Tunisia – Tunisiske velgere støtter presidentens suspensjon av parlamentet

Befolkningen støtter presidenten. De har mistet tilliten til politikerne de selv har valgt. Men må Tunisia frykte et kupp, eller har de tro på at presidenten nå vil sette økonomien i gang og takle pandemien?

President Kais Saied har sparket statsministeren, sendt alle politikerne i parlamentet hjem og forbudt demonstrasjoner. 87 prosent av tunisierne svarer imidlertid at de mener presidenten handler riktig.
  • Anders Jerichow
Publisert: Publisert:

Kupp? Nedsmelting? Vold? Terror? Hva er det som foregår i Tunisia, hvor president Kais Saied har sparket statsministeren, sendt alle politikerne i parlamentet hjem og forbudt demonstrasjoner?

87 prosent av tunisierne svarer imidlertid at de mener presidenten handler riktig. I en fersk meningsmåling fra Emrhod-byrået får han ubegrenset støtte fra 76 prosent av velgerne, og ytterligere elleve prosent er enige med visse forbehold. Tunisierne har slev valgt politikerne som nå er sendt hjem. Og både i Tunisia og fra utlandet regner det med kritikk og frykt for et statskupp.

De siste ti årene har Tunisia vært det arabiske samfunnet som best har klart å unngå vold og kaos etter «den arabiske våren» i 2011, som tvang den mangeårige diktatoren Zine el-Abidine Ben Ali fra makten i Tunisia. Har den arabiske våren nå også feilet i landet hvor det hele begynte i 2011, i Tunisia?

Søndag suspenderte presidenten parlamentet i landets hovedstad, Tunis. President Kais Saied er tidligere professor i juss, og vant en overraskende seier ved valget for to år siden. Nå viser han politisk handlekraft ved å sparke statsminister Hichem Mechici. Mandag fikk også forsvarsministeren og justisministeren sparken.

Parlamentets leder, Rachid Ghannouchi fra det islamistiske partiet Ennahda, satte seg i protest i sin bil utenfor. Han ble nektet adgang til kontoret sitt, og snakket om et kupp. Men snart kjørte han hjem igjen.

Parlamentets leder, Rachid Ghannouchi fra det islamistiske partiet Ennahda, satte i protest i sin bil utenfor. Han ble nektet adgang til kontoret sitt, og snakket om et kupp. Men snart kjørte han hjem igjen.

Deretter meldte tjue væpnede politiagenter seg på Tunis-kontoret til mediet al-Jazeera. Lokalet ble stengt og alle medarbeidere sendt hjem. De fikk ikke ta med seg noen ting.

Presidenten kaller sitt inngrep midlertidig, maksimalt de 30 dagene som grunnloven gir mulighet for. Opposisjonen og tunisiske jurister sier imidlertid at presidentens grep er i strid med den nye grunnloven.

Så hva foregår egentlig? Er Tunisia midt i et politisk, kanskje militært kupp? Eller er den folkevalgte og populære presidenten Kais Saied i ferd med å sette det nordafrikanske samfunnet på rett kurs?

Ennahda og de tunisiske fagforeningene UGTT og UTICA maner alle til ro og dialog, ikke til oppstand eller vold. På hver sin måte er de alle bærende søyler i det tunisiske samfunnet – også islamistene i Ennahda.

Etter et tilløp til økende demonstrasjoner har situasjonen i Tunis og andre store byer også falt til ro. Få utfordrer presidentens ordre om at maksimalt tre personer kan samle seg.

– Det er jo ingen tvil om at Tunisia er i en katastrofal situasjon. Økonomien går dårlig. Arbeidsledigheten er skyhøy, særlig blant unge, og Tunisia lider nå av sin fjerde eller femte smittebølge i koronapandemien, som de ellers holdt godt i sjakk i fjor. Nå er dødstallet alarmerende, og de tunisiske sykehusene klarer slett ikke å holde tritt, sier den danske antropologen og Tunisia-kjenneren Anne Margrethe Rasmussen, som har arbeidet i landet i mange år.

– Befolkningen er dypt frustrert over at regjeringen og politikerne ikke har klart å løse problemene, sier hun.

Har revolusjonen fra 2011 i så tilfelle vært en fiasko? Ikke nødvendigvis.

Anne Margrethe Rasmussen minner om at det var to drivkrefter bak oppstanden den gang. Den ene var båret av frustrasjon over diktaturets undertrykkelse og krav om menneskerettigheter og større politisk frihet. Den andre var frustrasjon over økonomiens stillstand, korrupsjonen og ulikheten.

I dag er det første kravet om større frihet og menneskerettigheter i stor grad innfridd. Men de nye folkevalgte regjeringene og politikerne har ikke klart å imøtekomme det andre kravet om større velferd og mindre korrupsjon, mener hun.

Mangler en plan

President Saied lover at hans inngrep kun vil vare i 30 dager, i overensstemmelse med grunnloven. Og nedtellingen til 27. august har startet. Utenriksministeren har på telefon til Frankrike, Tyskland og Italia lovet at det ikke er snakk om noe kupp, og at presidenten ikke har ambisjoner om å klamre seg til makten.

Ifølge Anne Margrethe Rasmussen er det imidlertid grunn til å følge utviklingen nøye.

– Det er vanskelig å se at Tunisia er i noen umiddelbar fare for en å bli et diktatur igjen. Men situasjonen er preget av stor usikkerhet. Det har gått flere dager siden presidenten sendte politikerne hjem, men ennå har presidenten ikke presentert noen planer for de neste 30 dagene. Og paragrafen som han henviser til i grunnloven gir ham ikke mandat til å suspendere parlamentet på grunn av en nasjonal krise.

President Kais Saied leder et møte med millitære-og politiledere.

Kan den økonomiske krisen og pandemien legitimere presidentens inngrep?

– Juridisk er det tvilsomt, mener Anne Margrethe Rasmussen.

– Men han ser ut til å nyte stor tilslutning. Mange er lei av politikerne. Om tunisierne er enige om noe, så er det at politikerne ikke har vært i stand til å løse problemene.

Derfor telles det nå ned til 27. august. Først da vil det for alvor vise seg om president Kais Saied vil klamre seg til makten eller la de folkevalgte politikerne returnere.

Kritikk av korrupsjonsjegere

Saied har vært rask på avtrekkeren. Han har lovet en ny innsats mot koronasmitten i landet og iverksatt en granskning av korrupsjon både i staten og i Ennahda, som er Tunisias største parti. Han har også bedt om en granskning av Tunisias antikorrupsjonsbyrå og landets sannhet- og verdighetskommisjon, som er opprettet nettopp for å få has på landets inngrodde problemer med korrupsjon.

Partileder Rachid Channouchi i Ennhada, som også er den avsatte lederen for parlamentet, forstår at hans parti må tåle å bli gått etter i sømmene. Og Sihem Bensedrine, en mangeårig menneskerettsaktivist som har vært en av drivkreftene i sannhet- og verdighetskommisjonen, har på Facebook skrevet at han ikke har noen tro på anklagene, men at han er villig til å la dommerne vurdere om korrupsjonsanklagen har noe for seg.

Demokratiske islamister

Mens islamistiske partier og Det muslimske brorskap har blitt forbudt og anklaget for undergravende virksomhet i mange andre arabiske land, så har Ennahda i Tunisia bidratt til demokratiseringsprosessen etter den arabiske våren i 2011.

– Jeg føler meg overbevist om at de lederne jeg kjenner i Ennahda er demokrater, sier Anne Margrethe Rasmussen.

– Før revolusjonen var partiet forbudt. Mange av dets ledere var i fengsel eller i eksil. De har bidratt til utformingen av Tunisias nye demokratiske grunnlov, som Ennahda også stemte for. De har klart seg godt i de tunisiske valgene, selv om tallene har pekt nedover. På den andre siden har Ennahda også vært involvert i flere regjeringer siden revolusjonen, og må derfor bære en del av ansvaret for de uløste sosiale problemene, sier hun.

Risikerer Tunisia ikke likevel at krisen utvikler seg til vold?

– Det er det en risiko for, men det er tvilsomt. Hver gang det har vært frykt for en voldelig utvikling i det siste tiåret, har Ennahda og fagbevegelsen og de andre viktige bevegelsene valgt dialog som løsning. Det er det god grunn til å tro eller håpe på at de gjør også denne gangen, svarer Anne Margrethe Rasmussen.

Hvem er det tunisiske militæret lojalt overfor? Presidenten eller grunnloven?

– Igjen er det umulig å vite. Men det vi vet er at militæret ikke har tradisjon for å spille en politisk rolle i Tunisia. Landet har aldri vært et militærdiktatur. Det var politiets daværende sikkerhetstjenester som holdt det tidligere diktaturet oppe. Og det var disse tjenestene som opprøret var rettet mot. Neste måned vil gi oss svar på om militæret kan ha fått politiske ambisjoner. Inntil videre ser det ikke slik ut.

Man får med andre ord bare holde pusten og telle ned til 27. august.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Viking Stadion AS foreslår kraftig utvidelse

  2. Lisa og Vetle gjorde funn som kan hele Stein­kjerringa

  3. Ny, posi­tiv trend på Jærstrendene

  4. Ramponert hytte i Sandnes er til salgs – byantikvaren håper nye kjøpere er årvåkne

  5. Scoret fire i ellevill målfest

  6. En komplett skan­dale i Sirdal