Hundrevis møtte opp til Tiananmen-markering i Hongkong

Politiet i Hongkong pågrep fredag en av lederne for en planlagt markering til minne om Tiananmen-massakren for 32 år siden. Hundrevis samlet seg likevel.

Flere hundre møtte fram utenfor Victoria Park i Hongkong fredag for å minnes massakren på Den himmelske freds plass. Deltakerne lyste med smarttelefoner og lommelykter i stedet for stearinlys.
  • NTB
Publisert: Publisert:

Demokratiaktivister og observatører konstaterer at rommet for ytringsfrihet og kritiske bemerkninger mot Kina er stadig mindre i det tidligere britiskstyrte territoriet.

Hensikten med å pågripe Chow Hang-tung, en av få fremstående demokratiaktivister som ikke allerede er fengslet eller i eksil, antas å ha vært å hindre deltakelse i minnemarkeringer.

Likevel møtte flere hundre opp for å tenne lys for dem som mistet livet da kinesiske myndigheter slo ned en studentprotest i Beijing med hard hånd i 1989. Myndighetene i byen hadde forbudt markeringen med henvisning til pandemien.

Chow Hang-tung, her i forbindelse med et intervju i forrige måned, ble pågrepet fredag.
Politi patruljerte i Victoria Park i Hongkong der det årlig pleier å være markeringer 4. juni for Tiananmen-massakren i 1989. I år som i fjor viste kinesiske myndigheter til koronarestriksjoner for å forby arrangementet.

Demonstranter på rekke

Deltakerne fredag strømmet arrangementet i sosiale medier, og bildene viste utkanten av Victoria Park, som er byens største. Der sto demonstranter på rekke og lyste med lommelykter eller smarttelefoner, i stedet for stearinlys.

Noen var kledd i svart, med gule munnbind eller gule andre plagg, farger som gjerne brukes av demokratiaktivister i byen.

Politifolk sto samlet for å hindre demonstrantene i å ta seg inn i parken, men bildene viste at deltakerne i minnestunden stilte seg opp i en ordnet rekke langs utkanten.

I løpet av kvelden opplyste politiet at flere var blitt bøtelagt og at minst seks var pågrepet for å bryte forsamlingsforbudet og andre forhold.

Rundt 7.000 politifolk var utstasjonert i Hongkong gjennom dagen fredag for å slå ned forsøk på minnemarkeringer. Tidligere år har tusenvis møtt opp for å markere massakren.

Dette bildet fra 5. juni 1989 viser store militære styrker samlet i Beijing dagen etter Tiananmen-massakren. Den militære aksjonen satte en brå og blodig stopp på sju uker med demokratidemonstrasjoner ved Den himmelske freds plass.
Dette ikoniske bildet viser en mann som står alene foran en rekke med stridsvogner på vei østover på Changan-veien i Beijing i retning Tiananmen-plassen 4. juni 1989.

Nekter debatt

Det var 4. juni 1989 at det kinesiske militæret grep brutalt inn mot demonstrasjoner for demokrati og menneskerettigheter på Den himmelske freds plass i Beijing. Det nøyaktige antallet døde er fortsatt ikke kjent. Flere tusen ble skadd eller pågrepet.

Kommunistpartiet i Kina har aldri tillatt offentlige markeringer til minne om hendelsen. Også i Beijing var det derfor økt sikkerhet fredag.

Kinesiske myndigheter har kvalt all debatt om hendelsen på fastlandet siden det skjedde, men i det siste har innsatsen også blitt rettet mot Hongkong.

4. juni-museet til minne om massakren ble stengt denne uken, og politiet har advart folk mot å delta på markeringer.

Dette er andre år på rad at arrangementet i Victoria Park er blitt forbudt med henvisning til koronarestriksjoner, til tross for at det ikke har vært lokale smittetilfeller på seks uker.

Familier krever rettferdighet

Ofrenes familier krever fortsatt at myndighetene erkjenner sannheten rundt massakren. I et åpent brev offentliggjort fredag krever de sannhet, kompensasjon og ansvarlighet.

– Uten selvbeherskelse eller skrupler skjøt de og kjørte over ubevæpnede studenter og innbyggere og ødela til og med likene for å dekke over forbrytelsene, skriver familiene og organisasjonen Tiananmens mødre i det åpne brevet.

Kinesiske myndigheters respons på «den politiske uroen» i 1989 var korrekt, gjentok en talsperson for myndighetene torsdag.

Vil ha beklagelse

Familiene har forsøkt å gå i dialog med myndighetene. Som et første skritt vil de at navnene på de drepte skal offentliggjøres. Men kinesiske myndigheter har aldri svart på familienes framstøt.

Familiene har også sagt at de ønsker å se det kinesiske kommunistpartiet bøye seg og beklage overfor hele nasjonen.

Mange unge kinesere har aldri hørt om massakren eller tror ikke på det som skjedde i landets hovedstad i 1989.

– Alle kinesere har blitt fratatt retten til å lære om tragedien, skriver familiene.

Publisert:
  1. Hongkong

Mest lest akkurat nå

  1. Ingenting rocket på Sandnes’ nye festplass

  2. Hele livet lurte Tor på hva som skjedde da faren styrtet i døden med jager­fly. Så opprettet kona en hemmelig kon­takt

  3. Veton Berisha etter hat tricket: – Serie­gull med Viking ville vært det største

  4. Gikk fra Sandnes til Kristiansand av én spesiell grunn: – Det har vært litt av en tur

  5. Da det var trøbbel med skoene i «Skal vi danse», visste hun at løsningen lå i Hillevåg

  6. Mia Gundersen og Espen Hana er aller best når de får skuldrene ned, puppene opp og herjer med seg selv