EU betaler milits for å stanse flyktninger

Europa forsøker å få afrikanske land til å stanse flyktningstrømmen. I Sudan har EU funnet en samarbeidspartner i den samme militsen som sto bak folkemordet i Darfur.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Kairo: Menneskesmugling er en bransje i konstant innovasjon. Strømmer av flyktninger endrer seg, myndigheter skifter politikk, nye konkurrenter presser seg inn på markedet, og hele tiden må smuglerne tilpasse seg forholdene dersom de skal holde bedriften gående.

Nå er muligens en ny smuglerrute i ferd med å bli etablert. Det mener en av dem som konstant følger migrasjonen i Afrika.

– Det er kun et par uker siden at jeg hørte om den første gruppen som hadde klart å komme seg fra Kairo til Tripoli, og som nå venter på å komme seg om bord på en båt til Italia, forteller Meron Estefanos på telefon fra Stockholm.

Det er på den samme telefonen at den svensk-eritreiske aktivisten og radioverten mottar oppringninger fra eritreiske flyktninger året rundt. Noen ganger ringer de fra en satellittelefon på en båt midt ute i Middelhavet og har akutt behov for hjelp med å få kontakt med den italienske kystvakten.

Andre ganger ringer de fra et hus i en øde ørkenby hvor de blir holdt fanget, torturert og presset for penger. Og noen ganger ringer de etter å ha klart å komme seg trygt frem til neste steg på reisen. I dette tilfellet Libyas hovedstad, Tripoli.

Sitter fast i Egypt

– Det er veldig mange eritreere som sitter fast i Egypt. Men nå ser det ut til at en ny rute til Libya har åpnet seg, så snart kan vi kanskje se mange komme seg til Europa gjennom denne ruta, sier Meron Estefanos. Radioprogrammet hans blir hørt av eritreere verden over.

I 2015 utgjorde eritreere den største gruppen av migranter og flyktninger som ankom Italia med båt. Hver fjerde passasjer var fra det lille militærdiktaturet og mange andre i båtene kom fra Eritreas østafrikanske naboland, som Sudan og Somalia.

Siden 2015 har antallet båter som seiler ut fra Libya økt ytterligere. Økningen har skjedd på tross av at strømmen av flyktninger fra Øst-Afrika har blitt kraftig redusert i samme tidsrom. Mens vestafrikanske migranter nå ankommer i store tall via Niger, har ruta fra Øst-Afrika via Sudan blitt farligere og vanskeligere. I de første fem månedene av 2017 har kun 2.344 eritreere blitt registrert i Italia. Sett i forhold til tidligere statistikk utgjør disse 2.344 eritreerne kun en brøkdel.

Milits krever penger fra EU

At en så viktig migrasjonsrute har blitt vanskelig å komme seg gjennom skyldes blant annet at EU i de siste par årene har arbeidet aktivt med å få de afrikanske transittlandene til å bremse menneskesmuglingen. På sitt vis er det altså en suksess for EUs strategi. Problemet er at det er en suksess som det ikke blir snakket høyt om.

Les også

Reddet 5.000 båtflyktninger på to døgn i Middelhavet

Da europeiske statsledere under et møte i 2015 bestemte seg for å innlede et samarbeid med diktaturstater i Øst-Afrika var det med klare instrukser om at offentligheten «under ingen omstendigheter» måtte få vite hva som hadde blitt sagt på møtet. Dette ifølge dokumenter som det tyske nyhetsbladet Der Spiegel har fått tilgang til.

To år senere er samarbeidet fortsatt preget av hemmelighold. EU vil for eksempel ikke opplyse om hvilke sudanske organisasjoner som har mottatt millionbeløp til bekjempelse av menneskesmugling.

Janjaweed-militsen

Det er imidlertid ingen tvil om hvem det er som nå patruljerer grenseområdet mellom Sudan og Libya. Rapid Support Forces er en paramilitær styrke underlagt den sudanske staten, og har sitt opphav i Janjaweed-militsen, som i 2003 og 2004 sto bak folkemord og etniske rensinger i Sudans Darfur-provins. Minst 300.000 mennesker ble drept og 2,5 millioner sendt på flukt.

I dag er militsen delvis innlemmet i landets hær, under ledelse av president Omar al-Bashir, som er etterlyst av den internasjonale krigsforbryterdomstolen. Etter at EU innledet samtaler om migrasjon med det sudanske regimet har Rapid Support Forces blitt satt inn som grensevakter. På styrkens Facebook-side finner man et utall bilder av flyktninger som har blitt tatt til fange.

Umulig å vite?

EU avviser at dets støtte til Sudan – som hittil har beløpet seg til godt over en milliard kroner – går til Rapid Support Forces. Kritikere hevder imidlertid at det er så godt som umulig for EU å styre hvor pengene havner i et land så gjennomkorrupt som Sudan.

Rapid Support Forces mener imidlertid selv at de utfører arbeid på vegne av EU, og forlanger nå mer støtte fra EU for å fortsette innsatsen.
– Vi arbeider hardt for å hjelpe Europa med å bremse strømmen av migranter, og hvis vår verdifulle innsats ikke blir verdsatt vil vi åpne ørkenen for migrantene, sa styrkens beryktede leder, Mohamed Hamdan – bedre kjent som «Hametti» – under en pressekonferanse i fjor.

Migrantene som blir tilbakeholdt har i flere tilfeller blitt tvangsdeportert til sine hjemland. Det gjelder blant annet hundrevis av eritreiske flyktninger som garantert har fått en vond mottakelse i hjemlandet.
– De blir satt rett i fengsel. Jeg har ikke hørt om en eneste som har kommet seg ut igjen etter å ha blitt deportert fra Sudan, sier aktivisten Meron Estefanos.

Det finnes alltid en vei

Etter at Rapid Support Forces ble satt inn i grensekontrollen i Sudan har mange østafrikanske flyktninger heller reist til Egypt. EU har imidlertid gitt det egyptiske regimet den samme avtalen, og betalt gode penger for at Egypt skal trappe opp sin innsats mot menneskesmugling. Det ser også ut til å virke, for så langt i år er det veldig få båter som har kastet loss fra Egypts kyst.
Derfor sitter mange eritreiske flyktninger i Egypt og venter på at en ny rute til Europa skal åpne seg.
– Folk har ikke sluttet å flykte fra Eritrea. Det er bare færre som lykkes med å nå Europa. Men så snart en ny vei åpner seg, kommer de nok. Og det åpner seg alltid en ny vei, sier Meron Estefanos.

Aftenbladet/Politiken