– Iran er den største trusselen

En anerkjent israelsk Midtøsten-ekspert hevder at Iran er i ferd med å få hemmelig kontroll over Libanon, Irak og Syria mens de vestlige landene sover i timen.

Irans revolusjonsgarde er landets viktigste våpen i kampen om kontroll. Mens andre land, som Saudi-Arabia, ikke klarer å kontrollere militsgrupper i andre land, klarer Iran nettopp det.
  • Marcus Rubin
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Den britiskfødte israelske Midtøsten-eksperten Jonathan Spyer er ikke noen stor tilhenger av Iran. Tvert imot.

Gang på gang fremhever han den islamske republikken som den virkelig store strategiske trusselen mot ikke bare Israel, men hele regionen og de arabiske stormaktene. Samtidig har imidlertid Spyer en dyp respekt for Irans evner til å øke sin innflytelse.

Irans suksess

– I de siste årene har Iran hatt utrolig suksess i sine forsøk på å utbre sin makt. De bestemmer over Libanon, er den største maktfaktoren i Irak, og har reelt vunnet krigen i Syria. Iran har dessuten klart å få stor makt i Jemen, sier Spyer, som leder Rubinsenteret i Israel.

Denne uka har Spyer vært i Danmark, på konferansen ved Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS). Og slik han ser det er det iranske prestestyrets mål klart:

– Iran søker – og evner – å forandre den strategiske balansen og tilegne seg makt så langt vest som Middelhavskysten og så langt sør som Den arabiske halvøya.

Jonathan Spyer

– Hvordan har Iran klart å bli en slik maktfaktor samtidig med at landet har vært isolert og underlagt sanksjoner?

– De har vært dyktige. De tenker langsiktig, og prestestyret har vært ekstremt effektivt i sin oppbygging av lojale paramilitære styrker i andre land som forblir lojale mot dem, forklarer Spyer, og fremhever blant annet Hizbollah i Libanon og Den nasjonale forsvarsstyrken (NDF), en regimetro milits i Syria.

Inn i svake stater

– Det er ved hjelp av slike at Iran har vunnet frem. De går inn i svake stater og bygger opp militser som kan utøve Irans makt. Det startet med Hizbollah i Libanon i 1982, men selve prototypen man bygger det på er den iranske revolusjonsgarden.

Særlig revolusjonsgarden er et ekstremt våpen som ingen av Irans rivaler kan måle seg med, ifølge Spyer.

Irans president Hassan Rouhani under et besøk i Moskva i mars 2017.

– Den iranske revolusjonsgarden har klart å bruke den revolusjonære ideologien og dens militære evner til å bygge opp tilsvarende grupper i andre land.

– Men gjør ikke Saudi-Arabia det samme med sin støtte til forskjellige sunni-grupper i andre land og ved å utbre sin egen konservative variant av islam?

– Jo, men den store forskjellen er at Iran klarer å opprettholde kontrollen over militsene de skaper. Gruppene som Saudi-Arabia og de andre arabiske statene støtter har man ikke noen reell kontroll over. Det ser vi helt tilbake til mujahedin-gruppene i Afghanistan, som over tid muterte til å bli al-Qaida og Taliban. Og Nusrafronten i Syria.

– Det er ikke vanskelig å ta med seg en pengesekk til Midtøsten og finne unge, skjeggete menn som vil kjempe. Det vanskelige er å bevare kontrollen over gruppene. Det er forskjellen, og det er dette Iran klarer å få til hver gang, mens Saudi-Arabia mister grepet.

Vesten tapte i Syria

Spyer har dekket den syriske borgerkrigen intenst, helt siden den brøt ut i 2011. Han har selv vært i landet en rekke ganger for å rapportere fra fronten på opprørernes områder. I vår fikk han også visum til landet, noe som ikke er naturlig for en person med adresse i Jerusalem. Det førte til at han kunne dekke krigen også fra regimets områder.

Etter hans vurdering er borgerkrigen nå snart over. Og Vesten er den helt store taperen.

Irans president Hassan Rouhani er her sammen med Russlands Vladimir Putin og Tyrkias Tayyip Erdogan i Sotskji i Russland den 22. november 2017.

– Russland og Iran vant i Syria. De har klart å snu utviklingen for Assad-regimet, og reelt er kampen nå over for sunni-opprørerne. Vesten kan holde kunstig liv i noen av gruppene, men ideen om at de kan velte regimet i Damaskus er død, sier Spyer.

Iran imponerer

I vesten har det vært stort fokus på hvordan Russland fikk stabilisert det syriske regimet gjennom sine bombetokter fra september 2015. Irans innsats i Syria har imidlertid fulgt en langt mer imponerende taktikk, ifølge Spyer.

– Det var et kort øyeblikk sommeren 2015 hvor opprørerne faktisk hadde muligheten til å velte regimet. De fleste opprørsgruppene hadde funnet felles grunn, og var i ferd med å bryte gjennom til området omkring Latakia, forteller Spyer.

– Dette er Assads kjerneland. Dersom Latakia hadde falt, hadde det vært over og ut for regimet. Men på kort tid sørget Iran for å få på fote en koalisjon av sjiamilitser som kunne forsvare området. Disse ble hentet fra Libanon, Irak, Afghanistan og Pakistan. Det var en imponerende bedrift. Både logistisk sett og operasjonelt er det noe som ingen andre land i regionen ville ha klart, sier Spyer, som er i ferd med å ferdigstille boka Days of the Fall: A Reporter’s journey in the Syria and Iraq Wars.

Irans øverste religiøse leder Ayatollah Ali Khamenei, november 2017.

Assad blir sittende

Hva skjer videre? Vil Assad virkelig sittende som president selv etter å ha myrdet hundretusener i sin egen befolkning?

– Ja, Assad blir sittende. Den syriske staten har ikke gått i oppløsning, noe som i seg selv er veldig imponerende. Og Assad vil etter alt å dømme bli sittende som leder i navnet, men det er klart at Assads makt er svekket i forhold til før krigen. Han vil være dypt avhengig av russerne og iranerne. Men jeg tror nok han blir sittende. Hvorfor skulle de ydmyke han nå, etter å ha kjempet og investert stort i å redde ham?

– Når tapte Vesten kampen om Syria?

– Det har vært mange øyeblikk, men det mest avgjørende var USAs beslutning om ikke å bombe etter at regimet brukte giftgass. Ikke fordi kjemisk krigføring er en avgjørende strategisk sak, men fordi det der og da ble klart for alle at USA ikke hadde planer om for alvor å gå inn i Syria. Det endret hele regnestykket, og banet veien for at Russland kunne ta steget inn.

Vesten må våkne

Det nytter ikke å gråte over spilt syrisk blod. Nå er det på høy tid at Vesten våkner opp og tar den iranske trusselen alvorlig, hevder Spyer.

– Saudi-Arabia er livredd og kjemper for å holde Iran tilbake. De er nå veldig bekymret. Det kan man tydelig se på måten Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman forsøker å gjenvinne initiativet i Jemen og Libanon. Men jeg tviler på at saudierne klarer det selv. De trenger støtte.

– Men hvorfor skal Vesten blande seg i det? Er det ikke bare en intern maktkamp i Midtøsten?

– Nei, sier Spyer. – Det er av avgjørende interesse for Vesten at Iran blir holdt i sjakk. Dersom Iran lykkes i å dominere hele området fra Persiabukta til Middelhavet, vil det være et stort strategisk nederlag for Vesten. Iran er alliert med Russland, og utgjør en fiendtlig maktsfære. Vesten har nølt altfor lenge med å anerkjenne trusselen vi står overfor.

Handler om makt

– Vesten har fokusert på sunnimuslimsk ekstremisme på grunn av terrortrusselen, men samtidig oversett eller ignorert den langsiktige strategiske faren fra Iran. Jeg oppfatter imidlertid at det i ferd med å endre seg. Fiaskoen i Syria har ført til at flere europeere ser faren.

– Så hva må Vesten gjøre?

– Det samme som Iran. Man må starte med å ikke betrakte Libanon, Syria og Irak som fungerende land med grenser, men som ett eneste stort sammenhengende område. Og så identifisere de gruppene som kan fremme våre interesser i de områdene, og som dermed er viktige for oss. Vi må ha en realpolitisk tilnærming. Det handler om makt.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:
  1. Den islamske staten (IS)
  2. Libanon
  3. Saudi-Arabia
  4. Sunni
  5. Syria

Mest lest akkurat nå

  1. Innkaller til hastemøte om høye strømpriser

  2. Eliteserieklubb vil kjøpe Jostein Ekeland

  3. Snø og vind: Kan bli krevende kjøreforhold til fjells fredag

  4. Over en halv million husstander mister TV2

  5. Hva tåler sykehusene før Norge må stenges ned? Det er ikke korona som er den største utfordringen

  6. Gjert Ingebrigtsen mener folk gjør én klassisk feil når de trener