Protestene avtar i Frankrike

Demonstrasjonene i Frankrike ser ut til å avta i styrke, og færre deltok lørdag enn tidligere. Men på Champs-Élysées tok politiet nok en gang i bruk tåregass.

Publisert: Publisert:

En mann med paraply vandrer gjennom tåregass på Champs-Élysées mens demonstranter i gule vester protesterer i bakgrunnen. Foto: Kamil Zihnioglu AP / NTB scanpix

  • NTB
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Politistyrker bruker en vannkanon mot demonstranter i Paris lørdag. Demonstrasjonene forløp langt roligere enn forrige helg. Foto: Michel Euler / AP / NTB scanpix

Fransk politi var tungt til stede i Paris lørdag, for å forhindre en gjentakelse av uroen som har preget den franske hovedstaden de siste helgene. Foto: AP / NTB scanpix

Butikkeiere langs paradegaten Champs-Élysées dekker til vinduene foran lørdagens varslede protest i sentrum av Paris. Foto: AP / NTB scanpix

Grasrotbevegelsen «de gule vestene» hadde for femte helg på rad oppfordret til demonstrasjoner mot president Emmanuel Macron og regjeringens politikk, men langt færre var lørdag å se i gatene i Paris og andre franske byer enn tidligere.

Ifølge myndighetene var det snakk om rundt 3.000 demonstranter i sentrum av Paris. I utkanten av markeringen forsøkte enkelte grupper å bryte gjennom politiets linjer, og politiet skjøt tåregass over paradegaten Champs-Élysées for å spre demonstrantene.

Enkelte demonstranter samlet seg også ved Paris-operaen, der det kom til sammenstøt mellom politi og «gule vester». Nyhetskanalen CNews melder lørdag kveld at 196 personer er pågrepet og 96 satt i varetekt i Paris-regionen.

Halvparten

Innenriksdepartementet opplyser at rundt 66.000 deltok i demonstrasjonene lørdag kveld, rundt halvparten av antallet som var med på samme tid uka før.

Bildet er langt roligere enn forrige helg, da 135 mennesker ble skadd og over 1.000 pågrepet i harde sammenstøt mellom politiet og demonstranter i Paris.

På Champs-Élysées hadde de eksklusive motebutikkene ikke tatt noen sjanser. Lemmer var på plass foran vinduene for å hindre en ny omgang med vandalisme og plyndring.

Bred bevegelse

«De gule vestene» begynte som en protest mot økte drivstoffavgifter, men har utviklet seg til en bredere bevegelse med krav om bedre levekår for vanlige franskmenn. Samtidig krever demonstrantene økte skatter for folk med høy inntekt for å utjevne økonomiske forskjeller.

President Macron har i kjølvannet av de store protestene satt i verk flere tiltak for å komme demonstrantene i møte. De planlagte økningene i drivstoffpriser er droppet, og i en TV-sendt tale mandag lovte presidenten blant annet å heve minstelønna og gi skattelettelser.

Færre støtter demonstrasjonene

Beregninger viser at løftene vil bli kostbare å gjennomføre, men meningsmålinger tyder på at det har vært et stemningsskifte i opinionen. Tidligere oppga 70 prosent at de støttet «de gule vestene». To meningsmålinger i uka som gikk viser at tallet er markert lavere.

En måling gjennomført av byrået Opinionway viser at 45 prosent av de spurte ønsker fortsatte demonstrasjoner, mens 54 prosent ønsker stans. En måling utført av Odoxa har litt andre tall – her ønsker 54 prosent fortsatte protester, mens 46 prosent ønsker stans.

Stemningen i Frankrike er også blitt preget av angrepet mot julemarkedet i Strasbourg tirsdag. Beredskapen er hevet til høyeste nivå, og det har vært uttrykt bekymring for sikkerheten også i forbindelse med demonstrasjonene.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fikk 15.000 i bot for promillekjøring på el-sparkesykkel

  2. Tidligere ordførers naust ble ikke politisk behandlet

  3. Oslo stenger fire nye utesteder etter koronabrudd

  4. Ny E6 i Soknedal åpner for trafikk i morgen

  5. Nå øker smitten i Italias suksessregion. Superspreder får skylden

  6. 16-åringens tale vekker oppsikt. Nå hylles hun av tennisverdenen: «Aldri sett noe lignende»

  1. Politikk
  2. Paris
  3. Emmanuel Macron