Trump kan ta strømmen hos Putin

KALD KRIG: USA har tatt et nytt skritt inn i en kald cyberkrig som retter seg mot sivile mål. Eksperter etterlyser en digital Genève-konvensjon.

Donald Trump har sluppet de militære nettrollene fri. Foto: CARLO ALLEGRI, Reuters/Scanpix

  • Michael Jarlner
Publisert: Publisert:

“Vi lever i en verden der det ikke synes å være grenser for hva nasjoner vil angripe: Konflikter mellom land er ikke lengere begrenset til landjorden, havet eller luftrommet, ettersom cyberspace har utviklet seg til en ny potensiell slagmark”, lød det for et par år siden i et opprop fra toppsjefen for den amerikanske techgiganten Microsoft, Brad Smith.

Les også

Vil Trump ha krig?

KOMMENTAR: Ifølge Donald Trump er Donald Trump en mester til å inngå avtaler, men presidenttiden hans har så langt vært…

Oppropet kom etter en rekke cyberangrep, der stater eller statsstøttede aktører hadde angrepet sivile mål:

I 2007 brøt store deler av EU-landet Estlands finanssystem sammen, etter et antatt russisk hackerangrep.

I desember 2015 lammet russiske hackere strømforsyningen til hundretusener av ukrainere, og etterpå fant amerikanske eksperter tegn på at den samme russiske cyberenheten hadde trengt seg inn i det amerikanske energinettet.

2015 var også året da angivelige russiske aktører brøt seg inn i Det demokratiske partis hovedkvarter i USA og medvirket til en lekkasje som etter noens vurdering førte til en avgjørende svekkelse av Hillary Clinton i presidentvalgkampen mot Donald Trump.

I tillegg kommer mistanker om bl.a. kinesiske, nordkoreanske og iranske cyberangrep mot virksomheter og samfunnsinstitusjoner i andre land.

Microsoft-sjef Brad Smith vil ha en digital Genéve-konvensjon. Foto: CHARLES PLATIAU, Reuters/Scanpix

Digital Genéve-konvensjon

Rekken av cyberangrep mot sivile mål, bare vokser for hvert år som går. Derfor etterlyser folk som Brad Smith en ny digital Genève-konvensjon som skal beskytte sivile på samme måte som den tradisjonelle Genève-konvensjonen yter sivile en viss beskyttelse mot konvensjonelle militærangrep.

“Gjennom to tredjedeler av et århundre har verdens land anerkjent i kraft av den fjerde Genève-konvensjon, at de er nødt til å overholde de reglene som beskytter sivile i krigstid. Samtidig har statlig hacking utviklet seg til angrep på sivile i fredstid”, konstaterer Brad Smith.

Diskusjonen fikk ny resonans da avisa New York Times i sommer kunne fortelle at USAs etterretningstjeneste nå har brutt seg inn i det russiske strømnettet, som USA dermed ser ut til å kunne lamme helt eller delvis.

- Vi gjør ting i en skala som vi ikke ville ha overveid for få år siden, sier en nåværende etterretningskilde til avisa, som over en periode på tre måneder har intervjuet tidligere og nåværende etterretningskilder som holdes anonyme.

Hvis opplysningene er korrekte, er det snakk om en markant utvikling etter at Donald Trump ble president.

For det første var det han som i fjor sommer underskrev et stadig hemmeligholdt dokument, National Security Presidential Memoranda 13, som ifølge USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton, gir de amerikanske cyberkrigerne friere hender til selv å velge sine offensive aksjoner. Tidligere skulle de gjennom en mer komplisert kontroll- og godkjennelsesprosess.

- Hendene våre er ikke bundet, slik de var under Obama, sa John Bolton i september i fjor til avisa The Wall Street Journal.

Paul Nakasone opererer et framskutt cyberforsvar. Foto: JOSHUA ROBERTS, Reuters/Scanpix

Det er også under Trump den amerikanske generalen Paul Nakasone har overtatt ansvaret for USAs cyberkrigere i den såkalte Cyber Command. Han har lenge vært talsmann for at man i cyberuniverset bruker samme framskutte forsvar som i bekjempelsen av terror: I stedet for først å reagere på terrorangrep etter at de har funnet sted, forsøker man å forpurre dem, mens de fortsatt er på planleggingsstadiet ved kjøkkenbord i Pakistan, Afghanistan og andre steder.

“Marinen forsvarer oss ikke ved å ligge i havn. Luftvåpenet forsvarer oss ikke ved at stå på flyplassen. De patruljerer havet og luftrommet for å sikre seg at de er klar til å forsvare landet før noen krysser grensene våre. Samme logikk må gjelde i cyberspace”, skrev Paul Nakasone nylig i militærtidsskriftet Joint Force Quarterly: “For å kunne forsvare kritiske militære og nasjonale interesser, må styrkene våre også operere mot vores fiender på deres virtuelle territorier”.

Kunstig intelligens

Formålet med å plassere digitale trusler i andre lands infrastrukturer, er å markere at det kan ha høye omkostninger for dem, hvis de blander seg inn i amerikanske valg, eller andre deler av det amerikanske samfunnet.

Strømnettet som forsyner husstander, sykehus, banksystemer og mange andre deler av sivilsamfunnet med livsnødvendig strøm og varme, er altså blitt en slagmark som også USAs cyberkrigere har inntatt, og dermed har legitimert som slagmark.

Den neste slagmarken kan bli den kunstige intelligens som for tiden trenger seg fram overalt, og som i stigende grad vil utføre viktige oppgaver for både enkeltmennesker og for samfunnet.

“Kunstig intelligens kan hackes til å ta skadelige beslutninger” heter det i en vurdering av cybertrusselen fra Forsvarets Efterretningstjeneste i Danmark.

Denslags gjør neppe folk som Brad Smith mindre overbevist om at det er behov for en ny, digital Genève-konvensjon.

AFTENBLADET/POLITIKEN

Det synes ikke å være grenser for hva nasjoner vil angripe.

Brad Smith, Microsoft-sjef

Marinen forsvarer oss ikke ved å ligge i havn.

Paul Nakasone, kommandør for United States Cyber ​​Command

Publisert:

Mest lest

  1. Vil kaste Bandidos ut fra hus i Hillevåg

  2. 18-åring mistet lappen etter å ha kjørt i 131 km/t på Motorveien

  3. Sjekk denne perlen fra Viking-spilleren: – Jeg bare la den i hjørnet

  4. Kjørelærer: – Mange må vente for lenge på å få kjørt opp. Nye bestillingsregler bidrar til kaos

  1. Hacking
  2. Amerikansk politikk
  3. Sikkerhetspolitikk
  4. Etterretning
  5. USA