Redningsfolk på bristepunktet i Middelhavet

Utmattede frivillige organisasjoner om hjelp mens EUs grensebyrå innrømmer å være under press fra en ny og voldsom bølge av migranter.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Brussel: Mannskapet om bord på redningsskipet Sea-Watch 2 trodde de hadde sett det verste, men de siste ukene har migrantenes strøm over Middelhavet vokst til et kaos som folk fra den tyske frivillige organisasjonen ikke kunne ha forestilt seg.

– Nå kommer det så mange hele tiden at vi ikke klarer å følge med. Vi er i ferd med å bli desperate, sier Axel Grafmanns, direktør for den private tyske organisasjonen, som i drøyt ett år har hatt et redningsskip i havet mellom Libya og Italia.

– Situasjonen er forferdelig. Vi er utmattede og vi har ikke nok av de grunnleggende nødvendighetene som mat og tepper til alle de mange hundre menneskene vi plukker opp. Etter hvert som situasjonen blir verre får vi stadig mindre hjelp fra EU og italienske myndigheter. Jeg fatter det ikke, sier han.

Situasjonen var allerede alvorlig da Politikens reportere i starten av juni seilte med Sea-Watch 2 og opplevde dramatiske redningsaksjoner hvor migranter omkom på havet.

Siden har det bare blitt verre, forteller både Axel Grafmanns og EUs grensebyrå Frontex, som i samarbeid med italienske myndigheter styrer det europeiske overvåkningsprogrammet Triton sentralt i Middelhavet.
Ved begynnelsen av sommeren hadde Frontex ventet en økning i antallet fattige migranter særlig fra Vest-Afrika, som libyske menneskesmuglere sender til havs under livsfarlige forhold.
Likevel hadde ingen forutsett den store flåten av synkeferdige gummibåter, som bare de siste tre dagene har krevd redning av rundt 12 000 mennesker.

Vil stenge havner

– Det er over dobbelt så mange på én gang som vi noensinne har sett før. En såpass enorm avgang på så kort tid er et nytt og svært bekymrende fenomen. Det er vanskelig å håndtere redningsinnsatsen, sier Frontex-talsperson Izabella Cooper, som for øyeblikket befinner seg på Sicilia.
Cooper forklarer at strømmen av migranter og antallet redningsaksjoner for øyeblikket er såpass intens at Frontex trenger noen dager til å komme med presise tall i samarbeid med den italienske kystvakten. Grensebyrået anslår at antallet ankomster og redninger i snitt er rundt 20 prosent høyere enn i første halvår av 2016.

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) anslår at det hittil i år har kommet over 80 000 migranter over det sentrale Middelhavet.
De fleste er fattigdomsmigranter fra vestafrikanske land som Nigeria, Guinea, Ghana, Elfenbenskysten og Gambia.

Raskt oppover

– Det varierer fra måned til måned. Inntil for få dager siden lå junitallene på samme nivå som i fjor, men nå går de plutselig svært, svært raskt oppover. Og det ser ut til å fortsette, sier Izabella Cooper fra Frontex.

Den plutselige eksplosjonen i antallet migranter, som risikerer alt for å komme seg fra Libyas kyst til Italia, er i ferd med å skape en politisk krise i Roma. Den italienske regjeringen krever nok en gang økt støtte fra EU og andre medlemsland, fordi det ellers blir umulig å hjelpe og huse de mange tusen migrantene.

– Italia er i ferd med å nå bristepunktet. Det står ikke skrevet noe sted at vi skal være de eneste som tar imot mennesker som blir reddet i Middelhavet, sier Italias europaminister, Sandro Gozi, til den britiske avisen Financial Times.

EU-kommissæren for migrasjon, Dimitris Avramopoulos, sier at den italienske regjeringen «har rett i at situasjonen langs ruten i det sentrale Middelhav er uholdbar». Og EUs utenrikssjef, Federica Mogherini, opplyser at de europeiske justis- og innenriksministrene skal diskutere krisen under et møte neste uke.

– Vi trenger mer solidaritet i unionen. Det ligger i medlemslandenes hender, sa Federica Mogherini torsdag ifølge nyhetsbyrået AP.
De siste dagene har italienske diplomater i Brussel truet med drastiske tiltak hvis ikke Italia får mye mer støtte til å motta og fordele de mange tusen nye migrantene fra Afrika.
For første gang vurderer Roma blant annet å forby adgang til italienske havner for redningsskip som ikke enten seiler under italiensk flagg eller tilhører EUs offisielle operasjoner i Middelhavet.

Sea-Watch: – Skal de bare dø?

Et slikt forbud ville særlig ramme uavhengige NGO-er som Sea-Watch, Leger Uten Grenser, Redd Barna, SOS Méditeranée og flere andre som opererer med til sammen ni skip nær Libyas territorialfarvann.
Redningsoperasjonene deres har utløst debatt i Italia og andre steder. Kritikerne mener at de øker migrantenes fristelse til å kaste seg ut på havet, og dermed hjelper de kriminelle menneskesmuglernes virksomhet. Det er imidlertid en helt uhyrlig kritikk i en desperat situasjon, mener Axel Grafmanns fra Sea-Watch.

– Det er en mediekampanje som ikke inneholder et eneste bevis. Det virkelige spørsmålet er hvem som skal redde alle disse menneskene hvis vi ikke er her. Frontex gjør definitivt ikke nok, sier han.
Som eksempel beskriver Grafmanns hvordan Sea-Watch 2 forrige helg måtte ta 500 mennesker om bord i det kun 32 meter lange tyske skipet, som normalt bare har plass til rundt 100.

– Torsdag hadde vi igjen 250 mennesker om bord. Og igjen tok det et døgn før et skip fra Frontex endelig kom og hentet dem. Vi har ikke kapasitet til dette. Og skal dermed disse menneskene bare dø?

– Kommer så snart vi kan

Hos Frontex sier Izabella Cooper at grensebyråets skip kommer og hjelper NGO-ene så snart de får beskjed om behovet fra den italienske kystvaktens koordinasjonssenter, MRCC.

– Vi kommer så raskt vi kan. Man må huske at vi patruljerer et enormt havområdet. Og det er ikke vår oppgave å ligge tett på libysk farvann, slik som NGO-skipene gjør, sier hun.

Cooper mener samtidig at det ville være feilaktig å gi NGO-enes operasjoner skylden for at enda flere migranter nå plutselig kaster loss i Middelhavet.
Det samme sier Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) som i årevis har overvåket migrasjonen over Middelhavet tett.
– Vi ser ingen mønster som tyder på at folk ville avlyst reisen hvis det ikke lå noen skip der til å redde dem. De fleste krysser ørkenen først, og der er det absolutt ingen hjelp å hente, sier Joel Millman, sjefstalsperson for IOM.
– Det hjelper ikke noe å slutte å redde dem på havet. Redning er ikke bare det eneste humane å gjøre, det er også en forpliktelse ifølge alle internasjonale havrettslige regler. Derfor gir det ingen mening å kritisere redningsaksjoner, sier Millman.
– Det virkelige problemet er de lovløse tilstandene i Libya, som gjør det altfor lett for menneskesmuglerne. Ingenting av dette blir løst før man får kontroll i Libya.

Aftenbladet/Politiken