Belgias schizofrene hovedstad

<p> En bitter språkstrid splitter Belgia i to deler og kompliserer hverdagen i Brussel, som er tospråklig og ligger like ved landets usynlige språkgrense.</p>

  • Jesper Kongstad
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 14 år gammel

Reklamene velter inn gjennom brevsprekken i huset vårt i den sørlige delen av Brussel. Salgstilbud og annonser spres for det meste i to eksemplarer på hvert sitt språk.

Gateskiltene i Brussel er alle tospråklige. Metrostasjonen Porte de Namur heter også Namsepoort, og i undergrunnstoget runger beskjeder i høyttaleren på både skrattende fransk og nederlandsk. På motorveien kan man velge å kjøre mot Mons eller Bergen. Det er den samme byen. Liege heter også Luik, og skogen av skilt skaper ofte mer forvirring enn nytte.

Også på internett er firmaer og offentlige myndigheter konsekvent tvunget til å ha minst to og ofte tre forskjellige språkversjoner av hjemmesidene sine. Fjernsynsseere og radiolyttere kan zappe mellom franske eller nederlandsk-språklige kanaler, og flere aviser utgis på to språk.

Brussel er en komplisert og nærmest schizofren storby, som ligger like nord for den usynlige språkgrensen mellom fransktalende i sør og flamlendere i nord, som snakker flamsk — en slags nederlandsk.

Den belgiske hovedstaden er ifølge loven tospråklig, selv om nesten 80 prosent av byens befolkning har fransk som morsmål.

Språkstriden mellom de to befolkningsgruppene er et evig tilbakevendende problem som i årtier har splittet Belgias 10 millioner innbyggere språklig og kulturelt. Omkring 60 prosent av belgierne snakker flamsk, 40 prosent fransk.

Språkstriden medfører stadig politiske kriser og sammenstøt. Flamlenderne har sine røtter i Holland, mens vallonerne i sør har kulturelle og språklige bånd til Frankrike. Saken blir ytterligere komplisert av at det faktisk brukes hele tre språk i Belgia. Et mindretall i øst snakker tysk.

I den belgiske skolen er våre to barn, Maya og Kasper på henholdsvis seks og fire år, tvunget til å lære flamsk, selv om skolen er franskspråklig. Over hele landet underviser lærerne i begge språk. Hvis man vil ansettes i det offentlige i Belgia, må man nemlig mestre begge språk. Men ofte er undervisningen i «motpartens» språk ganske dårlig.

Selv om Belgia har et felles flagg og kongehus, og alle jubler når fotballandslaget skyter mål, har landets endeløse språkstrid flere ganger kastet landet ut i krise, demonstrasjoner og til og med truet med å velte regjeringer.

Så sent som i fjor overlevde statsminister Guy Verhofstadt, som er flamsk, bare med nød og neppe en strid mellom de fransk- og flamsktalende partiene. De sloss om hvordan forskjellige områder skal deles opp mellom språksamfunn. Krisen har også medført at franske ord på veiskilt ble malt over, mens visse kommuner har nektet å kommunisere på annet enn flamsk og derfor har besvart alle brev på flamsk.

I boligområdene ved flyplassen i Brussel har det vært sammenstøt om støyende fly skal fly over det fransktalende Brussel eller det flamskspråklige området. Striden stikker dypt, og det mer velstående Flandern klager ofte over at man må sende penger sørover til det fattigere Vallonia.

Belgia ble grunnlagt som en selvstendig stat i 1830, og senere har striden om språket rast. Verst var det i 1970-årene, da språk-konflikten var like ved å medføre «nordirske» tilstander. Senere har landet løpende reformert sitt politiske system. Belgia er i dag en forbundsstat med tre atskilte regioner med vidtgående selvstendige fullmakter. Flandern i nord, Vallonia i sør og Brussel for seg selv.

Heldigvis har konflikten aldri utviklet seg voldelig, selv om nasjonalistiske partier som for eksempel Vlaams Blok har snakket om løsrivelse. Til gjengjeld har Belgia i dag tre forskjellige regjeringer, en i hver region, og dermed så mange ministre og embetsmenn at ingen egentlig aner hvem som har ansvaret for hva.

Sist uke brøt en ny strid ut i lys lue. Boligministeren i den flamske regjeringen, Marino Keulen, som er medlem av statsministerens liberale parti, erklærte at leiligheter i sosial boligbygging i Flandern i framtiden bare blir tildelt innbyggere som snakker flamsk.

Boligsøkere skal ifølge forslaget vedlegge et eksamensbevis som dokumenterer at de har gått på en flamskspråklig skole eller alternativt framvise en bestått språkprøve. Forslaget har vakt sinne, og den fransktalende motparten krever krisemøte.

Saken kan godt ende i retten i Bruxelles, Brussel eller Brüssel.

Jyllands-Posten/Aftenbladet

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Går inn for å forlenge smitte­vern­tiltakene i Stavanger til 8. februar: - Situasjonen er fortsatt svært alvorlig

  2. Bor du i borettslag, i Smeaheia, i Bjergsted, på Hinna eller har du hus i naturfarge? Da bør du lese dette

  3. Matvognen måtte etter­fylle tre ganger sist helg: Hytte­folket vil ha middag med til fjell­heimen

  4. Parkeringskaos i Brekko - politiet ber alle vise hensyn

  5. Søstrenes idyll i Ryfylke er truet av utbyggingsprosjekt: - Helt vanvittig

  6. Salget har tatt helt av. Nå er det tomt i flere butikker