De sivile lidelsene i Ukraina øker time for time

Russland ønsker ikke å styrte regjeringen i Ukraina, hevder Kreml. Onsdag innførte de våpenhvile i flere byer, men det er uklart om den ble respektert.

En eldre ukrainsk kvinne sitter innpakket i ulltepper etter å ha blitt evakuert fra Irpin utenfor Kyiv tirsdag.
  • NTB-Nils-Inge Kruhaug
Publisert: Publisert:
En gruppe frivillige fra Hviterussland har ankommet Kyiv for å kjempe sammen med ukrainske styrker mot den russiske invasjonsstyrken. her får de opplæring på en militærbase.
Haleroret på et nedskutt russisk fly havnet landet i en bygning i Kharkiv. Det ukrainske luftvernet har tilsynelatende hatt stor suksess mot russiske fly, ifølge britisk etterretning.
En kvinne bærer eiendeler ut av en utbombet boligblokk i Kharkiv tirsdag.
Ukrainske flyktninger på vei til Krakow i Polen onsdag.
2,2 millioner ukrainere har nå flyktet fra krigen. Denne kvinnen ventet onsdag i kulden ved Medyka-grenseovergangen mot Polen.

Det russiske forsvarsdepartementet kunngjorde i morgentimene onsdag våpenhvile fra 8 til 20 for å gi sivile anledning til å evakuere fra flere beleirede byer.

Våpenhvilen ble bekreftet av Ukrainas visestatsminister Iryna Veresjtsjuk som opplyste at Russland blant annet lovet trygge korridorer fra Sumy til Poltava, fra Mariupol og Enerhodar til Zaporizjzja, fra Izjum til Lozova og fra Volnovakha til Pokrovsk.

Russland har også lovet å la våpnene hvile slik at sivile fra Kiev-forstedene Vorzel, Borodyjanka, Bucha, Irpin og Hostomel skal kunne ta seg inn til hovedstaden.

På flukt

Flere tidligere forsøk på å evakuere sivile, blant annet fra den beleirede havnebyen Mariupol, har slått feil som følge av brudd på våpenhvilen, og det var onsdag uklart om det samme skjedde på nytt.

Evakueringen fra Sumy gikk tirsdag etter planen og nærmere 7.000 sivile kunne forlate byen i busser og privatbiler, blant dem et stort antall utenlandske studenter.

Over 2,2 millioner ukrainere har ifølge FN nå flyktet fra landet, og Polen opplyste onsdag at 1,33 millioner flyktninger har funnet veien dit.

Angrep boliger

Mens masseflukten fortsetter, meldes det stadig om nye angrep mot sivile mål. Tirsdag ble minst ti mennesker drept i et russisk angrep mot byen Sieverodonetsk i Øst-Ukraina, opplyser en lokal tjenestemann i Luhansk-regionen.

Det russiske angrepet skal ha vært rettet mot boliger og andre bygninger i byen, som ligger drøyt 100 kilometer nordvest for Luhansk og har drøyt 100.000 innbyggere.

Det er ikke kjent om ofrene var sivile eller soldater, og meldingen er ikke bekreftet fra annet hold.

– Vil ikke styrte den ukrainske regjeringen

– Målet er ikke å okkupere Ukraina, å ødelegge statsdannelsen eller å styrte regjeringen, hevdet det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova onsdag.

Hun sier at det er gjort framgang i forhandlingene mellom Russland og Ukraina og at neste forhandlingsrunde vil fokusere på opprettelse av humanitære korridorer for å gi sivilbefolkningen anledning til å flykte.

– Det er gjort en viss framgang, sa Zakharova, som la til at Russlands militære operasjoner i Ukraina «går som planlagt».

Sliter

Britisk etterretning meldte i sin siste oppdatering onsdag morgen om harde kamper nordvest for Kyiv, men slår samtidig fast at russiske styrker sliter med å bryte gjennom de ukrainske forsvarslinjene.

To uker etter invasjonen holder ukrainske styrker fortsatt stand i hovedstaden Kyiv, og den ukrainske hærledelsen hevdet onsdag morgen å ha «slått tilbake fiendens offensiv».

Ukrainsk luftvern har tilsynelatende hatt stor suksess mot russiske fly, som ikke har greid å ta kontroll over luftrommet, konstaterer britisk etterretning.

Biologiske våpen

Det russiske utenriksdepartementet hevdet tidligere i uka å ha funnet beviser for at Ukraina var i ferd med å «fjerne spor etter et militært biologisk program i Ukraina», finansiert av Pentagon.

Departementets talskvinne Maria Zakharova gjentok dette under en pressekonferanse i Kreml onsdag der hun ba USA legger kortene på bordet og fortelle hva de har holdt på med i Ukraina.

USA bekymret

USA bekrefter at Ukraina har laboratorier der det drives biologisk forskning og innrømmer også at de frykter at russiske styrker skal få tilgang til disse og ta beslag i materiale der.

– Ukraina har biologiske forskningsanlegg, og vi er faktisk ganske bekymret for at russiske styrker forsøker å ta kontroll over dem, sa statssekretær Victoria Nuland i Senatet tirsdag, på spørsmål om hvorvidt Ukraina har biologiske våpen.

De eneste som kan tenkes å benytte slike våpen, er Russland, sa hun.

– Det er en klassisk russisk teknikk å skylde på andre når de planlegger noe selv, sa hun.

Planla offensiv?

Russlands forsvarsdepartement offentliggjorde onsdag dokumenter som angivelig viser at Ukraina planla et større angrep mot de russisk-støttede separatistene i Donbas-regionen.

Det er ikke fastslått om dokumentene er ekte, men den angivelige planen kan i så fall ha vært et påskudd for at Russland i forrige måned anerkjente de to utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk som selvstendige og få dager senere invaderte Ukraina.

Amerikansk hjelpepakke

Den amerikanske Kongressen ble sent tirsdag enige om en hjelpepakke på drøyt 120 milliarder kroner for å komme Ukraina og europeiske alliere til unnsetning.

President Joe Biden ba i forrige uke Kongressen om å øremerke 90 milliarder kroner til militær, humanitær og økonomisk hjelp til Ukraina og nabolandene, men Demokratene og Republikanerne ble enige om å plusse på ytterligere 30 milliarder kroner.

Rundt 60 milliarder kroner skal finansiere utplassering av amerikanske styrker og våpensystemer i Ukrainas nærområder, samt våpenstøtte til det ukrainske forsvaret og USAs allierte i regionen. 36 milliarder kroner øremerkes hjelp til ukrainske krigsflyktninger, og det skal også gis generell økonomisk hjelp til ukrainske myndigheter.

Eksportforbud

Ukrainas økonomi sliter tungt som følge av den russiske invasjonen, og regjeringen forbød onsdag eksport av flere typer korn samt kjøtt og andre produkter ut året.

Eksportforbudet gjelder rug, bygg, bokhvete, hirse, sukker, salt og kjøtt, men ikke de største eksportvarene som er hvete, mais og solsikkeolje. Disse produktene kreves det nå lisens fra myndighetene for å eksportere, og det samme gjelder fjærfe og egg.

Eksportstansen vil trolig føre til prisøkning på en rekke kornprodukter i Europa, og det kan også få alvorlige følger for verdens aller fattigste.

Ukraina står sammen med Russland for rundt halvparten av kornforsyningene til FNs matvareprogram (WFP).

Skjerper sanksjoner

EU trappet onsdag opp sanksjonene mot Russland, blant annet mot maritim sektor, og flere oligarker og tjenestemenn ble også satt på sanksjonslisten.

EU varslet også at tre hviterussiske banker vil bli utestengt fra det globale betalingssystemet Swift som følge av landets støtte til den russiske invasjonen av Ukraina.

Kina advarer

Kina advarer mot følgene av sanksjoner og anklager Nato for å ha økt spenningen mellom Ukraina og Russland «til bristepunktet».

– Å svinge sanksjonspisken ved hver eneste korsvei vil aldri bringe fred og sikkerhet. Det vil i stedet skape alvorlige vansker for økonomien og levekårene i landene som berøres, sa en talsmann for kinesisk UD, Zhao Lijian.

Publisert: