Her er åtte ting du bør vite om utfallet av klimatoppmøtet

Et døgn på overtid ble nær 200 land enige i Glasgow. Hva oppnådde de egentlig på klimatoppmøtet?

Ministre fra 193 land og titusenvis av delegater, aktivister og mediefolk har deltatt på klimatoppmøtet.
  • Atle Andersson
Publisert: Publisert:

De kom til Skottland for å holde 1,5-gradersmålet i live.

Lørdag kveld ble de omsider ferdige, mer enn et døgn på overtid.

Men hva kom ut av forhandlingene i Glasgow?

Her er de viktigste resultatene av toppmøtet, der et avsnitt om utfasing av kullkraft skapte mest drama i innspurten.

Møtets president Alok Sharma tok til tårene da han bønnfalt forsamlingen om å komme til enighet.

1

Må rapportere nye utslippsmål neste år

Klimamøtet i Glasgow hadde som mål å holde liv i målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader sammenliknet med førindustrielt nivå.

Målet for forhandlingene var altså å tydeliggjøre ambisjonen om å begrense temperaturøkningen til under 2 grader celsius – og aller helst 1,5 grader – for å unngå farlige klimaendringer.

Det man kunne håpe på, var en slutterklæring der verdens land i et klart språk viderefører dette målet, og det at det støttes opp gjennom konkrete tiltak på mange områder.

Et av hovedresultatene fra Glasgow er at landene nå blir bedt om å forsterke sine frivillige, nasjonale utslippsmål for 2030, og det skal skje allerede innen utgangen av 2022.

Dette er tre år tidligere enn det Parisavtalen i utgangspunktet la opp til.

Hvorfor er dette viktig: En skjerpelse av de nasjonale klimamålene neste år har stor betydning hvis man fortsatt skal ha en mulighet til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Det setter press på landene om å få fart på utslippskuttene i løpet av dette tiåret.

2

Penger på bordet, men fortsatt ikke nok

En aktivist med Boris Johnson-maske etterlyser klimapenger til fattige land. Dylan Martinez/File Photo

Klimatoppmøtene har i årevis vært dominert av konflikten mellom rike og fattige land om penger til klimatiltak.

Også i Glasgow var dette en av de hardeste nøttene å knekke i innspurten.

Striden har stått om et løfte fra den rike verden i København i 2009 at de fattigste landene skulle få 100 milliarder dollar årlig fra 2020.

Pengene skal brukes til utslippsreduksjoner og tilpasning til klimaendringer.

Heller ikke i Glasgow nådde man 100 milliarder.

Det nye fra møtet er en tekst som sier at rike land skal minst doble sin finansiering til klimatilpasning innen 2025, sammenliknet med 2019-nivå.

Det ble forhandlet intenst om en avtale om såkalt «tap og skade», som handler om økonomisk hjelp til fattige land som rammes av klimaendringene.

U-landene fikk heller ikke i år gjennomslag for krav om at I-landene skal erkjenne skyld og dermed risikere å måtte betale hundrevis av milliarder i kompensasjon for tidligere utslippssynder.

Men landene kom til enighet om å fortsette dialogen om «tap og skade».

Hvorfor er dette viktig? De rike landene har historisk sett stått for de største utslippene av klimagasser. Mange av de fattigste landene er de som blir hardest rammet av global oppvarming, og trenger pengene til å finansiere alt fra solenergi til flomsikring.

3

Kom til møtet med nye kuttløfter

Indias statsminister Narendra Modi (til v.) presenterte nye klimaambisjoner, noe som ble godt mottatt av vertslandets egen statsminister, Boris Johnson.

Da Parisavtalen ble inngått i 2015, avtalte 196 land å melde inn skjerpede nasjonale mål om utslippskutt hvert femte år. Før Glasgow-møtet manglet imidlertid nye forpliktelser fra en rekke store land.

Underveis har imidlertid flere store aktører annonsert nye mål:

India sikter på å oppnå netto nullutslipp innen 2070, og innen 2030 skal halvparten av landets energiforsyning være fornybar.

Brasil skal redusere sine klimautslipp med 50 prosent innen 2030, mot 43 prosent tidligere. Land som Nigeria og Vietnam har også lagt frem mål om å nå netto nullutslipp.

Hvis alle landene holder sine løfter, ligger vi an til en gjennomsnittlig temperaturøkning på 2,4 grader, sammenlignet med førindustriell tid.

Hvorfor er dette viktig? Løfter er selvsagt noe annet enn konkrete tiltak, men nå omfattes 90 prosent av verdensøkonomien av et mål om nullutslipp i 2050.

4

Går løs på metanutslippene

Denne rørledningen transporterer metangass i California, USA. Nå vil mange land kutte utslippene av den potente klimagassen.

Under ledelse av USA og EU har over 100 land avtalt store reduksjoner i utslippet av metan.

Målet er å senke utslippene med minst 30 prosent innen 2030, sammenliknet med 2020.

Landene som støtter det nye initiativet, har samlet sett nesten halvparten av verdens utslipp av metan. Det gjelder blant annet Brasil, Qatar og Sør-Afrika.

Men store utslippsland som Kina, Russland og India er ikke med på avtalen.

Hvorfor er dette viktig? Som drivhusgass har metan over 80 ganger så sterk virkning som CO₂, samtidig forsvinner den mye fortere fra atmosfæren. Lavere utslipp fra landbruk, industri og andre kilder vil derfor gi nesten umiddelbar virkning.

Dersom avtalen oppfylles, beregner man at dette tiltaket alene kan redusere den globale oppvarmingen med 0,2 grader.

5

Kina og USA danner felles front

Kina og USA har blitt enige om å samarbeide mot global oppvarming. Her svarer Kinas klimautsending Xie Zhenhua på spørsmål fra pressen i Glasgow onsdag.

Etter flere år med ekstra kjølige forhold mellom supermaktene, kom dette som en overraskelse torsdag. Selv om Kinas president Xi Jinping droppet møtet, hadde landets sjefforhandler Xie Zhenhua tett kontakt med sin amerikanske kollega, John Kerry.

Nå har landene avtalt å samarbeide om kutt av CO₂ og metan det neste tiåret. Det innebærer blant annet å dele på forskning, tekniske løsninger og metoder for utslippskutt.

Kina lover også å utvikle en nasjonal handlingsplan for å redusere metanutslipp. Sammen vil de også øke støtten til klimatilpasning i utviklingsland.

Hvorfor er dette viktig? USA og Kina er ikke bare økonomiske supermakter, men også de største utslippslandene.

Dermed har det stor betydning dersom de klarer å samarbeide om klimakutt, på tross av handelskrig og andre konflikter. Avtalen skal også ha virket positivt på fremdriften i Glasgow.

6

Kullforbruket skal ned og fossilsubsidier fases ut

Glasgowmøtet etterlater ingen tvil om at kull sakte, men sikkert er på vei inn i solnedgangen som energikilde. Bildet viser et kullkraftverk i den tyske byen Niederaussem.

Det regnes som et gjennombrudd at landene blir bedt om å få fart på nedfasing av kullkraft og såkalt ineffektive subsidier av fossil energi.

Dette skal skje på en «rettferdig måte», noe som betyr at land får unntak for å sikre at omstillingen ikke rammer arbeidere som jobber i kullindustrien, for eksempel i India.

Ordlyden om utfasing ble etter et forslag fra India erstattet av det noe mindre konkrete «nedfasing».

Dette gjelder kullkraftanlegg som ikke har utslippsbegrensninger i form av fangst og lagring av CO₂.

Det ble også vedtatt at landene skal fremskynde utfasingen av såkalt ineffektive subsidier til fossilt brensel.

Klimaminister Espen Barth Eide har fastholdt overfor BT at dette ikke får noen konsekvenser for norsk olje- og gasspolitikk.

Mer enn 40 land har dessuten avtalt å fase ut kullkraft de neste tre tiårene. Det inkluderer storforbrukere som Polen, Vietnam og Chile. Verken Kina eller USA er med på avtalen.

USA er imidlertid blant 20 land som innen utgangen av 2022 vil kutte finansiering av fossile kraftprosjekter uten CO₂-fangst.

Hvorfor er dette viktig? Kullforbrenning regnes som den største enkeltkilden til menneskeskapte drivhusgasser. Det er også første gang i klimaforhandlingene det snakkes om utfasing av kullkraft, selv om mange miljøorganisasjoner mener teksten er for svak.

7

Lover mindre skograsering

Skogen forsvinner i alarmerende hastighet i Amazonas. Her brennes regnskog for å gi plass til kvegdrift. Nå har en rekke land lovet å stanse avskogingen.

Mer enn 100 land, som samlet har rundt 85 prosent av verdens skogområder, har lovet å stoppe avskoging innen 2030.

Blant landene som har signert avtalen er også Brasil, hvor den klimaskeptiske presidenten hittil ikke har vist vilje til å beskytte Amazonas.

Samtidig peker skeptikerne på at en tilsvarende avtale fra 2014 ikke lyktes. Norges mangeårige regnskogsatsing har også fått kritikk av Riksrevisjonen.

Denne gang ledsages imidlertid løftene av 19 milliarder dollar i offentlige og private midler. To tredjedeler av pengene kommer fra en gruppe på 12 rike land, inkludert Norge.

Hvorfor er dette viktig? Verdens skoger tar i dag opp omtrent en tredjedel av all CO₂ fra fossile kilder. Å stoppe avskogingen er avgjørende for å sikre at disse utslippene ikke bidrar til global oppvarming.

8

Fikk i havn omstridt kvotehandel

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide kom i mål med de vanskelige forhandlingene om kvotehandel.

Norge og klima- og miljøminister Espen Barth Eide har vært sentral i arbeidet med å få på plass nye regler for kjøp og salg av utslippskutt mellom land.

Kvotehandel betyr at rike land kan betale fattige land for å kutte utslipp – og deretter bruke dette kuttet til å oppfylle egne klimamål.

Forhandlingene i Glasgow har handlet reglene om hvordan kvotehandelen i praksis skal foregå. Dette er at av flere tema i Parisavtalen som har vært uløst i flere år, men som omsider er på plass.

Frykten for at systemet skal åpne for ødeleggende dobbelttelling av utslippskutt, altså at begge parter bokfører kuttene som «sine», skal være unngått med vedtaket i Glasgow, har statsråd Espen Barth Eide opplyst til BT.

Hvorfor er dette viktig? Formålet med kvotesystemer er å kutte utslipp på billigst mulig måte. Det skjer ved å bruke markedet til å finne billige kutt og la dyre kutt være.

Samtidig blir systemet ofte kritisert fordi det fører til at land eller selskaper ikke tar kuttene på hjemmebane.

PS: På toppen av alt dette har det kommet en rekke mindre utspill underveis i møtet, for eksempel Danmark og Costa Ricas initiativ for å fase ut olje- og gassproduksjon.

På klimamøtet kunngjorde også rundt 450 av verdens største finansorganisasjoner at de vil støtte grønn teknologi og trekke penger ut av fossilindustrien.

Publisert:
  1. Global oppvarming
  2. Klimatoppmøtet
  3. CO2
  4. Metan
  5. Kina

Mest lest akkurat nå

  1. Slik ble Rogalands 20 rikeste gode for 15 milliarder

  2. Bensinstasjonssjefen på Ålgård tjente over 15 millioner i fjor

  3. Apoteker er tomme etter voldsom pågang etter hurtigtester

  4. Danmark strammer inn

  5. Hvor bor de rikeste i din kommune?

  6. Da julebordet ble avlyst, fikk Morten en idé