Tyrkia blokkerte første trinn i den formelle Nato-prosessen for Sverige og Finland

Nato-sjef Jens Stoltenberg mottok onsdag søknadene om medlemskap fra Sverige og Finland. Tyrkia har imidlertid blokkert begynnelsen av prosessen.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg flankert av Finlands Nato-ambassadør Klaus Korhonen (t.v.) og den svenske Nato-ambassadøren Axel Wernhoff. Ambassadørene overleverte sine respektive Nato-søknader under en enkel seremoni i Brussel onsdag.
  • NTB-Are Føli, Marie De Rosa og Kenneth Haug
Publisert: Publisert:
Jens Stoltenberg (t.v.) mottar Sveriges Nato-søknad fra den svenske Nato-ambassadøren Axel Wernhoff.
– Dette er en kritisk tid for vår sikkerhet, sa Nato-sjef Jens Stoltenberg da han mottok Nato-søknadene fra Sverige og Finland. Bildet ble tatt i Bardufoss under Nato-øvelsen Cold Response i mars.
Utenriksminister Pekka Haavisto undertegnet den finske Nato-søknaden i Helsingfors tirsdag.

Søknadene ble overlevert onsdag morgen av Sveriges Nato-ambassadør Axel Wernhoff og hans finske kollega Klaus Korhonen under en enkel seremoni ved alliansens hovedkvarter i Brussel.

– Dere er våre nærmeste partnere, og deres medlemskap i Nato vil styrke vår felles sikkerhet, sa Stoltenberg.

Senere på formiddagen var det planlagt et møte for ambassadørene fra samtlige Nato-land. Her var det i utgangspunktet ventet at medlemskapsprosessen formelt skulle igangsettes.

Det ville imidlertid ikke Tyrkia gå med på onsdag. Det skrev Financial Times onsdag. Nyhetsbyrået DPA får også opplysningen bekreftet fra sine kilder i Nato.

Landet gjorde at saken ikke kunne tas videre i rådet.

Tyrkisk motstand

Sverige og Finland samarbeider i utgangspunktet tett med Nato, noe som gjør det enklere å bli medlemmer.

Nato-landet Tyrkias posisjon er likevel et usikkerhetsmoment. Tyrkiske myndigheter har kommet med sprikende signaler, og president Recep Tayyip Erdogan sier det vil være feil å innlemme Sverige og Finland i alliansen.

Landet krever blant annet at Sverige og Finland utleverer 30 personer som er anklaget for terrorisme i Tyrkia.

Erdogan har også begrunnet sin motstand med anklager om svensk støtte til væpnede kurdiske grupper. Svenske og finske diplomater drar til Tyrkia i løpet av uken i håp om å finne en løsning.

Også Russland har kommet med sprikende signaler. President Vladimir Putin sa mandag at svensk og finsk Nato-medlemskap i seg selv ikke er en trussel mot Russland.

I stedet varslet han en russisk reaksjon hvis Nato utvider sin militære infrastruktur i de nordiske landene.

Sikkerhetsgarantier

For Sverige og Finland vil den videre prosessen uansett ta noe tid. Planen var i utgangspunktet å gi dem status som «inviterte medlemmer» i løpet av et par uker.

Deretter må innlemmelsen av de nye medlemmene formelt godkjennes av alle de 30 eksisterende Nato-landene. I utgangspunktet er dette ventet å ta mellom fire måneder og ett år.

Samtidig som Tyrkia har satt bremsene på, har mange andre Nato-land uttrykt ønske om en rask prosess, sett i lys av krigen i Ukraina.

Flere Nato-land har dessuten lovet å hjelpe Sverige og Finland dersom de skulle bli angrepet før de offisielt innlemmes i alliansen.

Både Norge, Danmark og Island er i så fall klare til å bistå med alle nødvendige midler, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Storbritannia har på sin side inngått nye, bilaterale forsvarsavtaler med både Sverige og Finland.

Russlands invasjon

Under den kalde krigen var både Sverige og Finland nøytrale land. Selv om de gradvis har samarbeidet tettere med Nato, har de ikke søkt om medlemskap før nå.

Men i begge landene kom Nato-spørsmålet svært raskt på den politiske dagsordenen da Russland invaderte Ukraina.

I Finland ble det klart i forrige uke at både president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin gikk inn for Nato-medlemskap. Den formelle beslutningen om å søke ble tatt søndag i Finland, og mandag i Sverige.

Tirsdag ble søknadene undertegnet av landenes utenriksministre, samtidig som Sauli Niinistö var på statsbesøk i Stockholm.

Opptak av nye medlemmer i Nato har i en årrekke vakt stor misnøye i Moskva. Natos utvidelser har en sentral plass i den offisielle russiske begrunnelsen for angrepskrigen mot Ukraina.

Publisert: