Afrikas baobabtrær lider

De eldgamle og mytiske baobabtrærne lider. En ny studie retter mistanke mot høyere temperaturer, og eksperter hevder det føyer seg til en illevarslende global tendens.

ELDGAMLE OG MYTISKE: Solen står opp bak et baobabtre i Okavango-deltaet i Botswana. I det siste har flere av de gigantiske trærne begynt å dø. Forskere tror økt temperatur er årsaken.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel

I Afrika er det tradisjon for at viktige beslutninger tas under de gigantiske baobabtrærne som ruver i landskapet. Tradisjonen kan imidlertid tilhøre fortiden, ifølge en ny studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Plants.

Tresorten lider nemlig, og flere av de eldgamle trærne har i den siste tiden kollapset og dødd. Afrikanerne blir nødt til å finne seg et nytt møtested.

«Panke» ble 2429 år

Professor Grant Hall fra sørafrikanske University of Pretoria og kollegaer fra hele verden står bak studiet. I de siste ti årene har de undersøkt 60 av de største og eldste baobabtrærne i Afrika og på Madagaskar, i håp om å finne ut hvor gamle trærne egentlig er.

Baobabtrær har nemlig ikke årringer, og derfor har forskerne bestemt trærnes alder ved å bruke karbondatering. Til deres store overraskelse oppdaget de også at flere av de gamle trærne har begynt å dø.

Ni av de tretten eldste trærne, samt fem av de seks største baobabtrærne man kjenner til, har enten dødd eller kollapset i løpet av det siste tiåret. Det inkluderer også treet «Panke» i Zimbabwe, som i 2011 døde i en alder av 2429 år.

Tåler ikke økt varme

Det er særlig i det sørlige Afrika at baobabtrærne lider. Her har det i flere år vært en ekstrem mangel på vann, men forskerne mener at det ikke er tørken som dreper trærne. Tresorten har nemlig et enormt nettverk av røtter som gjør dem i stand til å finne selv den minste dråpen med vann. Forskerne mener derimot at det er temperaturøkning som bokstavelig talt tar knekken på dem.

Møte-tre: I Afrika er det tradisjon for at viktige beslutninger tas under de gigantiske baobabtrærne som ruver i landskapet. Bildet er fra Burkina Faso tidligere i år.

– Vi har over tusen år gamle rapporter som forteller oss hvordan klimaet har forandret seg gjennom tiden, og hvordan baobabtrærne har reagert på disse endringene. Trærne har overlevd tørkeperioder som har vært langt verre enn hva vi opplever nå. Derfor mistenker vi at klimaendringene står bak. Trærne klarer rett og slett ikke å leve under varmere temperaturer, sier Grant Hall.

Treet lever i andre tørkeområder

Om man reiser nordover på kontinentet finner man også levende baobabtrær i alle aldre, selv om tørken har stått på her i langt lengre tid.

Den sørafrikanske professoren mener man må innføre umiddelbare tiltak for å forhindre at resten av de gamle trærne dør. Han har imidlertid ikke noen forslag til en permanent løsning på problemet.

– Når et baobabtre først kollapser er det veldig usannsynlig at det noensinne vil spire igjen. Med mindre vi kan finne opp magisk teknologi som kan forhindre global oppvarming, vil vi ende opp med å miste de store trærne, sier Grant Hall.

Guddommelig status

I Afrika er baobabtreet ikke bare et tre. «Livets tre» har en nærmest guddommelig status, og som symbol på fellesskap er treet ofte vert når problemer skal løses mellom stammer.

– Baobabtreet står sentralt i tradisjonelle religioner i mange afrikanske kulturer. Særlig i Sør-Afrika blir de tett knyttet til forfedrenes ånder og «skaperen», på grunn av trærnes størrelse og lange levetid. Derfor blir mange av de største trær den dag i dag fortsatt brukt til å holde møter og ta viktige beslutninger i små lokalsamfunn, forklarer Grant Hall.

På grunn av den hellige statusen finnes det et utall vandrehistorier og myter om baobabtreet. I nasjonalparken Zambia Kafue er de kjent som kondanawali – trærne som spiser jomfruer. Navnet kommer fra en fortelling om et baobabtre som forelsket seg i fire lokale jenter.

Jentene avviste treets kjærlighet, og fant i stedet menneskelige ektemenn. For å hevne seg tok treet jentene og trakk dem ned i sitt hulrom, hvor de ble holdt fanget til evig tid.

Sentrum for dystre myter

Andre steder står treet sentralt i mindre dystre myter. Noen er for eksempel overbevist om at unge gutter vokser seg store og sterke om de bader i vannet som fyller treets enorme hulrom under regnskurer. Kvinner som bor i nærheten av kjempetrærne blir også mer fruktbare enn andre kvinner, hevdes det.

Derfor vil man også kunne merke det om trærne forsvinner fra det afrikanske kontinentet, mener Grant Hall. Han kan kun gjette hvor store konsekvensene ved en total tredød vil være, men én ting er han sikker på:

– Det vil være et stort kulturelt tap for mange afrikanere, sier han.

Det er imidlertid ikke kun de afrikanske tradisjonene som vil kunne merke et eventuelt tap av baobabtrærne. Pierre du Plessis, antropolog og forsker ved Universitetet i Aarhus, har forsket på forholdet mellom forskjellige planter, dyr og mennesker. Sett fra et biologisk standpunkt er han bekymret for konsekvensene av treets død.

– Illevarslende tendens

– Når baobabtreet dør fører det til endringer i jorda rundt og under treet. Mikroorganismer og sopper kan ikke lenger leve der. Det påvirker også gresset, som igjen påvirker bøffelen. Alt er koblet sammen, sier han.

Pierre du Plessis ser på baobabtreets død som ett av mange eksempler på en illevarslende tendens, og han mener at det ikke ville vært overraskende om det er global oppvarming som tar knekken på trærne.

– Baobabtrærnes død vil i seg selv ha stor betydning. Men det som er enda mer betydningsfullt er hvor godt det passer inn i tendensen vi ser globalt, med tap av dyreliv og naturmangfold, sier han.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert: