Tre uker med krig i Ukraina

Tidlig 24. februar invaderte Russland Ukraina og utløste den verste konflikten i Europa på flere tiår.

En høygravid kvinne ble reddet ut etter at en fødselsklinikk i Mariupol ble bombardert. Både kvinnen og det ufødte barnet døde på sykehus kort tid etterpå.
  • NTB-AFP
Publisert: Publisert:

Idet kampene går inn i sin 21. dag, har nyhetsbyrået AFP laget en oversikt over konflikten som har rokket ved verdensordenen, som vokste fram etter den kalde krigens slutt.

Russland invaderer

Russlands president Vladimir Putin kunngjør en «militær spesialoperasjon» for å «demilitarisere» og «avnazifisere» den tidligere Sovjet-republikken, og for å støtte de Moskva-støttede separatistene i Øst-Ukraina. Han advarer det internasjonale samfunnet mot å gripe inn.

En fullskala invasjon begynner med fly- og rakettangrep mot en rekke byer.

En kolonne med sivile som evakueres fra Irpin utenfor Kyiv kjører forbi en ødelagt russisk stridsvogn.

Ukrainsk motstand

Ukrainske styrker yter større motstand enn ventet og forpurrer Putins planer om en rask overtakelse.

President Volodymyr Zelenskyj oppnår umiddelbar heltestatus i Ukraina og i utlandet ved å love å bli igjen i Kyiv for å lede motstandskampen.

Omfattende sanksjoner

Vesten innfører strenge sanksjoner mot Russland og militær bistand til Ukraina uten sidestykke.

Russiske fly stenges ute av andre lands luftrom og Russland kastes ut av en rekke idretts- og kulturarrangementer, inkludert fotball-VM. Store selskaper stenger virksomheten i Russland.

Dagen etter krigsutbruddet går en mann forbi en bygning som er truffet av raketter avfyrt mot den ukrainske hovedstaden Kyiv.

Atomtrussel

Mens Russlands militære styrker kjører seg fast, setter Putin landets atomstyrker i beredskap 27. februar og henviser til sanksjonene og «aggressive» uttalelser fra Nato-land.

Den dramatiske utviklingen, som blir sammenlignet med Cuba-krisen i 1962, oppfattes som en advarsel til Nato om ikke å blande seg inn.

De første samtalene

I de første samtalene mellom Ukraina og Russland 28. februar legger Russland fram sine krav. De inkluderer anerkjennelse av russisk suverenitet på Krim-halvøya, «demilitarisering» og «avnazifisering» av Ukraina og garantier om landets nøytralitet.

Mens samtalene pågår, blir områder med sivile i Ukrainas nest størst by Kharkiv beskutt med russiske raketter. Zelenskyj ber om «umiddelbart» EU-medlemskap.

Det ryker fra et luftforsvarsanlegg i Mariupol etter et antatt russisk angrep i startfasen av krigen.

Fremdrift i sør

Bombardementet Kharkiv har vært utsatt for, gjentar seg flere andre steder. 1. mars viser satellittbilder en enorm russisk militærkolonne på vei mot Kyiv, men den beveger seg langsomt.

Russiske styrker har betydelige større fremgang i sør, der de beleirer den strategiske havnebyen Mariupol. Russland er dermed i ferd med å etablere en landforbindelse mellom separatistkontrollerte områder i øst og Krim, som ble annektert av Russland i 2014.

Byen Kherson i sør faller 4. mars. Russiske styrker overtar Europas største atomkraftverk ved Zaporizjzja når de inntar byen Enerhodar.

Nato-sjef Jens Stoltenberg avviser Ukrainas bønn om å opprette en flyforbudssone over Ukraina og sier dette vil føre til en større krig i Europa.

Sensur

4. mars innfører Russland en ny lov som kan føre til opptil 15 års fengsel for «falske nyheter» om det russerne omtaler som en «militær spesialoperasjon» i Ukraina.

Mange internasjonale medier stanser sitt arbeid i Russland, der over 13.500 demonstranter arresteres i forbindelse med protester mot krigen.

Sivile evakuert

Det første av mange forsøk på å evakuere frosne og sultne innbyggere fra beleirede Mariupol bryter sammen, mens partene legger skylden på hverandre.

Ukraina og FN avviser Russlands tilbud om å opprette humanitære korridorer til Russland eller dets naboland og nære allierte, Hviterussland.

Etter flere dager med avbrutte forsøk får evakueringsarbeidet endelig fart, og titusener av sivile kommer seg ut av Sumy i nord og Kyivs forsteder 8. mars.

Satellittbilder viser en flere mil lang kolonne med militære kjøretøyer på vei mot Kyiv. Kolonnen sto lenge stille eller beveget seg svært langsomt. Satellittfoto: Maxar Technologies / AP / NTB

Oljeboikott

I et forsøk på å strupe Russlands inntekter – som kan brukes til å betale for krigføringen – kunngjør USAs president Joe Biden et forbud mot import av russisk olje og gass. EU sier de vil kutte importen med to tredeler, mens Storbritannia vil fase ut sin import av olje fra Russland.

Et angrep på en barselklinikk i Mariupol fører til internasjonal fordømmelse. 17 personer, inkludert en høygravid kvinne, blir såret. Både kvinnen og det ufødte barnet hennes døde kort tid etterpå. Russland sier angrepet var fingert.

Vest-Ukraina rammet

Krigen rykker nærmere grensen mot nabolandet og Nato-medlemmet Polen når 35 mennesker blir drept og over 130 såret i luftangrep mot et militært treningsanlegg utenfor byen Lviv.

Mariupol får endelig et pusterom, og en kolonne på over 160 biler forlater byen 14. mars.

Positive signaler fra samtaler

Mens støtten til krigen slår sprekker på hjemmebane, avbryter en russisk journalist landets mest sette TV-nyhetssending og holder opp en plakat med teksten «nei til krig».

Mens sentrum av Kyiv er under angrep og de to partene møtes til en femte runde med samtaler, er tonen fra både ukrainsk og russisk hold 16. mars noe mer optimistisk med tanke på muligheten for en fredsavtale.

Publisert: