Venezuela i oppløsning - men ingen borgerkrig i vente

Venezuela er uten tvil blitt et diktatur. Det ender ikke med borgerkrig. En amerikansk oljeboikott vil ramme USA selv.

Protesterende ungdommer lager bensinbomber på gata i Caracas. bildet er tatt under demonstrasjonen mot den nye grunnlovgivende forsamlingen som nå er gitt all makt i landet.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Venezuela-kjenner Leiv Marsteinstredet, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, er klar i talen når han beskriver regimet til president Nicolás Maduro.

Les også

Maduros forsamling har sparket riksadvokaten

– Helt siden tidlig i 2016 tenkte jeg at diktatur er den riktige betegnelsen på Venezuela, sier Marsteinstredet til Aftenbladet. - Et valg og en folkeavstemning ble kansellert i fjor, og i år har det jo bare gått fra vondt til verre.

Politiet går hardhendt fram mot de som protesterer, her en ung gutt som streiket mot regjeringen. FN sier at flere skal ha blitt torturert i fangenskap.

Minst 125 personer er døde etter protestaksjoner i gatene. Den folkevalgte nasjonalforsamlingen, der opposisjonen har flertall, er satt fullstendig til side. En regjeringskritisk riksadvokat - Luisa Ortega Diáz - er sparket og en såkalt «grunnlovgivende forsamling» som utelukkende består av regjeringsvennlige «chavistaer» har erklært at de står over alle andre statlige institusjoner, altså også over nasjonalforsamlingen.

Leiv Marsteinstredet er førsteamanuensis ved Universitet i Bergen.

– Står Venezuela på randen av borgerkrig?

– Nei, ikke i klassisk forstand ved at to væpnede grupper kriger mot hverandre. Opposisjonen i Venezuela ikke har ikke våpen, sier Marsteinstredet. - Det er heller ikke sannsynlig at noen i Venezuela etablerer geriljagrupper og gjemmer seg i jungelen, eller for den saks skyld at det blir en splittelse i hæren. Militæret i Venezuela er generelt lojale mot Maduro-regjeringen, de har i alle fall vært det til hittil.

President Nicolás Maduro (i midten) ankommer en militærparade i Caracas den 4. august. til venstre for ham er kona Cilia Flores, mens tidligere utenriksminister Delcy Rodriguez går kledd i rødt. Hun er er utnevnt til leder for den omstridte grunnlovsforsamlingen som bare består av chavister.

USA fraværende

USA har forholdt seg nesten helt passiv til Venezuela-krisen.

– Trump-regjeringen har tidligere truet med å innføre økonomiske sanksjoner mot Venezuela dersom de etablerte en grunnlovgivende forsamling, men de sanksjonene som er blitt innført er rettet mot ca 30 enkeltpersoner i regjeringsapparatet, noe som ikke har noen praktisk betydning.

Tvert om så blir personer i Venezuela som havner på sanksjons-listen til USA hyllet og premiert.

– De ser på det som en æresbevisning, og andre ser på dem som ekstra patriotiske til revolusjonen.

Vil ramme USA selv

En amerikansk oljeboikott av Venezuela kan gjennomføres på to måter. Det er nemlig slik at Venezuela eksporterer tung råolje til USA, mens USA selger raffinert olje tilbake til Venezuela.

Det blir stadig vanskeligere for chavistaer hjemme og allierte ute å forsvare Maduro etterhvert som diktaturet utvikles.

Dersom USA nekter å kjøpe Venezuelas olje, vil det ramme svært hardt. Venezuela ville fått enorme problemer med å skaffe mat og medisiner, noe som jo er mangelvarer allerede. Men også i USA vil en slik boikott kunne få alvorlige konsekvenser.

Det er nemlig ni amerikanske oljeselskaper (blant andre Chevron, Citgo og Phillips 66) som importerer og raffinerer råolje fra Venezuela, i 20 ulike raffinerier langs Gulfkysten. Venezuela er den tredje største oljeeksportøren til USA.

Dermed vil en slik boikott kunne føre til økte bensinpriser i USA - blant annet fordi ersatnings-råoljen som må importeres for eksempel fra Saudi Arabia, må fraktes lenger. Det menerr i alle fall interessegruppen «American Fuel & Petrochemicals Manufacturers» i et brev til Kongressen, ifølge Los Angeles Times.

Dersom USA nekter å kjøpe Venezuelas olje, vil det ramme svært hardt. Venezuela ville fått enorme problemer med å skaffe mat og medisiner, noe som jo er mangelvarer allerede. Men også i USA vil en slik boikott kunne få alvorlige konsekvenser.

Det er nemlig ni amerikanske oljeselskaper (blant andre Chevron, Citgo og Phillips 66) som importerer og raffinerer råolje fra Venezuela, i 20 ulike raffinerier langs Gulfkysten. Venezuela er den tredje største oljeeksportøren til USA.

Dermed vil en slik boikott kunne føre til økte bensinpriser i USA - blant annet fordi ersatnings-råoljen som må importeres for eksempel fra Saudi Arabia, må fraktes lenger. Det menerr i alle fall interessegruppen «American Fuel & Petrochemicals Manufacturers» i et brev til Kongressen, ifølge Los Angeles Times.

«I Venezuela finnes ingenting» står det på plakaten til 74 år gamle Beatriz Silva.

Dessuten vil så mange som 525.000 amerikanske oljearbeidsplasser kunne bli rammet dersom oljen fra Venezuela stanser opp. Det er ikke en situasjon som hverken kongressen eller president Donald Trump ønsker seg, for å si det mildt. Dette er en viktig forklaring på at en amerikansk oljeboikott ikke er gjennomført.

Les også

Venezuelas militære: Én drept i angrep mot militærbase

En mindre omfattende boikott vil være å nekte å selge raffinert olje til Venezuela, men heller ikke dette har skjedd.

Oppløser han parlamentet?

Hva skjer framover? Vil den valgte nasjonalforsamlingen bli oppløst?

– Det meste er nå usikkert i Venezuela, men jeg tipper at Maduro og hans folk finner måter å omgå folkeviljen på uten å oppløse parlamentet, sier Marsteinstredet. - Den grunnlovgivende forsamlingen er nå gitt all makt, og de kan la parlamentet holde på med sitt uten av det betyr noe.

– Det er presidentvalg i 2018. Det blir vanskeligere å droppe et slikt valg?

– Ja, kostnadene vil være store både innenlands og utenlands. Det blir stadig vanskeligere for chavistaer hjemme og allierte ute å forsvare Maduro etterhvert som diktaturet utvikles. Allerede er han svekket, og enkelte i sosialistpartiet har meldt seg ut.

Ingen tvil om hva denne grafittimaleren mener om landet sitt nå.

Marsteinstredet tror likevel den nye grunnlovgivende forsamlingen etterhvert vil sørge for at Maduro får fortsette uten et reellt presidentvalg. Kanskje forsamlingen selv velger ham. Det vil kunne gi et skinn av demokrati.

Hvorfor støttes han?

Det er jo store demonstrasjoner i Venezuela, og en viktig årsak er matmangel, for lite medisiner og et elendig offentlige tilbud, mangelen på ytringsfrihet. Opposisjonelle blir fengslet, deriblant 30 ordførere med et annet politisk syn enn regjeringen. Og Maduro likner mer og mer diktator.

– Men fortsatt er det mange venezuelanere som støtter Maduro. Hvorfor?

– Gjennom hele regjeringstiden til Hugo Chávez (1999–2013) ble det skapt en voldsomt fiendebilde av «de andre», de som er fascister og som støtter imperialistene fra USA. Dette er det fortsatt mange i Venezuela som tror på. Derfor er de livredde for at regjeringen skal falle og de selv bli drept eller miste alt de eier. I et land der gapet mellom folk er så enormt som i Venezuela, er kompromisser og samarbeid utrolig vanskelig.

Publisert: