De som også vil ha sitt eget land

Noen følger ekstra nøye med på Catalonia-krisen. Nemlig de andre som også vil ha sitt eget land.

Publisert: Publisert:

Bildet er tatt i Falls Road i Belfast i Nord-Irland 11. oktober 2017, og viser tydelig at nordirene har dyp sympati for katalanernes selvstendighetskamp. Håpet for mange er et fritt og selvstendig Irland, men meningsmålinger viser at de fleste i Nord-Irland fortsatt vil tilhøre Storbritannia. Foto: Niall Carson / AP-foto Scanpix

  • Tor Dagfinn Dommersnes
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Først og fremst skottene, kanskje. Men også i Kosovo, i Baskerland og Flandern. Og flere andre steder.

Skottland nærmest

Skottland er jo et eget land. Men samtidig ikke. Skottene styres i stor grad fra Westminster i London, og millioner av skotter irriterer seg. Eller er såret langt inn i nasjonalfølelsen. For mange gjelder begge deler.

Les også

Den rike delen av Italia er neste ut...

Les også

Hva er egentlig et land?

Men skottene har vært med helt siden Storbritannia ble opprettet i 1707. I 1999 fikk de eget parlament, og delvis selvstyre.

I 2014 raste diskusjonen for og imot løsrivelse fra Storbritannia. Men i september samme år sa et flertall på 55 prosent av skottene ja til fortsatt ekteskap med England og resten av Storbritannia.

Var det pengene som gjorde at skottene fortsatt ville være med de andre i Storbritannia? Foto: Russel Cheyne / Reuters Scanpix

Frykt for økonomisk nedgang etter en skilsmisse var trolig en viktig årsak. Under valgkampen fikk skottene løfter om større makt til sitt eget parlament. De skulle få bestemme egne skattesatser og få større råderett over sosialpolitikken.

Fortsatt har Westminster kontroll over blant annet forsvaret, utenrikspolitikken, makroøkonomien, TV- og radiosendinger og innvandring.

Drømmen om full selvstendighet er slett ikke død. Og brexit ga ny glød til de skotske separatistene. De fleste skottene vil nemlig fortsatt være med i EU. Førsteminister Nicola Sturgeon vil likevel ikke mase for mye på Westminster nå under brexit-forhandlingene.

Men målet hennes er en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet innen 2021.

Baskernes nye linje

Kravet om baskisk uavhengighet fra Spania og Frankrike oppsto allerede i 1880-årene. Baskerland består tradisjonelt av sju provinser, tre i Frankrike og fire i Spania.

På den spanske grunnlovsdagen i 2016, den 6. desember, marsjerte disse baskerne og krevde uavhengighet fra Spania. Bildet er tatt i Durango i Baskerland. Foto: Vincent West / Reuters Scanpix

I mange år spredde ETA frykt og terror. Fra 1968 til 2006 utførte terrororganisasjonen over 700 terroraksjoner. Ifølge tall fra Den spanske stiftelsen for terrorofre kostet ETA-terroren mer enn 800 liv. ETA forsøkte å drepe både kong Juan Carlos og tidligere statsminister José María Aznar.

Da Spania i 1978 fikk sin nye grunnlov etter Franco-tiden, var motstanden mot ordningen sterk i den spanske delen av Baskerland, og de fleste stemte nei. Noen få år seinere fikk de baskiske provinsene større selvstyre enn mange andre spanske provinser. Men det var altså ikke nok. Det var jo ikke et eget land.

Terroristene rakk å drepe 800 mennesker før de la ned våpnene. Slangen symboliserer politikk, øksen den væpnede kampen.

Noen valgte å fortsette kampen om selvstendighet gjennom frykt og terror.

Våpenhvilen ble erklært i 20111. Og nå har ETA (Euskadi Ta Askatasuna - «Baskerland og Friheten») lagt ned våpnene sine for godt. Det skjedde offisielt i april i år. Nå skal baskerne slåss med politiske midler.

De er garantert inspirert av katalanerne.

For Baskerland - Euskal Herria (baskisk) - País Vasco (spansk) - er neste ut av Spania dersom Catalonia lykkes. Og det vet selvsagt Madrid.

Flandern og Vallonia

Her må man holde tunga beint i munnen. Belgia er et delt land, med Flandern i nord (mot Nederland) og Vallonia i sør (mot Frankrike). Det snakkes tre språk. De fleste snakker nederlandsk (flamsk), deretter fransk mens en liten minoritet snakker tysk.

Sånt blir det bråk av. Og i Belgia, til tross for at Brussel er både Belgias og EUs «hovedstad» er det større politiske krangler enn de fleste andre EU-land. Belgia har i perioder til og med vært helt uten regjering fordi man ikke klarer å finne kompromisser mellom partiene i Flandern og Vallonia.

Flere partier i Flandern vil ganske enkelt oppløse Belgia og etablere sin egen republikk, Flandern.

I fransktalende Vallonia er båndene mye sterkere til Frankrike, og mange vil gjerne gjenforenes.

Flandern og Vallonia har en svært sterk grad av selvstyre. En oppløsning av Belgia er nesten utenkelig, bortsett fra i drømmene til nasjonalistene i for eksempel i den flamske høyreekstreme gruppen Voorpost.

Disse folkene krever at republikken Flandern skal opprettes. Fra en demonstrasjon i Ghent i 2013, da Kong Albert (som nå har abdisert) besøkte byen. På plakatene står det «Republikken Flandern nå!», «Belgia går i oppløsning» og «Uavhengighet i Flandern». Foto: Yves Logghe / AP-foto Scanpix

Ny grunnlov på Færøyene?

Den sittende regjeringen har i regjeringserklæringen sin at en ny folkeavstemming om uavhengighet fra Danmark skulle gjennomføres innen utgangen av 2017, men nå er datoen satt til 25. april 2018. Da skal hele grunnloven på Færøyene opp til avstemming.

Den tradisjonelle fangsten av grindhval på Færøyene har gjort øya berømt og beryktet. Hjemmestyret på øya vil ha en folkeavstemning om selvstendighet. Foto: Andrija Ilic / Reuters Scanpix

Der vil det stå at ytterligere selvstendighet fra Danmark (og deltakelse i internasjonale organisasjoner som for eksempel EU) skal avgjøres i folkeavstemminger. I dag er det parlamentet på Færøyene som avgjør dette. I fjor høst søkte Færøyene om fullt medlemskap i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. I mars 2017 kom folketallet på Færøyene opp i 50.000.

Grønland frivillig

Det er en stadig debatt om selvstendighet også på Grønland. Sammen med Danmark og Færøyene er Grønland med i det som heter «Riksfellesskapet».

Danske kronprinsesse Mary og kronprins Frederik er her på besøk på Grønland, ikledd tradisjonelle klær. Boldet er tatt i Qaanaaq i 2004. Foto: Martin Lehmann / Polfoto Scanpix

Grønlenderne vil som mange andre være frie, men de er samtidig svært avhengige av pengene som overføres fra det danske statsbudsjettet hvert år. En svært stor andel av budsjettet på Grønland stammer fra fastlandet.

Regjeringen i København har sagt at dersom Grønland vedtar sin nye grunnlov, så betyr det at Grønland trer ut av Riksfellesskapet.

I folkeretten står grønlenderne sterkt dersom de ønsker full selvstendighet. Grønland er jo fysisk adskilt fra Danmark. Dermed er det mye lettere å få andre land til å anerkjenne et selvstendig Grønland.

Kosovo-trøbbel

Mange tenker på Kosovo som en selvstendig stat. Men det gjør ikke Serbia, og heller ikke Russland. Likevel har over halvparten av FNs medlemsland anerkjent Kosovo, inkludert Norge.

Serberne mener fortsatt at Kosovo er en del av Serbia, og at historiske hendelser knytter dem sammen for alltid.

Kososo opptrer i mange sammenhenger som et eget land. Men FN som organisasjon har ikke anerkjent landet fordi Russland legger ned veto i Sikkerhetsrådet.

Likevel eksisterer det en avtale mellom Serbia og Kosovo om «normalisering» av forholdet mellom landene, fra 2014.

Den iskalde forholdet mellom Russland og vesten gjør at situasjonen virker fatslåst.

Sympati i Nord-Irland

Terroraksjonene til IRA er nær historie. Men fredsavtalen mellom katolikker og protestanter - Langfredagsavtalen fra 1998 - ga økt selvstyre og maktdeling mellom unionistene og republikanerne i Nord Irland.

Tydelig melding til katalanerne fra Irland. Foto: Niall Carson / AP-foto Scanpix

Men fortsatt arbeider mange republikanere for full løsrivelse fra Storbritannia og gjenforening med republikken Irland.

Sinn Feins nye leder, Michelle O’Neill, har tidligere i år krevd en ny folkeavstemning for å avgjøre om landet skal løsrive seg fra Storbritannia.

Meningsmålinger viser at de fleste vil ha det som i dag - sammen med britene.

Franske Korsika

Etter regionvalget på Korsika i 2015 er det nasjonalistene som styrer. Likevel er kravet om full selvstendighet på langt nær så sterkt som i Catalonia. Det er beregnet av 10–15 prosent av korsikanerne vil bryte med Paris.

Selv om de fleste fortsatt vil være franskmenn, er det stor bekymring for de korsikanske språket og kulturen.

«Malorossiya»

Hvam som skal skje med den mange russerne øst i Ukraina er helt uklart. Men konflikten der har eskalert de siste årene.

Elever på en militærskole paraderer med flagget til den selverklærte folkerepublikken Donetsk, øst i Ukraina, den 25. oktober 2017. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters Scanpix

Separatister i Ukraina erklærte tidligere i år opprettelsen av en ny stat «Malorossiya». Det betyr «Lille Russland».

Separatistene hevder at 89 prosent ønsker uavhengighet i Donetsk.

Prorussiske separatister tok i 2014 kontroll over offentlige bygninger, og erklærte uavhengighet fra Ukraina. 6. april 2014 ble Folkerepublikken Donetsk erklært opprettet. Det har kommet tydelig frem at separatistene øst i Ukraina har mottatt politisk, militær og økonomisk støtte fra Russland.

Korrupsjon, væpnet konflikt og en økonomi på randen av kollaps. Enorme utfordringer venter i skyggen av Ukrainas revolusjon.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Tidligere Bryne-spiller har alvorlig sykdom. Her har han akkurat fullført gåturen fra Bergen til Oslo.

  2. Stavanger-politiker kalte Abid Raja "klovn" etter å ha drukket flere øl

  3. Folk unngår hverandre og naboer har sluttet å hilse. Verdensarvområdet splitter øysamfunnet

  4. Vannskutere kjørte i Superspeed-bølgene nesten helt til Hirtshals

  5. Syklist syklet mot kjøreretningen i Hundvågtunnelen

  6. Vil stoppe riving av moskéen i Verksgata

  1. ETA
  2. Kosovo
  3. Catalonia
  4. Folkeavstemning
  5. Skottland