Hadde vi tålt 122.000 flyktninger på fire år i Norge? Hellas har tatt imot dobbelt så mange

Nesten ingen søker asyl i Norge lenger. Ikke fordi flyktningene ikke kommer til Europa, men fordi de stues sammen i overbefolkede leirer i Hellas. Opplegget er så skjørt at det kan rakne i løpet av vinteren.

  • Stavros Malichudis
    Investigate Europe
  • Ingeborg Eliassen
    Investigate Europe
Publisert: Publisert:

Moria-leiren i Hellas, Europas største flyktningleir, er en tidligere militærforlegning. Den er omringet av flere meter høye nettinggjerder med piggtrådkveiler på toppen.

Innenfor er det for lengst fullt, så de fleste i Moria-leiren bor på utsiden av gjerdene. Mange bruker gjerdene til å tørke klær på. Noen har hengt opp plakater med tegninger av glade dyr og oppmuntrende budskap til forbipasserende, på gresk, engelsk, fransk, arabisk og dari, så ingen skal gå glipp av det:

«Jeg er vakker», sier en fargerik sommerfugl.

Hvis du bor i telt og ikke har varmt vann, er det kanskje ikke den følelsen som er nærmest.

Budskap om håp. Og høye piggtrådgjerder.

***

Situasjonen i Norge har virkelig endret seg siden 2015, da tilstrømningen toppet seg med over 31.000 asylsøkere på et år og krigsflyktninger kom syklende inn over grensen fra Russland: På det meste hadde Utlendingsdirektoratet 40.000 senger å tilby. Nå er 200 mottak lagt ned, 20 står igjen med til sammen 2535 beboere. I hele fjor søkte 2304 personer asyl her i landet, det laveste antallet siden 1990-tallet.

Utlendingsdirektoratet planlegger for 3000 personer i år. Men tallet bygger på en rekke forutsetninger. Ingen av dem har med den norske regjeringens politikk å gjøre.

Les også

FN: Skrekkscenario for flyktninger i Syria

Situasjonen for flyktninger i det nordvestlige Syria er blitt drastisk forverret de siste to ukene, sier FNs…

Varsler katastrofe

Den fremste betingelsen er at EU-Tyrkia-avtalen består.

Skoleteltet er alltid fullt, drevet med støtte fra norske innsamlinger.

– Denne vinteren blir den verste siden 2016. Hvis EU-Tyrkia-avtalen går i vasken, og det kan fort skje i Hellas, blir resultatet en katastrofe, spår Gerald Knaus.

Scener fra Europas største flyktningleir på den greske øya Lesbos bygger opp under hans profeti: Konflikter koker over mellom folk fra ulike verdensdeler etter to drap på én måned. Opprørspoliti bruker tåregass mot menn, kvinner og barn som protesterer mot utålelige leveforhold. Lokalbefolkning går løs på flyktninger og på hjelpeorganisasjoner fordi de ikke tåler rollen som myndigheter langt unna har tildelt deres små lokalsamfunn – som oppbevaringsplass for flertallet av nye flyktninger til Europa.

Gerald Knaus leder den lille tankesmien European Stability Initiative i Berlin. Østerrikeren er ofte blitt kalt arkitekten bak den såkalte EU-Tyrkia-erklæringen fra 2016. Avtalen ble snekret av desperate regjeringer, med Tysklands Angela Merkel i spissen. Den skulle få slutt på den største folkevandringen i Europa siden andre verdenskrig, utløst av krigen i Syria.

Det gjorde den.

Les også

Rop om hjelp til flyktningene i Syria

Syriske hjelpearbeidere bønnfaller verden om hjelp til de nærmere én million menneskene som er drevet på flukt nordvest…

Ankomsttallene falt som stein, både til Hellas, til favoritt-destinasjonene Tyskland og Sverige, og til Norge – selv om krigen i Syria fortsatte med full styrke og jaget stadig nye mennesker på flukt.

Men til Hellas stoppet tilstrømningen aldri helt opp. Den forsvant bare fra nyhetsbildet i noen år – helt til i fjor sommer. Da tiltok trafikken over Egeerhavet, fortsatt mest av folk fra land i krig med rett til beskyttelse etter internasjonal lov: Afghanistan og Syria.

Middelhavet før jul innbyr ikke til å legge utpå i dårlig farkost. I november kom likevel nesten 10.000 mennesker til Hellas, de fleste sjøveien. Hver tredje var et barn. Det er fortsatt en brøkdel av dem som kom høsten 2015. Men de er mange nok til å velte et mottakssystem som er brakt i knestående for lenge siden.

Det er skapt en eksplosiv situasjon som vil forårsake – med matematisk presisjon – død og skader, uavhengig av identitet, bakgrunn, opprinnelse og religion
Det greske politiforbundet

Asma fra Afghanistan vet ikke stort annet om Europa enn elendigheten hun og familien har levd i de siste månedene. Faren sier han tok familien med ut av Kabul for å kunne tilby barna en framtid.

Grensene nordover i Europa er stengt. Dermed blir asylsøkerne værende i livsfarlige leirer i Hellas – på øyene Lesbos, Samos, Chios, Leros, Kos, og på det greske fastlandet.

Hellas og Europa for øvrig bryter enhver lov om verdighet og trygghet, sier Gerald Knaus.

– Forholdene i leirene er som om dette foregikk i tilbakeliggende strøk i Pakistan. De er forferdelige, ueuropeiske og ulovlige. Jeg tror ikke noen europeer vil stille seg bak dem.

Panikken fra 2015 har lagt seg. Men det er all grunn til å engasjere seg på nytt, og på en annen måte, mener Knaus. Et uoffisielt notat fra det tyske innenriksdepartementet som Investigate Europe har sett, viser at Tyskland mener det samme:

Nå vil EUs mektigste regjering pålegge alle land å ta imot asylsøkere etter en bestemt fordelingsnøkkel. Mer om det senere.

Les også

Rabia Naji kastet seg i sjøen og reddet liv. Nå prøver redningsmannen å berge seg selv

Rabia Naji kastet seg i sjøen og reddet liv. Nå prøver redningsmannen å berge seg selv. Hva er en heltedåd verdt?

Outsourcet til Hellas

Snart fire år etter EU-Tyrkia-erklæringen er rundt 40.000 barn, kvinner og menn i praksis fanget i greske leirer. I 2016 kalte EU dem «hotspots». De som allerede var kommet til øyene, skulle registreres i disse leirene. De som ville klare å ta seg til øyene på tross av avtalen med Tyrkia, ville i første omgang bli plassert i leirene og være Hellas’ ansvar.

***

«Jeg er sterk», sier løven.

I Moria-leiren er det ikke lenge før de daglige ydmykelsene for å holde seg i live i køen for mat eller for å gå på do, tapper kraften du hadde.

***

Over 245.000 store og små som har brutt opp fra krig, forfølgelse, økonomisk håpløshet eller kombinasjoner av dette, har søkt asyl i Hellas siden 2016. Hellas har omtrent dobbelt så mange innbyggere som Norge. Her i landet ville det vært som om over 122.000 asylsøkere hadde kommet. Det er ikke så langt unna Stavangers befolkning – og er 20 ganger flere enn Utlendingsdirektoratet har måttet håndtere i disse årene.

Moria-leiren på Lesbos er rigget for 3500 personer. Nå har den over 20.000, over fem ganger kapasiteten. Tilsvarende eksplosiv trengsel og nød er det i leirene på de andre øyene.

***

Lyden av Moria er rå, sår barnehoste.

Synet av Moria er høye gjerder med piggtrådruller på toppen. Innenfor står konteinere tett, utenfor er det telt så langt øyet rekker.

Om kvelden og natten er det bekmørkt mellom teltene, for folk har ikke strøm. Straks det regner, forvandles bakken til søle. Mellom teltene er det klessnorer. På mange av dem henger bukser og gensere i størrelse to eller fire år.

Folk i Moria fyller dagene med å overleve.

De står i kø. Kø foran do. Kø for å dusje, ofte i kaldt vann. En dag før jul viste Morias interne statistikk at det var 57 personer per toalett, 40 personer per vask og 82 per dusj. På papiret. I virkeligheten var mange doer og dusjer ute av stand. Det gjelder å stille seg i køen en god stund før man virkelig må.

Folk lærer seg raskt ett gresk ord: Perímene, vent.

***

– Det er helt klart for oss at denne avskrekkingspolitikken har feilet fullstendig, sier Marco Sandrone, leder ved barneklinikken som Leger uten grenser driver utenfor Morias piggtrådgjerder. – Denne politikken leker med folks liv.

Dødsfeller

Bo-konteinerne innenfor piggtrådgjerdene kan overtennes på sekunder. I september i fjor, kanskje etter en kortslutning, gikk det så fort at en afghansk småbarnsmor brant inne. 17 andre ble skadet, og beboerne i sju konteinere mistet bosted og det lille de hadde av eiendeler. Siden nyttårsaften er tre unge menn funnet døde: Én, med kjente mentale problemer, etter trolig selvmord i Morias fengsel for dem som skal deporteres, to andre etter å ha blitt stukket med kniv i to separate hendelser.

Les også

Ocean Viking-passasjerer i karantene i Italia

Norskeide Ocean Viking fikk søndag legge til kai i Sør-Italia med 274 mennesker som er reddet i Middelhavet.

Foreldre kan ikke garantere barnas trygghet. De kan heller ikke skaffe lege eller medisiner. I november døde en ni måneder gammel baby fra Kongo i leiren – av alvorlig dehydrering.

Over 1200 barn og tenåringer har ikke foreldre. I august døde en 15 år gammel gutt fra Afghanistan etter at han ble stukket med kniv av en annen afghansk 15-åring. Det skjedde inne i Morias såkalte «safe zone», en avstengt avdeling der enslige barn skal beskyttes mot farene ellers i leiren.

– Trygghetssonen er en ok tanke, mener Katrin Glatz Brubakk, psykologspesialist ved NTNU i Trondheim. De siste årene har hun i lange perioder jobbet på klinikken som Leger uten grenser driver et steinkast fra hovedporten til Moria-leiren.

– Men personalet har ordre om å gå ut hvis det oppstår konflikt. De låser porten når de går. Det betyr at det ikke fantes fluktmuligheter for gutten som ble drept. Effekten er at ungdommene er låst inne uten hjelp og støtte når det gjelder.

Kan ordne opp, men får ikke

Folk sitter fast her, konstaterer Patric Mansour. Nødhjelperen fra Umeå har hatt Moria-leiren som arbeidssted i over fire år. Han har vært utsendt av Norcap, en beredskapsstyrke i den norske Flyktninghjelpen, som er finansiert av statene Norge, Sverige og av EU.

Leger uten grenser og flere andre hjelpeorganisasjoner nekter å hjelpe innenfor portene i Moria-leiren. De trakk seg ut dager etter at EU-Tyrkia-avtalen trådte i kraft, i protest mot et system de oppfattet som urettferdig og umenneskelig.

***

Ahmad Reshad Mahdiyar står i kø tre ganger daglig for å få matrasjonene til seg selv, kona og de to døtrene på tre og to år.

– Jeg står to timer om morgenen, to timer midt på dagen og to timer om kvelden, sier Mahdiyar.

Han er musiker fra Afghanistan og prøver å ta seg av sin lille familie – kona og to små døtre. Det er ikke enkelt i «jungelen», som området utenfor den offisielle leiren blir kalt.

Småjentene hoster og har feber.

– Vi har fått tak i hostesaft, men det hjelper ikke, sier Mahdiyar.

Musikeren Ahmad Reshad Mahdiyar fra Kabul har sin egen popvideo på Youtube som minne om sitt tidligere liv. I Moria-leiren står han i kø to timer tre ganger hver dag for å skaffe mat til døtrene Gulsom og Tabasom.

***

Men Patric Mansours oppdrag har vært innenfor gjerdene: Han har jobbet tett opp mot den greske administrative ledelsen. Han har prøvd å sørge for at leiren har strøm og vann. Han har prøvd å lirke løs penger som er bevilget, men ikke utbetalt.

Da vi traff ham i november, var han i ferd med å miste håpet.

– Du skulle tro at flyktninger som kommer til et europeisk land, ville møte ordentlige forhold med infrastruktur, vann og helsetjenester. Men her har det vært vanskeligere enn noe annet sted, sa Mansour.

Han har sammenlikningsgrunnlag: Svensken jobbet i mange år i flyktningleirer i Palestina, Libanon, Jordan, Syria, Pakistan, Indonesia, Sierra Leone, Tunisia og Jemen. Nødhjelp er en bransje med fagfolk som vet hvordan man setter opp fungerende leirer for flere hundre tusen flyktninger.

Men her, på tross av finansiering og tilgjengelig ekspertise, er det veldig vanskelig å få gjort ting, sa Mansour. Penger er bevilget fra EU og fra Norge, men på snart fire år har de ikke ført til forhold som tåler dagens lys.

– Politikken er kompleks, både lokalt og nasjonalt. Og vi har ikke samme mandat til å gripe inn som vi har i mange andre land.

I februar sluttet Patric Mansour i jobben.

Nødhjelperen Patric Mansour fra Umeå kastet nylig inn håndkleet etter over fire års innsats for å gjøre forholdene i Moria levelige. – Situasjonen er skapt av mangel på politisk vilje til å bedre situasjonen.

***

Nesten halvparten av dem som kommer over sjøen nå, startet reisen i Afghanistan. Tiår med krig som Norge og andre europeiske land har deltatt i, har skadeskutt et folk og knust manges håp om en framtid.

Musikeren fra Kabul og familien hans har det som de fleste i «jungelen»; de er trykket sammen i halvdelen av et telt.

Bak en ikke lydtett teltduk lever en annen like sammenpresset familie som de ikke kjente for noen måneder siden, med sine egne febergrinete barn.

***

Stater kan bli holdt ansvarlige

Forholdene i leirene i Hellas sjokkerer alle som ser dem på nært hold.

– Dette har ikke lenger noe å gjøre med mottak av asylsøkere. Dette er blitt en kamp for å overleve, sa Dunja Mijatovic, Europarådets menneskerettskommissær, etter å ha besøkt noen av dem i oktober i fjor.

Psykolog Katrin Glatz Brubakk er like opprørt.

-Det fins ikke den politiker som med hånden på hjertet kan si at de ikke vet hva som foregår. Du må være blind, døv og dum for å ikke ha fått med deg dette. Når det likevel får fortsette, skyldes det en total uvilje til å ta inn over seg lidelsen vi aktivt påfører mennesker. Vi kan i hvert fall gi folk betingelser som ikke skader dem, sier hun.

Andre lands støtte til leirene i Hellas hviler på en ganske kynisk tankegang, mener Mads Andenæs, professor ved Universitetet i Oslo: Pengene skal bidra til at leirene kan fortsette å være effektiv oppbevaring av mennesker. Regjeringer som bidrar økonomisk til drift av leirene, tar på seg et juridisk og moralsk ansvar, fastslår Andenæs, som er tidligere leder av FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling.

– Det holder ikke å hevde at forholdene ville ha vært verre uten denne støtten. Det kan være, men det kan også hende at leirene ikke ville ha eksistert uten denne hjelpen.

Akkurat nå er det ikke politisk vilje til å holde noen ansvarlige for de alvorlige krenkelsene av menneskerettigheter som utspiller seg i leirene. Men det kan endre seg, tror professoren.

Handlinger som i dag blir forklart som politisk nødvendige, vil om noen år også politisk kunne framstå som vilkårlige fengslinger og som grove krenkelser av menneskerettighetene, mener han.

Skrivebordsplan møtte virkeligheten

Det var tydeligvis ikke dette Gerald Knaus hadde tenkt seg. EU-Tyrkia-avtalen bygde på at Tyrkia ble definert som et «trygt tredjeland». Den var et «midlertidig og ekstraordinært tiltak» som skulle gi det øvrige Europa pusterom til å få på plass mer bærekraftige ordninger i asylpolitikken. Moria-leiren og de andre såkalte «hotspots» på greske øyer skulle bare være kortvarige gjennomfartssteder for registrering og eventuell retur til Tyrkia av folk som hadde såkalt grunnløse søknader. De andre skulle loses videre.

Akkurat til hvor, var betydelig mer uklart. Det eneste landet som ble tildelt ansvar for disse, var Hellas.

Nærbilde av jente med mindre gutt: Asma og lillebror Mohamad Taha fra Afghanistan bor med foreldrene sine i halvparten av et telt i «jungelen» i Moria-leiren. Alle ungene hoster, flere har feber.

Fire østeuropeiske EU-land – Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn, satte straks ned foten. De avviste å ta imot en eneste asylsøker. I første omgang lovet EUs regjeringssjefer likevel at 160.000 asylsøkere i hotspots i Hellas og Italia skulle fordeles ut over Europa for å avlaste de to landene på Schengens yttergrense.

Fire brutale kjensgjerninger har forstyrret teorien i skrivebordsplanen:

1: Europa snudde ryggen til

Den ene er stemningen i europeisk offentlighet, et univers med over en halv milliard mennesker. I 2015 vandret 1,2 millioner andre personer fredelig, men ukontrollert inn langs veier og jernbanespor. Siden har forestillingen om innvandring som en eksistensiell trussel for kontinentet, fått overtaket mange steder.

Det gikk dårlig med løftet fra sommeren 2015 om å fordele 160.000 asylsøkere fra Hellas og Italia mellom andre land. Halvannet år etter hadde det øvrige Europa tatt en tredjedel av personene de hadde lovet å avlaste det greske apparatet med. Norge var blant dem som holdt ord: Regjeringen lovet Hellas å ta imot 693 mennesker fra leirene – og gjorde det.

For to år siden tok fem av EUs 28 medlemsland imot hele 75 prosent av asylsøkerne. Enkelte land bærer 300 ganger tyngre enn andre, heter det notatet fra det tyske innenriksdepartementet.

Tyskland vil ha slutt på denne skjevheten.

Det er tung materie. Da den greske regjeringen i september i fjor bønnfalt andre land om å bli med på en dugnad for 2500 av landets den gang 4500 enslige mindreårige, var interessen nær null over hele kontinentet.

Også i Norge. I et høflig brev til sin greske kollega avviste daværende justisminister Jøran Kallmyr forespørselen og oppfordret grekerne til i stedet å «arbeide innenfor EU-rammen».

Da året rant ut, var ingen EU-plan på plass, men Hellas hadde rukket å registrere nærmere 5300 enslige mindreårige.

På plakater i leiren er det bilder av sommerfugler, løver og andre dyr. I virkeligheten er en hundevalp en slags lekekamerat.

Den greske statsministeren prøvde ikke engang å skjule sin frustrasjon da han redegjorde for situasjonen i parlamentet i Aten i november. – Vi prøvde å oppnå en avtale med alle EU-landene. Vi sa «i himmelens navn, vi snakker om rundt 3000 barn, kan de ikke deles mellom 27 land så Europa kan vise solidaritet?» sa Kyriakos Mitsotakis.

2: Gresk byråkrati og motstand

Det andre hinderet er gresk byråkrati. Før 2013 hadde Hellas ikke noe utlendingsdirektorat. Selv med betydelig hjelp, blant annet fra Norge, har den påtvungne oppgaven som dørvakt på vegne av Europa vært altfor stor for det nye systemet. De 33 første månedene etter EU-Tyrkia-avtalen kom 84.000 asylsøkere til Hellas fra Tyrkia, de fleste fra land i krig, de fleste med rett på beskyttelse. Det ferske greske UDI har ikke klart å behandle sakene både fort og i tråd med flyktningkonvensjonen.

Bare 2000 personer er blitt sendt tilbake til Tyrkia, de fleste fra Pakistan.

Nå har også tåleevnen til mange som bor på øyene, nådd bristepunktet. Lokalbefolkningen er aldri blitt spurt om det er greit for dem å ta på seg vertskapsrollen på Schengen-grensen på vegne av over 500 millioner europeere på permanent basis. Lesbos har nå 86.000 innbyggere og over 20.000 flyktninger.

***

Vi kan se ham på Youtube, sier musiker Mahdiyar. Med minstejenta på armen låner han en mobil og blar opp en popvideo med tittelen «Dukhtar Afghan», «afghansk datter». Den viser en annen versjon av mannen vi har foran oss. Denne trommer med fingrene på rattet i en strøken Toyota, danser på en snøfri flekk i natur og står på en scene iført solbriller. Bilder av en ung kvinne, også med solbriller, kommer og går.

Mahdiyar har beholdt lange gitarnegler; han driver musikkopplæring i en dugnadsskole som afghanske flyktninger holder i gang ved hjelp av penger fra en gjeng med utspring i Trondheim. Men han går ikke med solbriller lenger. Mørke skygger under øynene snakker sitt eget språk.

Mange av jentene og kvinnene i Moria er døtre av Afghanistan. Men få av dem har overskudd til å tenke på hvordan de ser ut. De er redde, for seg selv, for barna, for alt. Dusj og toalett kan ligge flere hundre meter unna. På veien dit kan alt skje. Mange tør ikke gå etter at det er mørkt.

***

I 2015 og 2016 mobiliserte folk på øyene massivt for å redde og hjelpe de forkomne som ble hentet opp fra fjæresteinene. Men den gangen skulle alle videre. Nå får de ikke reise.

Før jul varslet den nye greske regjeringen at alle som kommer til Hellas framover, vil bli internert mens søknadene deres blir behandlet.

Protestene er blitt høylytte, både på øyene og på fastlandet.

Da folkevalgte på nyåret kom til kommunestyret på Chios for å diskutere planer for et nytt interneringssenter, ble de buet på og skjelt ut av en folkemengde som etterpå knuste inngangsdøra til rådhuset. Etter en maratondebatt avviste politikerne planen om et lukket senter.

En ny asyllov trådte i kraft i januar. Nå vil regjeringen prioritere søknader fra nyankomne og få dem raskt unna slik at avviste kan sendes ut. Dette var et nytt slag for flyktninger i Moria som har ventet i et halvår, et helt år eller mer på å få avklart sin situasjon. Da flere hundre voksne og barn gikk mot Mytilini by for å protestere, ble de møtt av opprørspoliti som brukte tåregass for å drive dem tilbake.

Nå vil regjeringen dessuten installere et 2,7 kilometer langt nett som vil stå 50 cm opp over havoverflaten. Det skal hindre småbåter i å komme inn i farvannet rundt Lesbos og stoppe folk som prøver å krysse fra Tyrkia.

Men mange grekere tror deres egen regjering er ute av stand til å bryte ut av en rolle som det øvrige Europa har plassert dem i.

Disse guttene kom alle fra Afghanistan med drømmer om en framtid i Europa. De havnet i samme telt i Europas største flyktningleir: Yarmohamad Bunyad, Ahmadshah Malikzada, Khanali Shams, Feroozuddin Bashar Dost, Imamdad Shams og Hayatullah Mohamadi.

3: En uberegnelig president

Den tredje forstyrrelsen er på andre siden av Egeerhavet, i Tyrkia. President Recep Tayyip Erdogan har mange konflikter med EU. Han truer med ujevne mellomrom med å «åpne portene» til Europa for millioner av flyktninger hvis han ikke får det som han vil.

Ingen land i verden huser like mange fordrevne som Tyrkia. Staten har gjort plass til over 3,6 millioner syrere fra krigen i nabolandet. I tillegg har FNs høykommissær registrert over 360.000 andre flyktninger i landet, nesten halvparten fra Afghanistan.

EU lovet Tyrkia seks milliarder euro til utgangen av 2018 for å ta seg av flyktninger som ellers trolig ville legge i vei mot Hellas. I desember i fjor meldte EU-kommisjonen at det er inngått kontrakter for drøyt fire milliarder og at knappe tre milliarder av pengene er blitt fordelt.

Samtidig gjennomlever tyrkerne økonomisk krise, med arbeidsløshet og sterk inflasjon. Nå røyner det på for mange i den fattigste delen av samfunnet, der tyrkere, syrere og nesten rettsløse afghanere og pakistanere konkurrerer om de samme ufaglærte jobbene.

– Hver tredje person jobber i den svarte økonomien. Der har arbeidsgivere fått et sterkt fortrinn; de kan alltid si til folk at de har en afghaner som vil jobbe for lavere lønn. Tyrkerne som er blitt byttet ut på arbeidsmarkedet er sinte, og sinnet deres retter seg også mot Europa, sier Nigar Göksel, leder for Istanbul-avdelingen av Crisis Group, en organisasjon som jobber for å forebygge kriser.

4: Syria-krig driver nye på flukt

I fjor høst tok Erdogan radikal affære: Han beordret den tyrkiske hæren til å krysse grensen til Syria, inn i områder kontrollert av syriskkurdisk milits, for å opprette det han kaller en «trygg sone» i det krigsherjete landet.

Dit vil Erdogan sende inntil tre millioner av de syriske flyktningene. Han har foreslått å bygge ti tettsteder med sykehus, skoler og industriområder for en million mennesker – og bruke utenlandske penger til å finansiere det hele – rundt 26 milliarder dollar.

-Hei EU, bruk fornuften. Jeg sier det igjen: Hvis dere prøver å kalle operasjonen vår en invasjon, er jobben vår enkel: Da åpner vi grensene og sender 3,6 millioner flyktninger i deres retning, sa Erdogan.

Det går an å ta bussen fra det avsides Moria til byen Mytilini på Lesbos. Men det koster én euro hver vei, mer enn mange har til rådighet.

Både EU, Norge og Nato har gjort seg flid med å unngå ordet «invasjon» i sin kritikk av det som skjedde. Men EU har avvist å finansiere hjelp til flyktninger i den såkalte trygge sonen.

Og krigen i Syria raser fortsatt i deler av landet som det syriske regimet ennå ikke har klart å gjenvinne. I Idlib-provinsen, som også grenser til Tyrkia, er flere hundre tusen sivile drevet på flukt i bombardement og kamper. 400.000 mennesker er på vei mot Tyrkia, varslet Erdogan nylig. Dette presset vil alle europeiske land, særlig Hellas, også få føle, advarte han.

Tysklands kansler Angela Merkel har nettopp vært på besøk i Ankara og antydet at Tyskland vil være villig til å hjelpe Tyrkia med å bygge flyktningleirer i Idlib-provinsen. Og forsikret Erdogan om at EU vil sørge for mer penger til EU-Tyrkia-avtalen framover.

Gresk plan en «bløff»

Gerald Knaus tror ikke avtalen med Tyrkia vil kollapse. Han ser den tvert imot som en stor suksess.

– Avtalen har fått 99,6 prosent av de syriske flyktningene i Tyrkia til å bli værende i Tyrkia, siden EU aktivt betaler for at de skal bli integrert der, sier Knaus. Dette må Europa fortsette med, mener han.

I Hellas, derimot, er forholdene på randen av sammenbrudd, fastslår Knaus. Han mener regjeringens plan om å internere alle som kommer framover, viser hvor desperate de er.

– Hellas behandlet 36.000 saker i første instans i 2018. Nå er det 40.000 mennesker på øyene. Skulle de internere 40.000 mennesker i ett år? Det ville vært ulovlig, ville aldri ha fungert og er åpenbart en fantasi og en bløff. Det ville heller ikke skremme flere fra å komme. Hvis dagens forhold ikke virker avskrekkende, så tror jeg ikke tanken på internering vil skremme noen, sier Knaus til Investigate Europe.

Hvorfor har det øvrige Europa latt dette skje? 

Tenåringene Feroozuddin Bashar Dost og Hayatullah Mohamadi har overlevd mye dramatikk på veien til Hellas, men er reddere i Moria-leiren, sier de. – Å krysse en grense tar bare noen timer. Men her er vi i mange måneder. Mange har kniver her.

– Det har hele tiden vært humanitær krise på øyene, men ikke i hele Hellas. Dermed senket det seg en tilfreds ro over saken, mener Knaus.

– Det var en type avskrekking som så ut til å virke. Dermed ble det ikke arrangert krisemøter i EU, og ingen diskuterte seriøst hvordan de skulle ordne opp i situasjonen.

Tysk plan: Automatisk fordeling

Før nå.

Tyske myndigheter prøver å avverge at systemet kollapser. De krever at andre land slutter å opptre som om innvandring til Europa bare var et gresk anliggende, eller «behandler EU som om det var et koldtbord», som det ble sagt på en pressebrifing i Berlin for et par år siden.

Europa må få på plass et felles asylsystem som er solidarisk, som ikke krenker menneskerettighetene eller fører til overfylte interneringsleirer i enkelte utsatte land – og som framfor alt fungerer, går det fram av det uoffisielle notatet fra det tyske innenriksdepartementet som Investigate Europe har sett. Det firesiders forslaget har tittelen «food for thought». Det ble spredt til andre lands myndigheter før jul.

Tyske myndigheter vil at alle land skal ta imot asylsøkere. Det skal skje etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til landenes befolkning og økonomiske nivå.

Dette har tyske regjeringer ment i årevis.

Men denne gangen designer de et system som også skal kunne fri til land i Sentral- og Øst-Europa. Det blir ikke lett. Særlig Polen, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia er grunnleggende avvisende til å ta imot asylsøkere fra land utenfor Europa. De insisterer på at dette er nasjonalstatens sak å avgjøre. Tysklands forslag innebærer det stikk motsatte – at land må avgi suverenitet til EU.

Greske øyer fortsetter å være ankomstsentre i den tyske skissen. Men Tyskland vil opprette en ny EU-instans, EU Agency for Asylum. Dette byrået skal gradvis ta over jobben som nasjonale myndigheter, altså Hellas, gjør i dag. Alle som kommer, skal registreres i fingeravtrykk-basen Eurodac. Det kan bli aktuelt å internere folk. Bare de som kommer gjennom den første behandlingen, vil få reise videre inn i Europa. Men de skal ikke få dra hvor de vil. Alle vil bli tildelt et spesifikt land som skal behandle asylsøknaden deres. Det skal bli slutt på muligheten til å søke i flere land etter hverandre. Prinsippet må være «én gang ansvarlig, alltid ansvarlig», mener tyske myndigheter.

De øvrige vil bli sendt ut av EU og Schengen. Det skal Frontex, det europeiske grensepolitiet, bidra til, ifølge det tyske notatet.

Akutt på grensen

EU-kommisjonen jobber med å omforme europeisk asylpolitikk, men sliter. Kommisjonens nye president er tysk. I andre halvår i år får Ursula von der Leyen ekstra drahjelp: Da overtar Tyskland det roterende formannskapet i EUs råd.

I mellomtiden fryser over 40.000 barn og voksne døgnet rundt i telt og konteinere på greske øyer.

Om kveldene og nettene er det mørkt i leiren, og mange er redde.

-Det går an å ha det ille i en uke, men folk tåler ikke å ha det ille i flere år, sier Katrin Glatz Brubakk, psykologen i Trondheim som stadig vender tilbake til den samme klinikken ved Moria der hun prøver å gjøre en forskjell.

Barnefamiliene og de enslige mindreårige i Moria skulle vært evakuert og fordelt utover Europa, mener hun.

– Det kunne vært løst på et frokostmøte i morgen.

***

Én plakat viser en smilende geit. «Jeg hopper rundt og er glad», sier den. Noen av Morias over 6000 barn gjør det. Mange andre har tomme, alvorlige blikk – hvis du klarer å fange det.

«Jeg er veldig stolt av den jeg er», sier påfuglen på gjerdet med piggtråd på toppen. Kanskje er de fleste hele personer når de kommer. Her forstår folk fort at de blir behandlet som de blir fordi de er dem de er, og at det er et problem.

Banan-plakaten har det mest ironiske budskapet: «Jeg er spesiell». Ingen i Moria-leiren gis anledning til å føle seg spesiell eller individuell. Her er alle bare en migrant. Et ubetydelig tall. I et annet tall som er for stort.

Publisert:

Mest lest

  1. Helsetilsynet mener Sirdal har begått flere lovbrudd i behandlingen av gravid kvinne

  2. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke hjemme

  3. Ferjemøte om Hjelmeland: - Jeg er forsikret om at saken blir tatt opp på høyeste hold

  4. Treningssentrene må fortsatt vente med gjenåpning

  1. Migrasjon
  2. Barn
  3. Hellas
  4. Flyktningkrisen i Europa