Putin og Trump kan presse øst og vest nærmere hverandre i Europa

Demonstrasjonene i Romania handler også om å føre landet vekk fra den høyrenasjonale kursen i Polen og Ungarn. Østeuropeiske land vil nærmere EU igjen etter at flyktningkrisen er under kontroll.

Publisert: Publisert:

Tysklands Angela Merkel og den polske statsministeren Beata Szydlo fant tonen under Merkels besøk denne uken. Foto: Alik Keplicz / AP-foto Scanpix

  • Erik Jensen
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Etter at flyktningkrisen for halvannet år siden førte til skarpe konflikter og byggingen av flere gjerder langs grenser i Øst-Europa, har EU vaklet på randen av et brudd mellom øst og vest. Inneklemt mellom Vladimir Putin, som sender truende signaler fra Russland, og Donald Trump, som tilsynelatende ikke er fan hverken av EU eller Nato, er likevel en europeisk forbrødring på gang.

Den tyske kansleren Angela Merkel forlot denne uken Polen etter et besøk som til en viss grad smeltet kaldfronten mellom de to nabolandene i midten av Europa. Og i Romania følger demonstranter fortsatt med på om den sittende regjeringen vil føre landet i en nasjonalkonservativ retning.

Oana Popescu har vært EU-minister i Romania. Nå er hun en kjent politisk kommentator.

Folket i Romania advarer

– Rumenerne protesterer også for å advare regjeringen mot å nærme seg kursen man følger i Ungarn og Polen. Det vil ikke befolkningen ha noe av. Og jeg er sikker på at et flertall av polakker fortsatt støtter EU og heller vil nærme seg Vesten enn å gå i den nasjonalistiske retningen som regjeringen følger, sier Oana Popescu, tidligere EU-minister i Romania og nåværende politisk kommentator.

Les også

Masseprotester tvang Romanias regjering til retrett

Ganske visst har demonstrasjonene dempet seg etter at den upopulære sosialdemokratiske regjeringen trakk et lovforslag som ville bety amnesti for mange korrupsjonsdømte politikere, og heve beløpene for når forbrytelsen skal føre til fengselsstraff. Ifølge Oana Popescu følges regjeringen tett av et «politisk modnet» Romania.

En mann roper ut sin protest mot regjeringen i Bukarest onsdag denne uken. Foto: Vadim Ghirda / AP-foto Scanpix

Skjørt parti

– Man kan ikke sammenligne det rumenske sosialdemokratiet med partiene man kjenner for eksempel i Danmark og Tyskland. Her har partiet røttene sine tilbake til kommunisttiden, og de vil etter alt å dømme gjerne gjeninnføre et styre som minner mye om datidens, med korrupsjon, toppledelse, nasjonalisme og en ortodoks tilnærming til politikk. Det har vi sett i Ungarn og Polen, og det ønsker ikke rumenerne, sier hun.

Les også

Presset øker på korrupt regjering i Romania

I likhet med de massive demonstrasjonene som har preget starten av det nye året i Romania, var Polen i desember rammet av protester mot den høyrenasjonale regjeringen og det dominerende partiet, Lov- og rettferdighet (PiS).

Viktige prinsipper

Denne uka besøkte den tyske kansleren Angela Merkel Polen for første gang siden PiS-partiet kom til makten i 2015. Hun benyttet anledningen til å minne om demokratiske spilleregler.


På møter med partiets leder og grunnlegger, Jaroslaw Kaczynski, og statsminister Beata Szydlo, understreket Merkel viktigheten av uavhengige domstoler og medier i et demokratisk land. Under en pressekonferanse uttrykte hun sin glede over å ha fått bekreftet at Polen vil besvare kritikken mot reformene av forfatningsdomstolen som EU kom med like før jul.

Viktig naboforhold

Da fikk Polen en tidsfrist på to måneder til å svare på kritikken av reformene som vil gi regjeringen stor kontroll over forfatningsdomstolen og i praksis ødelegge maktens tredeling i landet.

"Anti-korrupsjon" står det på plakaten til denne demonstranten i Bukarest i Romania. Disse demonstrantene vil at landet skal orientere seg vestover mot EU, og ikke østover som i gamle dager. Foto: Vadim Ghirda / AP-foto Scanpix

Selv om Tyskland og Polen langt ifra er enige om kursen for EU framover, var regjeringssjefene fra de to landene fortsatt enige om at de har bruk for hverandre og EU. Samhandelen mellom de to landene er sterk og slo alle rekorder med 100 milliarder euro i fjor.

– Jeg tror at et godt forhold mellom Polen og Tyskland er nødvendig for at det europeiske prosjektet skal lykkes, som den polske statsministeren Beate Szydlo uttrykte det under en pressekonferanse i Warszawa på tirsdag.

EUs to store feil

Uenigheten handler i høy grad om håndteringen av flyktninger og reformer av EU, noe som ønskes av Jaroslaw Kaczynski. Selv om han ikke har en toppstilling betraktes han som den mektigste politikeren i Polen.
I et intervju med avisen Frankfurter Allgemeine på tirsdag advarte partilederen mot et EU for A-land og B-land, med landene som stiftet EU i sentrum innenfor mer marginale medlemsstater utenfor Eurosonen som Polen og Danmark.

– EU var en suksess inntil man gjorde to alvorlige feil – Lisboa-traktaten og flyktningkrisen, sa han til avisen.

Brexit påvirker

Merkel mener derimot at det er på tide å finne sammen i EU og justere ned nasjonale hensyn. Hun var i Polen for å sikre støtte til EU etter året med Brexit og valgseieren til Donald Trump. Spesielt Brexit har påvirket polakkene i retning av en tettere tilknytning til Russland.

– Å ha en pakt i Europa betyr å ro i samme retning; å finne ut av om vi har et felles mål eller om hvert land har sine egne målsettinger, sa hun under pressekonferansen i Warszawa.

I det minste kan den tyske kansleren glede seg over at Jaroslaw Kaczynski i intervjuet med Frankfurter Allgemeine roste henne fremfor hennes nye motkandidat, sosialdemokraten Martin Schulz, som i sin tidligere rolle som leder av EU-parlamentet etter polakkenes oppfatning har uttrykt seg på «en anti-polsk måte».

Tusenvis av mennesker var samlet utenfor regjeringsbygget i Bukarest denne uken. Foto: Darko Bandic / AP-foto Scanpix

Uenighet bør dempes

I den store sammenhengen mener kommentatorer at de to landene i den nye verdensorden har så stor bruk for hverandre at motsetninger og uenighet må dempes. «Polen og Tyskland er bundet til hverandre», slik den romersk-katolske avisen Tygodnik Powszechny i Krakow skriver. Ukeavisen Wprost kaller relasjonen «et fornuftsekteskap».

Samtidig med Angela Merkels besøk i Polen presenterte en talsperson for den ungarske statsministeren Viktor Orbán et nytt initiativ for å stanse flyktningstrømmen. Under en pressekonferanse i London lanserte talspersonen Zoltan Kovacs planene om å klargjøre interneringsleirer i Ungarn i løpet av få uker for å stoppe flyktninger, som etter den ungarske regjeringens syn «systematisk misbruker reisefriheten i Schengen».
Ungarn akter å fortsette med sine planer, uansett hva reaksjonen i Brussel og Berlin måtte være.

Det er i dette klimaet Tyskland prøver å trekke de østeuropeiske landene nærmere EU igjen etter konfliktene under og etter flyktningkrisen. Det kan imidlertid ikke skje ved å gi rom for enkelte lands egne nasjonale ønsker.
– Hvis vi gir ett land den typen fordeler, åpner vi Pandoras eske for nye krav, slik en tysk diplomat uttrykker det overfor nyhetsbyrået AP.

Fordel av EU

For Oana Protescu – som inntil i fjor var EU-minister i Romania og derfor er godt kjent med forholdet mellom de østeuropeiske medlemslandene og den vestlige delen av EU – er det ingen tvil.

– Gleden ved EU er langt større her i øst enn i vest, hvor mange tar EU for gitt og derfor er motstandere eller likeglade. Vi kan fortsatt huske det harde arbeidet vi måtte utføre for å bli med i unionen. I fjor oppholdt jeg meg noen måneder i Polen, og jeg er ikke i tvil om at et stort flertall av polakkene har det på samme måte – de støtter EU. Nå må EU bare få gjennomført reformer og komme videre på en vei som kan skape enighet og begeistring, mener hun.
2017 blir et avgjørende år for EU – i øst som i vest.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Signalbygget på Forus skal rives. Her er de nye planene

  2. Elbiler må betale mer

  3. Folk valfarter til Helleland for å se på det som kan bli et gruveeventyr

  4. Koronasmitten øker - men ikke i Sverige

  5. Elg skutt ved Sandvedparken

  6. Fikk du med deg smellet i Gandsfjorden?

  1. Angela Merkel
  2. Schengen
  3. EU-parlamentet
  4. Polen