Hva er vitsen med visum?

Noen land krever visum av deg når du skal på ferie. Og Norge krever visum av innbyggere i noen land, men ikke av andre. Hvorfor? Og hvem bestemmer slikt?

Publisert: Publisert:

Foto: Viktor Klippen

Når du skal reise utenlands, enten det er for jobb eller fritid, må du selv sjekke om du trenger å søke om besøksvisum eller ikke. Noen ganger får du besøksvisumet stemplet inn i passet ved ankomst, mot å betale et gebyr. Andre ganger må du sende fra deg passet og annen dokumenasjon flere uker i forveien, og du må kanskje også vise til en invitasjon fra noen i landet du skal besøke. Hvorfor alt dette plunderet og byråkratiet for folk som kanskje bare vil på en liten ferietur?

Det viser seg at årsakene er flere, og at reglene er innfløkte. Blant annet spiller Norges medlemsskap i Schengen en stor og viktig rolle.

Besøksvisumet til et land blir vanligvis stemplet inn passet. Som nå helst skal være biometrisk. Foto: Colourbox

1. Hva er et visum?

Et besøksvisum er en tillatelse til å reise inn i et land for en begrenset periode. I Norge og Schengen er perioden 90 dager.

2. Hva er poenget med å kreve visum i tillegg til pass?

Siden en visumsøknad er individuell, gir det myndighetene en bedre kontroll over hvem som ankommer og årsakene til at de kommer. En visumpliktig reisende må altså forhåndsgodkjennes. Noen land utsteder visum ved ankomst for et gebyr. Dermed må man anta at motivet også kan være økonomisk.

3. Hvordan er hovedregelen for å besøke Norge?

At alle utlendinger har visumplikt, det vil si at de må søke om visum i tillegg til å ha gyldig pass fra hjemlandet. Unntak fra visumplikten gjøres for borgere av land som har avtale om fritak. En borger som er unntatt visumplikt til Norge, for eksempel borgere med pass fra EU- og EØS-land, kan som hovedregel oppholde seg i Norge i tre måneder uten registreringsplikt.

4. Hvem bestemmer reglene?

Justisdepartementet har det overordnede ansvaret for å utforme Norges innvandringspolitikk, som også omfatter besøksvisumpolitikken. Men svært mye bestemmes av Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet. Bestemmelsene der er inkorporert i norsk rett gjennom Utlendingsforskriften.

5. Blir besøksvisumsøknader fra alle pliktige land behandlet likt?

Utenriksstasjoner som ambassader og konsulat mottar og behandler visumsøknader. Utlendingsdirektoratet (UDI) blir involvert bare i tvilstilfeller. Normal saksbehandling fra søknad er levert er 2 uker. Blir UDI involvert, går det minst 2 nye uker.

Saksbehandlingen skjer i tråd med Forvaltningslovens regler om at like saker skal behandles likt. Men UDI har utarbeidet et praksisnotat for visumsøknader, som åpner for noen forskjeller i hvordan søknader fra enkelte land behandles forskjellig fra andre land.

UDI opererer for eksempel med fire forskjellige fargekategorier for visumpliktige land (se kart).

– For å si det enkelt, handler behandlingen om å vurdere hvilke grunner søkeren har for å reise hjem. Det blir gjort både gjennom en generell vurdering av landet søkeren kommer fra og en individuell vurdering av søkeren. Vurderingen vi gjør er basert på erfaring. Er det et fattig land, preget av sosial uro og konflikter, blir det regnet som mer sannsynlig at mange ønsker å flytte ut enn om landet er rikt og fredelig. Er søkeren ung, ugift, fattig og uten familie er det færre bindinger enn om det er en eldre person med ektefelle, barn, fast jobb og eiendom, sier seniorrådgiver Therese Bergwitz-Larsen i UDIs kommunikasjonsstab.

6. Hva kan føre til at visumsøknaden blir avslått?

Disse vilkårene må oppfylles for å få innvilget besøksvisum:

  • Søkeren må ha adgang til å returnere til hjemlandet etter oppholdet.
  • Søkeren må ha midler til opphold og returbillett, eller en norsk garantist for dette. Norge beregner en oppholdskostnad per dag på rundt 500 kroner.
  • Søkeren må dokumentere at vedkommende har reise- og sykeforskring.

Borgere fra enkelte land må ha invitasjon fra venner/familie og/eller organisasjoner og bedrifter for å få innvilget visum. Myndighetene kan også avslå søknader om de mistenker at det er gitt uriktige opplysninger i søknaden.

Norge har ingen absolutte begrensninger på innreise for personer som er domfelt, slik USA har.

– En sjekk av rulleblad og domfellelse skjer ved alle visumsøknader. Om en person skal nektes innreise, må dommen gjelde et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff, sier Bergwitz-Larsen.

7. Hvilke unntak finnes mellom Norge og utlandet?

Hovedreglene for visumkrav eller ei, er gjensidige avtaler mellom land. Her er unntakene:

Norge krever besøksvisum fra disse landene via Schengen-avtalen, mens vi kan reise visumfritt til dem:

Belize, Bolivia, Botswana, Filippinene, Haiti, Jamaica, Kiribati,Lesotho, Marokko, Swaziland, Sør-Afrika, Thailand, Tunisia.

Disse kan reise fritt til Norge, mens nordmenn må ha besøksvisum for å besøke dem:

Mikronesia, Øst-Timor.

USA og Australia krever ESTA/ETA:

Borgere fra USA og Australia kan reise fritt til Norge, men krever selv såkalt Electronic System for Travel Authorization (ESTA, USA) og Electronic Traveller Authority (ETA, Australia), som bestilles og betales på nett. Regnes ikke formelt som visum, men er er i praksis en slags hybrid. USA godtar også bare biometrisk pass for reisende uten visum.

Fra besøksvisumsøknad

Slik vurderer UDI søknaden, ifølge informasjon de gir til potensielle søkere på udi.no. Hvert land har sin skreddersydde informasjon. Denne informasjonen gis til søkere fra Afghanistan, som hører til i rød gruppe:

«Når vi behandler søknaden din, vurderer vi om det er sannsynlig at du reiser tilbake til hjemlandet ditt eller landet der du bor i, når besøket er over. Vi ser på situasjonen i landet ditt og på din egen situasjon. Vi legger vekt på hva du har som knytter deg til hjemlandet ditt, for eksempel arbeid, eiendom, ektefelle eller familiemedlemmer som du forsørger. Hvis vi mener at det ikke er sannsynlig at du reiser tilbake, vil du vanligvis få avslag på søknaden din. Du har svært liten mulighet for å få visum hvis du er turist».

– For enkelte søkere vil et avslag på besøksvisum oppleves som urettferdig. For UDI er det viktig at alle søkere kan finne god informasjon om reglene på forhånd, slik at de selv kan vurdere sjansene for å få visum, sier Bergwitz-Larsen.

Tallfakta besøksvisum

Gjelder perioden søknader til Norge i perioden januar-september 2017.

  • 95 prosent av alle søknader om besøksvisum innvilges.
  • Kina er nasjonaliteten med flest søkere. 76.920 kinesere har fått innvilget besøksvisum. 654 har fått avslag. På andreplass kommer Russland, med 19.666 innvilgede og 369 avslag. Deretter følger landene India, Filippinene, Thailand og Indonesia.
  • Høyest avslagsprosent har søkere fra Nigeria (49), Algerie (45), Pakistan (39) og Irak (37).

Kilder: Utenriksdepartementet, udiregelverk.no, Wikipedia, europalov.no.

Publisert: