Varsler matmangel og flere kriger

Mer sult og fattigdom. Flere konflikter om ferskvann og andre livsviktige ressurser. Den neste rapporten fra FNs klimapanel gir et dystert bilde av fremtidsutsiktene på en stadig hetere klode.

Publisert: Publisert:

Barn og voksne som lever i Sahel-beltet i Afrika risikerer enda mer tørke i et varmere klima. Kamp om knappe matressurser kan gi flere konflikter og kriger i verden, varsler FNs klimapanel. Foto: Arkivfoto Reuters

  • Atle Andersson
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Klimaendringer vil redusere kornavlingene med opptil to prosent hverttiår i resten av dette århundret, sammenlignet med en situasjon uten globaloppvarming. Nedgangen eller stagnasjonen i produksjonen av basisvarer som ris,hvete og mais i tropiske og tempererte regioner vil skje samtidig sometterspørselen etter disse avlingene vil øke med 14 prosent pr. tiår frem til2050, heter det i et lekket utkast av en ny rapport fra FNs klimapanel som BThar fått

— Hvis vi legger den mest pessimistiske tolkningen av rapporten tilgrunn, så er jo dette en oppskrift på hungersnød, sier Christian AntonSmedshaug, daglig leder i AgriAnalayse og ekspert på internasjonaljordbruksøkonomi. Han har tidligere skrevet boken «Kan jordbruket fø verden?».

Om mindre enn to uker legger FNs klimapanel (IPCC) frem del to av densiste hovedrapporten om klimaendringer. Den handler om virkningene av globaloppvarming for mennesker, samfunn og natur. Bergens Tidende har gjennomgått etutkast til den kommende sammendragsrapporten fra forskerpanelet.

Flere konflikter

Det mest oppsiktsvekkende i den nye rapporten er at den knytterutsiktene for verdens matproduksjon enda sterkere til klimaendringer. Rapportenvarsler også økt risiko for borgerkriger og andre voldelige konflikter i envarmere verden der kampen om vitale ressurser som ferskvann, fisk ogjordbruksarealer spisser seg til.

Risikoen for kriser i matforsyningen er høyest i tropiske land derfattigdommen er størst og tilpasningsevnen dårligere enn i land på høyerebreddegrader. Det vil også bli større forskjeller i avlingene fra år til år,varsler rapporten.

Knapphet på korn

— Hvis klimaendringene fører til nedgang i avlingene i en situasjon deretterspørselen øker, vil resultatet bli knapphet av korn på verdensmarkedet.Dagens buffer i markedet vil ikke være tilstrekkelig til å dekke underskuddet.Konsekvensen av en slik utvikling vil måtte bli at hvert enkelt land må sikresitt eget jordbruk gjennom styrkede nasjonale virkemidler og god jordbruksdriftsom gjør det mulig å ta ut hele potensialet, sier Smedshaug, til Bergens Tidende.

I verdensmålestokk er det likevel begrenset hvor mye matproduksjonen kanfortsette å øke, forutsatt at klimapanelet har rett, påpeker Smedshaug.

Få ledige arealer

— Det er en illusjon å tro at vi kan øke produksjonen i mange tiårfremover. Det finnes ikke så mye mer ledige arealer å dyrke opp. Utviklingen iAfrika, der befolkningen øker mest, og India vil ha mye å si for utviklingen.Både India og Afrika sør for Sahara vil om noen tiår kunne ha en befolkning på1,7 milliarder. Særlig Afrika trenger en ny, grønn revolusjon med investeringerog et støtteapparat med alt fra vanningssystemer til foredlingsbedrifter somkan gjøre landene mindre sårbare i fremtiden, sier Smedshaug.

At noen områder i verden, som i Norge, kan få økt produksjon i etvarmere klima, rokker likevel ikke ved hovedkonklusjonen om at de negativeeffektene for verdens matproduksjon vil dominere, ifølge rapportutkastet. Menrapporten inneholder også lyspunkter. Med effektiv tilpasning til den nyeklimavirkeligheten, kan avlingene noen steder øke hvis temperaturøkningenbegrenses til to grader over førindustrielt nivå.

Sårbare fiskerier

Den nye klimarapporten inneholder flere dårlige langtidsvarsler forverdens matforsyning.

Havenes evne til å fø en verdensbefolkning som vil passere ni milliarderi midten av dette århundret blir også svekket. Norge og landene rundtNordøst-Atlanteren vil klare seg bra, men i områder lenger sør på kloden vil deraske klimaendringene forsterke utviklingen med stadig lavere fiskefangster.Primærproduksjonen i verdenshavene, som danner grunnlaget for det vi kan høstefra den blå åkeren, vil globalt sett bli redusert i år 2100 hvis utslippenefølger det mest pessimistiske scenariet i rapportene fra FNs klimapanel.

Varmere og surere hav får negative konsekvenser for marine økosystemerog kystsamfunn. Sårbare befolkningsgrupper kan bli rammet av matmangel.

Økonomisk nedgang

Sammen med økt kamp om knappe ferskvannsressurser i tørre områder avverden vil dette øke risikoen for voldelige konflikter. Oppvarmingen vil iøkende grad prege mange lands sikkerhetspolitiske prioriteringer. Øktrivalisering mellom stater om ferskvann, fiskebestander og isfrie områder harstort konfliktpotensial, mener FNs klimapanel.

Mange millioner mennesker, særlig i de sørlige og østlige delene avAsia, risikerer også å bli klimaflyktninger som følge av høyere havnivå ogflere oversvømmelser, varsler rapporten.

Klimaendringene vil også få konsekvenser for den økonomiske veksten iverden, fremgår det av rapporten. Med middels grad av sikkerhet tallfester IPCCinntektstapet til mellom 0,2 og 2 prosent, avhengig av hvor høy oppvarmingenblir. Men også her ligger det an til store forskjeller mellom land og regioner.

Publisert: