Rettsoppgjøret etter Paris-terroren i gang

Den hovedtiltalte etter terroren i Paris i 2015 inntok onsdag tiltalebenken. Rettssaken er den største i moderne fransk historie.

Bilen med Salah Abdeslam ankom retten i Paris onsdag formiddag. Litt før klokken 13 var Abdeslam på plass på tiltalebenken.
  • NTB-AFP-AP
Publisert: Publisert:
20 personer er tiltalt når rettssaken etter angrepene i Paris for snart seks år siden nå har startet. 130 personer ble drept og mange andre såret i angrepene, blant annet mot konsertlokalet Bataclan (bildet).

Terroraksjonen som rammet konsertlokalet Bataclan, barer og restauranter i den franske hovedstaden fredag 13. november 2015, var det verste angrepet i landet siden andre verdenskrig.

130 mennesker ble drept da tre grupper med jihadister slo til. Angrepene ble planlagt i Syria, ifølge påtalemyndigheten. Senere påtok IS seg ansvaret for dem.

20 personer er tiltalt, men bare 14 av dem møtte i retten onsdag. De seks andre stilles for retten in absentia. Salah Abdeslam – som antas å ha deltatt i selve angrepet der alle de andre angriperne ble drept – er blant de tiltalte. Han og elleve medtiltalte risikerer livsvarig fengsel dersom de blir funnet skyldige.

Uttalte seg i retten

Abdeslam, hvis lange svarte skjegg gikk utenfor munnbindet, ble fraktet til det spesialbygde rettslokalet i Paris onsdag formiddag. Litt før klokken 13 var han på plass på tiltalebenken.

– Jeg ga avkall på alle yrker for å bli en kriger for IS, sa Abdeslam da han ble spurt i retten om hvilket yrke han har.

Han nektet å oppgi foreldrenes navn.

– Min far og mors navn har ingenting med dette å gjøre, sa han.

– Jeg er soldat fra Den islamske stat, sa Abdeslam.

Han sa også at «det finnes ingen annen gud enn Allah».

Pågrepet i Belgia

31 år gamle Abdeslam er født i Belgia, men har fransk og marokkansk statsborgerskap. Han tok angivelig av seg bombebeltet under angrepet natt til 14. november 2015 og stakk av. Han ble pågrepet i en bygning nær familiehjemmet i Brussel etter å ha holdt seg i skjul i fire måneder.

Senere slo etterforskerne fast at bombebeltet var defekt.

Abdeslam har nektet å samarbeide med etterforskerne, og forholdt seg i stor grad taus i en separat rettssak i Belgia i 2018. Den belgiske rettssaken endte med 20 års fengsel for ham for drapsforsøk på to polititjenestefolk i forbindelse med pågripelsen i 2016.

Et åpent spørsmål er hvorvidt Abdeslam kommer til å snakke i rettssalen i Paris når han skal vitne i midten av januar.

– Han må snakke til ofrene. Hvis han ikke sier noe, kommer feigheten hans til å bli enda større enn det vi antar den er i dag, sier Frankrikes tidligere president François Hollande til France Info radio.

145 rettsdager

Tiltalepunktene for de øvrige 13 som var i rettssalen onsdag, omfatter logistikkstøtte og planlegging av angrepene, samt brudd på våpenlover. De oppga navn, adresser og yrker.

Blant dem er Osama Krayem, en svensk statsborger som belgiske etterforskere har identifisert som en av drapsmennene på en jordansk pilot som ble brent levende i et bur av IS i begynnelsen av 2015 i Syria. I Sverige er han under etterforskning for krigsforbrytelser.

Den angivelige koordinatoren, den belgiske statsborgeren Abdelhamid Abaaoud, ble drept av fransk politi nordøst i Paris fem dager etter terrorangrepene.

Fem av de seks som stilles for retten in absentia, antas å være døde, trolig som ofre for luftangrep i Syria.

Det er satt av 145 rettsdager fram til mai neste år. Rundt 330 advokater og 300 ofre er involvert. François Hollande, som var president da angrepene fant sted, er blant vitnene og stiller i retten i november. Én million sider med rettsdokumenter fyller 542 permer og 53 hyllemeter.

Politiet er i høyeste alarmberedskap under rettssaken.

Tre grupper

– Disse hendelsene har brent seg inn i vår kollektive hukommelse, sier justisminister Eric Dupont-Moretti til fransk fjernsyn.

Rettssaken skal saumfare hvordan en gruppe drapsmenn klarte å ta seg uoppdaget inn i Frankrike, angivelig ved å bruke migrantflommen fra IS-kontrollerte deler av Syria som dekke.

Grusomhetene utspant seg på kvelden fredag 13. november 2015 da jihadister sprengte seg med selvmordsbelter utenfor Stade de France, der Hollande var tilskuer på en fotballkamp mellom Frankrike og Tyskland.

Senere åpnet en annen gruppe, som blant annet omfattet Abdeslams bror Brahim, ild fra en bil mot flere restauranter.

Massakren kulminerte i konsertlokalet Bataclan, der tre jihadister stormet inn under en konsert og drepte 90 mennesker.

Familier skal vitne

– Vi går inn i det ukjente. Vi er utålmodige etter å komme i gang, men spør oss selv hvordan de neste ni månedene vil bli, sier Arthur Denouveaux, som overlevde angrepet mot Bataclan.

Rettssaken ventes også å tydeliggjøre de psykiske sårene til de overlevende, de 350 som ble såret, og ofrenes familier. Gjennom fem uker fra 28. september skal de vitne.

– Jeg må være der. Jeg kommer til å lide, men det blir et skritt i riktig retning, sier Cristina Garrido til nyhetsbyrået AFP. Garridos sønn, Juan Alberto, var blant dem som ble drept i Bataclan.

Philippe Duperron, hvis 30 år gamle sønn ble drept, og som er leder for etterlatte-gruppen 13 onze15, sier at han håper rettssaken kan «gi en stemme til alle som ikke lenger er der».

Dommene ventes å bli avsagt 24. og 25. mai neste år.

Publisert:
  1. Terror
  2. Paris
  3. Frankrike

Mest lest akkurat nå

  1. Snart er hver fjerde bil i bomringen en elbil – kritisk for Bymiljøpakken

  2. Mann og kvinne tatt i stjålet bil med tyvegods

  3. Slik fikk Lars Berland helikopteret sitt hjem fra Guate­mala til Strandgata

  4. Lagde sine første donuts hjemme i karantene. Det har blitt million­butikk

  5. Ut mot Solskjær: – Fullstendig stryk i kamp­forberedelser

  6. Politiet tror motor­sykkelen kjørte i bilen bak­fra