Et siste blikk på far, før krigen skiller dem

Finn og jeg gikk mot strømmen. Mot strømmen av mennesker som flyktet fra krigen i Ukraina.

En massiv flom av folk veltet vestover mot Medyka grenseovergang til Polen, dagen etter krigsutbruddet. Vi trasket innover katastrofeområdet med tung oppakning som inneholdt hjelmer og skuddsikre vester. Min bagasje veide 30 kilo.

Idet vi var inne i menneskemengden som presset imot oss, slo det meg at vi ikke ville komme ut igjen. For krigsflyktningene var grensen en port til fred og frihet. For oss var den blitt en brennende bro.

Etter en snau kilometer begynte den verste trengselen å gi seg, men nå var vi oppe på en liten bakketopp og så hva som lå foran oss. Enda flere folk underveis, og en bilkø som strakte seg inn i horisonten. Så langt vi kunne skimte: skinnende kjøretøy som blinket i sola, alle på vei mot vest.