Hvilken vei, Catalonia?

De holdt med feil konge, katalanerne. De satset på Karl, men det ble Filip. Satser de riktig nå?

Ja til selvstendighet! Er det veien å gå for Catalonia?
  • Tor Dagfinn Dommersnes
    Tor Dagfinn Dommersnes
    Journalist
Publisert: Publisert:

Det var under den spanske arvefølgekrigen i 1701–1714 at de satset på feil hersker. Dermed mistet Catalonia selvstendigheten sin, og seinere har de aldri fått den helt tilbake.

Men kanskje nå?

Innavlet konge

I 1700 døde Karl II, konge av Spania. Innavlen i Habsburg-dynastiet var da så intens og hadde pågått i så mange generasjoner at Karl II var både døv, blind, lam og tannløs da han døde 39 år gammel. Impotent var han også, og ikke så han ut, med sin enorme underkjeve og utstående tenner. (På maleriene har de forskjønnet ham..)

Svært mange herskere i Europa hadde lenge vært opptatt av hva som ville skje med hans enorme rike når den barnløse kongen døde.

På sitt dødsleie testamentere Karl II hele Spania til en fransk prins av Bourbon-slekten. Han ble Filip IV av Spania.

Under arvefølgekrigen som fulgte (de europeiske stormaktene fryktet et altfor mektig Frankrike/Spania) satset katalanerne på Karl III.

Et samlet Spania! Disse folkene i Barcelona lot seg provosere av politihelikoptrene som svevet over byen under demonstrasjonen lørdag 30.september.

Fransk tradisjon

Men Filip IV ble konge. Og han likte dårlig det utbredte selvstyret i de spanske regionene. Han foretrakk den franske tradisjonen med en sentralisert stat. Catalonias selvstyre forsvant i 1716.

Den svært korte versjonen av historien etterpå: Nasjonalistiske strømninger på 1800-tallet. Catalonia fikk en slags selvstyre noen år på 1930-tallet. Under den spanske borgerkrigen (1936–1939), kjempet Catalonia på republikansk side. Franco-regimet undertrykket katalansk kultur og forbød språket. Delvis selvstyre fra 1979, katalansk språk og kultur blomstret opp igjen. Økt nasjonalisme og økt krav om løsrivelse de siste årene.

Og her er vi nå, ved den verste politiske krisen i Spanias moderne historie. Landet trues av splittelse.

Karikaturtegner Miguel lever spartansk i sin vesle leilighet i gamlebyen i Tarragona. Han er mye mer opptatt av demokrati enn materielle goder. Her fra sove- og arbeidsrommet hans.

De er hjernevasket!

– De er hjernevasket. Den nasjonalistiske bølgen som skyller over Catalonia nå overskygger de reelle problemene og skjuler de virkelige skurkene.

Dette er Miguel Villalba Sánchez (44) sin mening. Miguel er en kjent illustratør og karikaturtegner i Catalonia, under signaturen «elchicotriste» («dentristefyren») Han er også utdannet psykolog.

Vi kommer tilbake til Miguel.

Katalansk?

Men hva er det med Catalonia? En liten del av Spania som tydeligvis snakker et annerledes spansk? Katalansk? Hvor nær er det vanlig spansk, egentlig?

La oss si det slik at en utlending som har lært seg spansk blir lettere fortvilet over å reise til Catalonia. Katalansk er jo nesten ubegripelig!

En katalansk venn påstår at vokabularet er veldig likt, kanskje 60 prosent av ordene er felles. Men at grammatikken er så ulik. Og endingene..

Uansett. Det er større forskjell på spansk og katalansk enn det er mellom de skandinaviske språkene. Men litt nærmere enn tysk og norsk, visst.

Alle katalanere snakker også vanlig spansk, altså kastiljansk (castellano). Katalansk snakkes også på Mallorca. Balearene er likevel en egen region, altså ikke en del av Catalonia.

Glade katalanere som har samlet seg på Catalonia-plassen i Barcelona kvelden 1. oktober. 90 prosent svarte ja!

Det bor ca 7,5 millioner i Catalonia, og kanskje 80 prosent av dem snakker katalansk. Skiltene er på katalansk eller begge språk, undervisningen på skolene er hovedsakelig på katalansk.

Det var verre under Franco-regimet.

«Ikke bjeff! Snakk kristelig!» stod det på plakater i Catalonia. Katalansk ble bannlyst - spansk skulle dominere.

«Det er trist»

Karikaturtegneren Miguel er trygt plassert på venstresida. Da skulle man kanskje tro at løsrivelse fra resten av Spania er en drøm for ham, at han støtter det folkelige opprøret som nå foregår i Catalonia.

Men nei. Han er veldig kritisk til hele prosessen og det som har skjedd de siste årene. Folkeavstemningen var han imot, det var utenkelig for ham å stemme. Han tilhører altså den 57,7 prosent store gruppen med katalanske velgere som ikke stemte.

– Det er patetisk og trist. Mange patriotiske katalanere tror nå at vi skal skape et paradis på jord, og at løsrivelse fra Spania er den endelige løsningen. Men det er jo de samme folkene som styrer Catalonia nå som administrerte korrupsjonen for noen år siden! De bestemte seg for å løfte det katalanske flagget for å få oppmerksomheten vekk fra alle andre problemer.

– Og de er?

– Hvor skal jeg begynne? Korrupsjonen, arbeidsløsheten, dårlige boforhold, dårlige sosiale forhold. Men korrupsjonen er verst.

Samme mann i alle år

Litt nær historie om Catalonia.

CDC («Convergència Democràtica de Catalunya», på norsk Demokratisk Samling Catalonia) var den viktigste politiske kraften i Catalonia i alle år etter at Spanias diktator Francisco Francos død i 1975 og fram til 2003. CDC kan betegnes som et liberalt-konservativ parti.

Jordi Pujol (til venstre) håndhilser på Artur Mas tidligere partileder av CiU.

I 23 av disse årene var Jordi Pujol partileder og president i Catalonia. Men det viste seg at han var korrupt. I 2014 innrømte han at han i over 30 år hadde skjult en formue i Andorra. Både han, kona hans og seks av de sju barna, alle svært rike, blir fortsatt etterforsket for hvitvasking av penger, offentlig korrupsjon og bestikkelser.

Skandalen ble kjent like før den forrige folkeavstemningen om Catalonias selvstendighet i 2014. Seinere er Pujol fratatt alle sine æresbevisninger i partiet, og pensjonen.

Mange hadde lenge mistenkt korrupsjon på grunn av den voldsomme rikdommen til familien Pujol. Det var selvsagt et voldsomt slag for separatistene i Catalonia at deres fremste representant var et råttent eple.

Det ble også et stort problem for partiet. Derfor skiftet det navn. Partiet heter nå PDeCAT, (Partit Demòcrata Europeu Català).

Et lykkelig brudepar fra Colombia bryr seg verken om folkeavstemning eller noe annet. Dette er deres dag! I Tarragona, Catalonia.

I regjeringsposisjon

Navneskiftet skjedde så seint som i juni 2016. PDeCat er nå i regjeringsposisjon i Catalonia, sammen med det venstreorienterte partiet ERC. Begge partiene slåss for uavhengighet, men fra hver sin fløy i det politiske landskapet.

Venstresiden i Catalonia, her representert ved Miguel og kameraten hans rundt et kafébord, er svært kritiske til at ERC har slått seg sammen med PDeCat i regjering. Men framfor alt er de kritiske til måten folkeavstemningen og hele løsrivelsesprosessen nå drives.

– Har Spania en elendig regjering? Ja! Er de korrupte i Madrid? Ja! Er en løsrivelse løsningen? Vet ikke!

Miguel: - Det er latterlig hvordan nasjonalistene har hjernevasket folk.

De er enige om at den nye nasjonale bølgen i Catalonia fikk enorm fart etter 2010, da det konservative partiet (Partido Popular, PP) klarte å stanse økt selvstyre for Catalonia. Grunnlovsendringen ble til og med vedtatt i det spanske parlamentet. Men PP anket vedtaket til konstitusjonsdomstolen som så satte det til side.

Det beklager både Miguel og de fleste katalanere.

– Men nyansene forsvinner helt i den nasjonalistiske feberen som herjer nå. Kanskje er større selvstendighet veien å gå. Men vi må jo følge landets lover. Vi er et demokrati. Det er uredelig å hjernevaske folk, skyve demonstrantene i gata foran seg og krever løsrivelse på et spinkelt grunnlag.

36 prosent

Den sittende regjeringen i Catalonia har 36 prosent av velgerne bak seg.

– 36 prosent! Og så trikser de med de parlamentariske reglene i Catalonia. De så vekk fra at det krevdes to tredels flertall for vedtak, de så vekk fra at det kreves mange måneder for å endre vedtatte lovregler. Da dette skjedde i parlamentet, reiste hele opposisjonen seg og forlot salen. Når vi ber om en forklaring, så sier de bare «Vi hadde ikke noe annet valg». Men hvem hadde ikke noe annet valg? De som styrer med 36 prosent? Det er pinlig!

Men undervurderes ikke demonstrantene i gata? Er de så lette å manipulere?

Til venstre den spanske statsministeren Mariano Rajoy, til høyre den katalanske presidenten Carles Puigdemont. I midten en forvirret velger i Miguels strek.

– I vårt politiske klima er det nesten umulig å vite hva som er sant. De har faktisk opprettet et «historieinstitutt» som sprer falske nyheter, for eksempel at Cristofer Columbus egentlig var født i Barcelona og masse annet sprøyt, sier Miguel.

Selv støtter han en folkeavstemning om løsrivelse, men den må være demokratisk og lovlig arrangert.

– Det er sånn man gjør i et demokrati. Dersom man ikke har flertall, så prøver man å overbevise velgerne til flertallet er sikret.

Josep-Lluís Carod-Rovira har vært både førsteminister og visepresident i Catalonia. Nå bor han i Tarragona og venter på at formalitetene skal komme på plass. Han er overbevist om at Catalonia snart er fritt og selvstendig.

Allerede en nasjon

En som med stor glød stemte ja til en selvstendig republikk i Catalonia, er 65 år gamle Josep-Lluís Carod-Rovira.

– 13. august 1905! Da sa nordmennene ja til selvstendighet.

Carod vet mer enn meg og sikkert mange andre nordmenn. Året 1905 kjenner vi jo, men datoen for folkeavstemningen om unionsoppløsningen fra Sverige har vel ikke festet seg hos de fleste av oss.

Men for Carod-Rovira er enhver selvstendighetskamp viktig, også den norske for godt over hundre år siden.

Men framfor alt lever han selvsagt for sitt kjære Catalonia.

Vi møter ham i hans hjem i Tarragona, en times rask kjøretur sør for Barcelona. Han og kona Teresa Comas Andreau har flott utsikt over havet.

Disse velgerne stod utenfor et av valglokalene i Barcelona den 1. oktober og passet på at politiet ikke stengte dørene.

Kjendis

Carod er en politisk superkjendis i Catalonia. Han var Catalonias førsteminister i 2003–2004, og visepresident i i årene 2006–2010. Han tilhører det venstreorienterte uavhengighetspartiet ERC (Esquerre Republicana de Catalonya).

I 1973, altså under Franco, satt han i fengsel i tre måneder fordi han kjempet for katalansk selvstendighet.

Selv om han ikke lenger er direkte involvert i partipolitikk, er han en glødende forkjemper for løsrivelse fra Spania.

– Det er ikke et spørsmål om hvis, bare om når. Vi er allerede en nasjon. Vi katalanere har vårt språk, vårt flagg, vårt parlament og vår identitet. Nå gjelder det bare å ordne det praktiske, få etablert den selvstendige staten Catalonia.

– Folkeavstemningen som ble gjennomført ble erklært ulovlig av høyesterett. Bør man ikke følge loven?

– Dersom man hadde fulgt loven, så hadde ikke Norge løsrevet seg fra Sverige. Da hadde Barack Obamas forfedre fortsatt vært slaver og kvinner hadde ikke hatt stemmerett. Av og til må man gå utover loven for å oppnå rettferdighet, sier Carod-Rovira.

Ikke borgerkrig

– Regjeringen i Madrid vil vel gjøre nesten hva som helst for å hindre løsrivelse. Er du redd for at det blir borgerkrig?

– Slett ikke. Vi har ingen egne hærstyrker i Catalonia. Vi er et fredselskende folk som er inkluderende overfor alle som kommer hit. Vi må regne med motstand, men vi blir selvstendige om noen måneder.

– Mange mener at velstående Catalonia vil kunne tape enorme summer etter en løsrivelse. Flere banker har sagt at de vil flytte kontorene sine ut av Catalonia?

– Økonomisk har vi ingen problemer. Det er Madrid som sliter, og økonomien er en viktig årsak til at statsminister Rajoy kjemper mot vår selvstendighet.

Carod ser for seg en framtid innenfor EU.

– De vil ta imot oss med åpne armer. Vi kommer jo til å bidra positivt til EU-økonomien.

– Men få land vil anerkjenne dere?

– Det vil endre seg. Se på Balkan og Baltikum. Spania nektet først å anerkjenne Litauen, men i dag har de fulle diplomatiske forbindelser.

Hva nå, lille land?

Regjeringen i Catalonia har fortsatt ikke erklært sin uavhengighet når dette skrives. Og regjeringen i Madrid har foreløpig ikke satt Catalonia under administrasjon ved å bruke paragraf 155 i grunnloven.

Hun slår og slår, og målet hennes er et samlet Spania. Bildet er tatt under en motdemonstrasjon i Barcelona lørdag 30. september.

Sist helg ble gatene både i Madrid og i Barcelona fylt av demonstranter som vil ha et samlet Spania. Det blir garantert mer bråk i ukene og månedene som kommer, for ingen av partene gir seg uten kamp.

For Josep-Lluís Carod-Rovira handler det uansett bare om en utsettelse. Før eller siden vil hans drøm om Catalonia gå i oppfyllelse.

Det er han sikker på.

Vi vil bli tatt i mot med åpne armer i EU. Vi kommer jo til å bidra positivt økonomisk, sier Josep-Lluís Carod-Rovira, her fotografert på hjemmekontoret sitt.
Publisert:
  1. Catalonia
  2. Barcelona
  3. Korrupsjon
  4. Folkeavstemning
  5. Spania

Mest lest

  1. Denne boligen i Sandnes kan vinne en helt spesiell pris

  2. Mange av kundene er blitt deres venner, men etter 37 år er det slutt

  3. Ny gigant-trafo i Stavanger kan ødelegge denne skogen

  4. Kom hjem til endevendt hus i Stavanger