Trump-saken setter sinnene i kok

WASHINGTON: Det er uenighet om hvordan den historiske riksrettssaken mot Trump skal gjennomføres. Tirsdagens sesjon gikk i stor grad med til å diskutere regler, vitneføring, dokumentutleveringer og framdriftsplan.

Publisert: Publisert:

Senatorene sverges inn til riksrettssaken mot Donald Trump. Foto: AP/Scanpix

  • Arild I. Olsson
    Journalist

Senatet stemte rundt midnatt og utover natten norsk tid over flere forslag fra demokratenes side, om å begjære dokumenter fra Det hvite hus og Utenriksdepartementet utlevert.

Forsvarerne til Trump mener at riksrettstiltalen er feil, fordi presidenten ikke har begått noen kriminelle handlinger.

Hvis Trump misbrukte makten sin til å presse en fremmed makt til å etterforske en politisk rival i USA, har han ikke gjort noe kriminelt. Han kan derfor ikke stilles for riksrett, mener presidentens forsvarere.

Men er det ikke slik at riksrettsverktøyet er til bruk nettopp i situasjoner hvor embetsmenn må fjernes, på grunn av maktmisbruk?

Derom strides de lærde.

Konstitusjonell nonsens

– Trumps forsvarere farer med konstitusjonell nonsens, melder jussprofessor Frank O. Bowman III, på sin twitterkonto.

Andre kritikere av Trump-teamets tolkning av den amerikanske grunnloven, understreker at det knapt fantes føderal straffelov da grunnloven ble skrevet. Så ble det også gjennomført flere riksrettssaker i USAs tidligste år, uten at kriminelle handlinger var en del av tiltalen. For eksempel ble dommere som stilte beruset i retten stilt for riksrett, selv om det ikke er en kriminell handling å beruse seg.

– Det er ufornuftig å påstå at maktmisbruk ikke kan straffes med riksrett, skriver jussprofessor John Mikhail ved Georgetown-universitet på Twitter.

– Det er veldig klart at man ikke er nødt til å begå en kriminell handling for å bli stilt for riksrett, fortsetter han, og legger til at argumentasjonen til Trumps forsvarere knapt fortjener å bli tatt seriøst.

Trump-forsvarer Alan Dershowitz er på ingen måte enig. Han er jussprofessor emeritus ved Harvard og tidligere kjendisadvokat.

Nå blir det stilt spørsmål ved hvorvidt Dershowitz selv tror på sin egen argumentasjon. Da president Bill Clinton ble stilt for riksrett for å ha løyet under ed om et utenomekteskapelig forhold, uttalte Dershowitz at: – Man behøver ikke begå en kriminell handling for å stilles for riksrett. Det holder at man undergraver tilliten til presidentembetet, misbruker fellesskapets tillit og utgjør en fare for friheten vår. Slik trenger du altså ikke teknisk sett å begå en kriminell handling for å stilles for riksrett.

Dershowitz legger ikke skjul på at jussen kan oppfattes som uklar.

– Det er et faktum at de lærde strides om dette. Jeg innser at de fleste ekspertene på feltet er uenige med meg, men jeg tror de tar feil. Nå får det være opp til Senatet å avgjøre saken, sier han.
Det er republikanerne som har flertall i Senatet på Capitol Hill i Washington. Derfor er det lite sannsynlig at demokratene får de nødvendige stemmene som skal til for å felle Trump. Men saken som ble innledet tirsdag handler om mer enn det. Trump vil ha en rask saksbehandling.

Ikke alle republikanerne stiller seg bak presidentens ønske.

Romney er åpen for alt

Republikaner og majoritetsleder Mitch McConnell går inn for å begrense tidsbruken, nøyaktig slik presidenten ønsker. Han vil gi anklagerne 24 timer fordelt på to dager. Tirsdag kveld ble dette endret til at begge parter får tre dager (men fortsatt 24 timer) til å legge fram sin side av saken.

Senator Mitt Romney (Utah), Lisa Murkowski (Alaska) og Susan Collins (Maine), alle republikanere, vil ha flere vitneavhør om Ukraina-saken. I motsetning til presidenten, vil de ha tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton i vitneboksen. Han har gjort det klart at han stiller, om han blir stevnet. Trump sier at han vil gjøre alt som står i hans makt for å hindre ham.

Republikanerne er med andre ord ikke enige om hvordan riksrettssaken skal gjennomføres.

– Jeg har avlagt en ed på at jeg skal være upartisk, skriver Mitt Romney i et åpent brev til velgerne sine.

– Beskyldningene mot Trump er ekstremt alvorlige. Misbrukte presidenten embetet sitt til personlig politisk vinning, og forhindret han Kongress-undersøkelsene ved å blokkere stevninger? Disse beskyldningene krever at Senatet legger partipolitikken til side, lytter til argumenter fra begge sider og gjennomgår sakens fakta og beviser grundig, skriver Romney.

Kan skade valgkampen

Også på demokratenes side hersker en smule uenighet. Senator Doug James holder et utsatt sete i Alabama, en sørstat som siden borgerrettighetskampen på 1960-tallet har vært som en festning for Det republikanske partiet.

– Det er min plikt å sørge for at Trump får en rettferdig behandling, sier han.

Senatorene Elizabeth Warren fra Massachusetts, Bernie Sanders fra Vermont, Amy Klobuchar fra Minnesota og Michael Bennet fra Colorado forsøker alle å bli demokratenes presidentkandidat. Det er nå under to uker til demokratene i Iowa skal velge sin kandidat, og mindre enn tre uker til det første og viktige primærvalget, som står i New Hampshire.

Under riksrettssaken blir senatorene sittende uten nettilgang. De vil være ute av stand til å følge med på primærvalgkampen, og til å holde løpende kontakt med valgkamporganisasjonene sine. Riksrettssaken mot Bill Clinton varte i fem uker.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke hjemme

  2. Helsemyndighetene skal ta i bruk spyttprøver som koronatest

  3. Bodil suste rundt på fester og fløy privatfly i studietiden, men kjente større lykke da sønnen så et fint tre i Røldal

  4. Dømt til 15 måneders fengsel

  5. Her rygger leddbussen ned på Diagonalen

  6. Milliongave til Arboretet - vil lage botanisk vitensenter og knytte seg til forskning

  1. Riksrett
  2. Amerikansk politikk
  3. Mitt Romney
  4. Bill Clinton
  5. Donald Trump