
  3. Angela Merkel
  4. Tyskland
  5. Martin Schulz