USAs rikeste soper inn som aldri før

Selv om politikerne snakker bekymret om den økende ulikheten, fortsetter de rikeste amerikanerne i et forrykende tempo å bli enda rikere.

Publisert: Publisert:

Amerikanerne valgte seg en svært rik president i fjor, i håp om at han skal få orden på landets økonomi. Dette er landstedet til Donald Trump, Mar-a-Lago i Palm Beach i Florida. Foto: Lynne Sladky / TT / NTB Scanpix

  • Jesper Thobo-Carlsen
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Det er hard konkurranse om tittelen som USAs rikeste.

Da Forbes Magazine i oktober offentliggjorde sin årlige liste over de 400 rikeste amerikanerne, tronet Microsoft-stifter Bill Gates øverst på lista. Men så steg aksjekursen til netthandelgiganten Amazon. På kort tid økte dermed Amazon-sjef Jeff Bezos formuen sin tilsvarende 58 milliarder kroner, og Bill Gates ble skjøvet ned til andreplass.

Det er bare ett eksempel på hvordan USAs formuer i et ekstremt tempo blir stadig mer konsentrert omkring en eksklusiv gruppe av allerede voldsomt rike milliardærer.

100-dollar sedlene er svært ulik fordelt i USA. Foto: LM Otero / AP-foto Scanpix

Det skriver den venstreorienterte amerikanske tankesmia Institute for Policy Studies i sin rapport, med tittelen «Billionaire Bonanza». Bezos, Gates og storinvestoren Warren Buffett er til sammen god for litt over 2.000 milliarder kroner. Omvendt har 19 prosent av amerikanske innbyggere ingen eller negativ formue, fremgår det av rapporten.

Forbes skriver i sin rapport at økningen i antall dollarmilliardærer er på 233 fra den forrige listen i 2016. Det er den største økningen på et år i løpet av de 31 årene Forbes har laget listen sin.

Warren Buffet er blant de rikeste i USA og i verden. Foto: Lucas Jackson / Reuters Scanpix

I høyt tempo

Særlig etter finanskrisen har den økende ulikheten vært et hett tema i USA, som i mange andre steder i verden. Samtidig har lekkasje etter lekkasje avslørt hvordan noen av de rikeste og store selskaper finner kreative smutthull for å unngå å betale skatt. Verdensbanken er bekymret, og flere politikere ønsker å stramme inn regelverket. Andre ønsker å komme middelklassen til unnsetning. Samtidig fortsetter de aller største formuene i verden med å vokse i et forrykende tempo.

I år må man ha en formue på omtrent 17 milliarder kroner for å komme på Forbes’ liste over de 400 rikeste amerikanerne. Det tilsvarer en økning på 18 prosent i forhold til fjorårets liste, skriver Institute for Policy Studies. Og det er ti ganger mer enn da Forbes begynte å føre listen i 1982, etter å ha tatt hensyn til inflasjon. Ifølge Forbes er nåtidens rike amerikanere rikere enn noensinne.

Ikke bare i USA

Det gjelder for øvrig ikke bare amerikanerne. For første gang har Forbes i år også registrert mer enn to tusen dollarmilliardærer verden over. Deres samlede formue har også økt 18 prosent i løpet av ett år, og det er en ny rekord.

Bill Gates fra Microsoft sto øverst på Forbes-lista, men så steg aksjekursen til Amazon. Foto: Rick Wilking / Reuter Scanpix

I USA har ulikheten en etnisk dimensjon som avspeiler mange tiår med forskjellsbehandling. Det er kun to afroamerikanere på lista – tv-verten Oprah Winfrey og investoren Robert Smith. Og kun fem personer med latinamerikansk bakgrunn er på lista. 30 prosent av USAs afroamerikanske befolkning har ingen formue eller negativ formue – altså gjeld. For den hvite befolkningen er tallet «bare» 14 prosent.

Institute for Policy Studies kaller den ekstreme formueskonsentrasjonen en trussel mot demokratiet, som skjerper rase- og klassekonflikter og undergraver den sosiale samholdskraften.

Undergraver fellesskapsidé

Ifølge Cristoph Houman Ellersgaard, som forsker på eliter og makt ved Copenhagen Business School, undergraver ulikheten og skatteparadisene vår idé om at utdanning og hardt arbeid lønner seg.

– Én av grunnene til forargelsen over skatteparadisene er selvfølgelig at rike mennesker vet hvordan de skal utnytte hullene som eksisterer i systemet, og som kan sørge for at et annet sett regler gjelder for dem enn for andre. Det bidrar til å bryte ned idéen om en form for felles samfunnskontrakt, sier Cristoph Houman Ellersgaard.

– Det bidrar også til å sette spørsmålstegn ved myten om at også du kan få det til om du tar riktig utdanning og arbeider hardt. For vi ser jo at det kommer til å gå voldsomt, voldsomt bedre for noen enn for andre, fortsetter han.

Jeff Bezos er akkurat nå den aller rikeste, i følge Forbes. Foto: J. Scott Applewhite / AP-foto Scanpix

«Ikke noe problem»

Mads Lundby Hansen er sjeføkonom i den liberale danske tankesmia Cepos, og han ser ikke at de voldsomt rike amerikanerne utgjør noe problem.

– Det speiler at noen personer har hatt uvanlig gode idéer til noen produkter som veldig mange har blitt glade for, og at inntjeningen til disse personene blir godt hjulpet av globaliseringen, sier han.

Mads Lundby Hansen peker på at Microsoft har medvirket til å spre teknologi som datamaskiner og epost, og på den måten økt produktiviteten verden over, mens Jeff Bezos har sørget for at prisen på bøker er lavere.

Det er imidlertid ikke bare «gode idéer» som har gjort de rike så rike. For noen er det arv og lav skatt som har ført dem til topps. Arvingen til Apple-grunnlegger Steve Jobs, Laurene Powell Jobs, er for eksempel nummer 24 på Forbes’ formuesliste. Apple er ett av selskapene som bruker land med lave skattesatser til å minimere sine skatteregninger, ifølge de nye avsløringene i de såkalte Paradise-papirene.

Gode venner. Bill Gates (til venstre) omfavner Facebooks grunnlegger Mark Zuckerberg. Foto: Beck Diefenbach / Reuters Scanpix

– Til det vil jeg si at når man kikker på analyser i USA, så viser det seg at de som befinner seg i den øverste 10-prosenten og én-prosenten betaler en veldig, veldig stor andel av de samlede skatteinntektene, sier Mads Lundby Hansen.

USAs tredje rikeste person, storinvestoren Warren Buffett, fortalte imidlertid selv for et par år siden at han med 17,7 prosent hadde en lavere skattesats enn sin sekretær, som betalte 30 prosent skatt.

Er det rimelig?

– Nei, ikke slik det fremstilles her. Det er det naturligvis ikke. Spørsmålet er hvordan man skal tilrettelegge det. Mitt poeng er at mennesker må leve opp til skattereglene som eksisterer. Jeg har vanskeligheter med å se for meg at USA og verden skal bli et bedre sted som følge av økte bedriftsskatter eller aksjonærskatt eller den øverste marginalskatten, sier Mads Lundby Hansen.

Buffett er ikke alene. På 1950-tallet var den nominelle øverste skattesatsen i USA på 91 prosent. Den har blitt nedjustert løpende siden den gang. Ifølge rapporten fra Institute for Policy Studies har den effektive inntektsskatten for de 400 rikeste amerikanerne falt fra rundt 27 prosent til mindre enn 17 prosent i tidsrommet 1992 til 2012.

Villet utvikling

Ifølge Cristoph Houman Ellersgaard skyldes den økende ulikheten siden 70-tallet i hvert fall delvis politiske grep.

– Politikken som har blitt ført siden 70-tallet har ført til en mer ujevn fordeling enn man kunne ha hatt. Hvilken vei dette skal bevege seg er et politisk spørsmål, sier han.

Republikanerne i USAs kongress arbeider i disse dager med en skattereform som president Trump hevder vil komme middelklassen til gode. Ifølge mange kritikere er det feil. De mener den først og fremst vil gagne de rikeste. Et av de konkrete tiltakene som inngår i skattereformen er en avskaffing av arveavgiften.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  2. Front­kolli­sjon på E39 i Lyngdal

  3. Da hun trodde sønnen skulle dø, arrangerte Christin Kristoffersen fest

  4. Jakob Ingebrigtsen sikret seg kongepokalen

  5. Haalands langspurt overskygget alt. Det gikk et gisp over fotballverdenen.

  6. Direkte: Hvem blir sykkelkongen av Champs-Elysées i Paris?

  1. Warren Buffett
  2. Skatteparadis
  3. Bill Gates
  4. Microsoft
  5. Jeff Bezos