Robert Mood frykter atomvåpen igjen skal brukes i krig

75 år etter Hiroshima er Røde Kors-leder Robert Mood redd for at atomvåpen igjen kan bli brukt. Han ber Norge slutte opp om forbudet mot kjernefysiske våpen.

Røde Kors-president og generalløytnant Robert Mood mener atomvåpen har utspilt sin strategiske rolle, samtidig som risikoen for at de igjen kan bli brukt er stor. 75 år etter at atombombene ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki, mener han det haster å få på plass et fungerende forbud mot bruk av masseødeleggelsesvåpenet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

  • NTB
Publisert: Publisert:

En besøkende ber ved minnesmerket for ofrene etter atomangrepet på Hiroshima for 75 år siden. Kun noen dager senere ble enda en bombe sluppet over Nagasaki. Flere hundre tusen mistet livet i angrepene, som etterlot enda flere med alvorlige senskader. Foto: Eugene Hoshiko / AP / NTB scanpix

– Røde Kors mener at det rett og slett er en forbrytelse mot menneskeverdet å tenke seg å bruke et våpen som dreper så mange uskyldige uten mål og mening, sier Mood til NTB.

Han forteller at hjelpeorganisasjonen var blant de første som besøkte Hiroshima i 1945, kun tre uker etter at amerikanerne hadde sluppet atombomben Little Boy over byen. Rundt 140.000 mennesker mistet livet som følge av angrepet, og i et telegram beskrev Røde Kors-delegaten Fritz Bilfiger grusomme scener der overlevende led med store skader fra eksplosjonen og strålingen.

– Det er et områdevåpen som ble tiltenkt brukt på store befolkningskonsentrasjoner. I dag er det jo et forferdelig folkerettsbrudd hvis man skulle finne på å gjøre noe sånt, understreker Mood.

Lettere å bruke

Mood har bak seg lang fartstid som blant annet generalinspektør for Hæren, sjef for FNs observatørstyrke i Syria og sjef for FNs observatørkorps i Midtøsten. Han ble i 2014 utnevnt til generalløytnant og sjef for Den norske militærmisjonen ved Nato i Brussel.

Nå mener han teknologiske, militære og politiske endringer gjør at det haster å øke innsatsen i arbeidet for en atomvåpenfri verden.

– Risikoen for at atomvåpen på nytt kan bli tatt i bruk, øker, sier han.

Årsaken er at våpnene både er blitt mindre, lettere å bruke og at det er blitt enklere å sikte mot spesifikke mål. Samtidig er det ikke lenger kun lands øverste politiske ledere, som statsminister eller president, som sitter med atomknappen. Nå har militære ledere også mulighet til å avgjøre om de vil bruke atomvåpen mot fiendtlige mål.

– Beslutningsmyndigheten er på et lavere nivå, sier Mood.

Samtidig mener han det internasjonale politiske landskapet er preget av usikkerhet, spenninger og konflikter, mens det mangler aktører som kan påta seg lederskapet i arbeidet mot atomvåpen.

– Det er urovekkende at de internasjonale institusjonene ikke viser det kraftfulle lederskapet som trengs for å ta et oppgjør med hele tankegangen og få på plass bindende, internasjonale nedrustningsavtaler og kvitte oss med hele atomvåpenspøkelset, sier Mood.

Utspilt sin strategiske rolle

Nå håper han land som Norge vil vise større engasjement i arbeidet og slutte seg til FNs atomvåpenavtale fra 2017.

– Etter mitt syn er det ingen motsetning i å være Nato-medlem og gå inn for et forbud mot atomvåpen, sier Mood, som også mener masseødeleggelsesvåpenet har utspilt sin rolle som et godt strategisk redskap i krig.

Tidligere motvirket våpnenes store og ukontrollerbare skadepotensial at land tok dem i bruk. Trusselen om total gjensidig ødeleggelse, den såkalte doktrinen om «Mutual Assured Destruction» (MAD), bidro også til at atomvåpenmaktene avskrekket hverandre fra å ty til våpenet.

Men Mood mener at mindre og mer anvendelige bomber, og at beslutningen om å bruke dem kan tas på et lavere nivå, har gjort at MAD-doktrinen har utspilt sin rolle.

– Med min militære bakgrunn så er det litt forunderlig at noen tviholder på denne ideen. Fordi det er veldig vanskelig å se at denne typen våpen i det hele tatt skulle ha en strategisk verdi, understreker han, og legger til:

– Oppfordringen fra Røde Kors er krystallklar: Norge bør slutte seg til dette arbeidet med stor kraft og bli en del av avtalen.

Dette bildet av Hiroshima ble tatt 5. september 1945, nesten en måned etter at atombomben ble sluppet over byen. Foto: Max Desfor / AP

Fakta om Hiroshima og Nagasaki

* 6. august 1945 slapp det amerikanske bombeflyet Enola Gay uranbomben Little Boy over Hiroshima i Japan. Bomben ble utløst 580 meter over byen.

* 9. august ble plutoniumsbomben Fat Man sluppet over Nagasaki. Denne bomben var kraftigere enn den første, men på grunn av geografien i området forårsaket den mindre ødeleggelse.

* Japan kapitulerte kort tid senere, og andre verdenskrig var dermed over.

* De nøyaktige dødstallene som følge av de to atombombene er ikke kjent, blant annet fordi det ikke finnes fullstendig oversikt over folketallet i byene. Titusenvis døde momentant, mens et stort antall døde i ukene og månedene fram til årsskiftet.

* Til sammen anslås det at opptil 140.000 mennesker var døde i Hiroshima før årsskiftet.

* I Nagasaki anslås det at 40.000 mennesker døde umiddelbart, og 50.000-80.000 totalt.

* Siden har rundt 300.000 overlevende dødd, mens antallet gjenlevende er under 1.000.

* Verken før eller siden har atomvåpen vært brukt i krig.

Publisert:
  1. Atomvåpen
  2. Robert Mood
  3. Krig

Mest lest akkurat nå

  1. Kjede­kollisjon på E39 ved Kvadrat

  2. Jæren letter på smitte­vern­tiltak - ny vurdering om Nord-Jæren fredag

  3. Her skal det settes 2400 vaksiner hver dag

  4. Lekkasje fra gjødseltank i Gjesdal

  5. - Jeg er veldig takknemlig for at de skjermet meg. De sendte heldigvis ikke alt

  6. Må spare penger – stjernespiller ferdig i Oilers