– De kaller oss spioner, forrædere og terrorister

– Før vi fikk asyl i Norge ble vi kalt terrorister i tyrkiske medier. Nå blir vi også kalt for landsforrædere og spioner, sier de fire offiserene til Aftenbladet. Nå skal de forsøke å få et normalt liv i Stavanger.

De fire tyrkiske Nato-offiserene har trukket i sivil og vil nå integreres i Stavanger og Norge. (Fjerdemann ønsket ikke en gang å la seg avbilde bakfra).
  • Tor Dagfinn Dommersnes
    Tor Dagfinn Dommersnes
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

De fire tyrkiske Nato-offiserene som har fått asyl i Norge er dypt takknemlige overfor norske myndigheter. I Norge føler de seg trygge.

– Norge har både reddet livet mitt, og livene til kona og barna mine. Såvidt jeg vet er vi de første offiserene i et Nato-land som har fått asyl etter kuppforsøket, sier en av offiserene. - Det er jo fantastisk, og det viser at Norge er et land som fremmer demokrati og menneskerettigheter.

Les også

Tyrkia kaller Norges ambassadør inn på teppet etter at fem avhoppere har fått asyl i Norge

Han vet svært godt at dette har vært en vanskelig sak for norske myndigheter. Desto viktigere at asylsøknadene fikk et ja.

– Det er også veldig viktig at regimet i Tyrkia forstår at det finnes demokratiske land som vil beskytte folkene som tyrkiske myndigheter vil ødelegge.

Advokat Brygfjeld sier til Aftenbladet at denne spesielle asylsaken har vært veldig grundig behandlet i UDI, og at den også har vært gjenstand for politisk behandling i departementet.

Aldri hjem?

– Nå er det helt umulig for oss å reise tilbake til Tyrkia. En offiserkollega som var her i Stavanger sammen med oss, og som reiste hjem for å renvaske seg i høst, ble øyeblikkelig fengslet da han kom til det militære hovedkvarteret i Ankara. Nå vet ikke familien noe om ham. Mange offiserer i Tyrkia er blitt torturert i fengselet. Det vet vi med sikkerhet etter å ha sett det på video.

Aftenbladet møter de fire høystående offiserene på kontoret til advokat Kjell Magnus Brygfjeld i advokatfirmaet Endresen Brygfjeld Torall AS. Brygfjeld har hjulpet dem med asylsøknadene, som altså endte med at er norsk ja. Tyrkiske myndigheter er rasende over at en annet Nato-land har tatt imot avhoppere som dessuten er høytstående offiserer.

– Vi elsker Tyrkia, og vil gjerne yte vårt. Men nå kan vi ikke returnere før dette regimet er borte. Men det vil skje en dag!

Offiserene er spente på hva som nå vil skje med kolleger i Tyskland. Der er det over 50 tyrkiske Nato-offiserer som har hoppet av og som venter på svar på asylsøknadene sine.

Anonyme

Selv om tyrkiske myndigheter selvsagt kjenner identiteten til de fire, vil de ikke røpe navnene sine eller la seg avbilde forfra i avisa.

– Vi er redde for hva som vil skje med familiene våre i Tyrkia. I går ble saken vår omtalt i tyrkisk tv, og moren min forsto med en gang at det gjaldt meg. Hun er redd for at politiet skal komme, sier en av offiserene.

De fire er i alderen 41 til 43 år. Alle har tjenestegjort ved Natos hovedkvarter på Jåttå i omtrent tre år, og alle har sin nære familie boende her. Også ektefeller og barn har fått asyl i Norge.

Offiserene går alle på norsk-kurs. Men de lærer like mye norsk av sine egne barn. De snakker språket flytende.

Bakgrunnen

Bare en av de fire var i Tyrkia da kuppforsøket ble gjennomført i fjor sommer. Én var i Stavanger, én var i London og én på ferie i Sverige. Alle fire benekter på det sterkeste at de hadde noe som helst med kuppet å gjøre.

Les også

Hvem er Fethullah Gülen?

President Erdogan i Tyrkia beskylder Gulen-bevegelsen for å stå på. Gülen-bevegelsen skal ha infiltrert Tyrkias maktinstitusjoner med sine egne folk gjennom en årrekke, og ha gått fra å være blant Erdogans nære allierte, til å bli presidentens fiender.

De fire benekter at de er gulenister. Men ikke at de er sterkt kritiske til Erdogan og den veien Tyrkia nå går.

President Recep Tayyip Erdogan skal 16. april gjennomføre en folkeavstemming som vil gi ham mye mer makt.

– Kort sagt så er vi etter tre år i Norge en del av den vestlig-orienterte fløyen i Tyrkia. Vi vil at Tyrkia skal ha et tett samarbeid med vestlige land og at Tyrkia skal være et sekulært land, altså ikke bygge samfunnsverdiene på religion, på islam.

– Det militære i Tyrkia har i alle år vært en garantist for en slik samfunnsutvikling. President Erdogan startet som en sterk leder i 2002. Men han har blitt mer og mer islamist, og nå vil jeg kalle ham en diktator.

Les også

UDs beskjed til Tyrkia: Det er norsk lov som gjelder for asylsøknader

Etter den store utrenskningen i militæret, mener de fire at presidenten nå har full kontroll også der.

Hjemkalt

Noen uker etter kuppforsøket, en fredag kveld i august, fikk den ene av Nato-offiserene klar beskjed fra Tyrkia: - Din tjeneste i Norge avsluttes og du må komme hjem for spørsmål i løpet av seks dager.

– Jeg ble helt satt ut. Jeg søkte om å få utsette hjemreisen med 14 dager mens jeg ordnet det praktiske. Men jeg fikk aldri noe svar. Da jeg hørte om mine offiser-kolleger som var blitt torturert, og med tanke på regimet i Tyrkia, var det lett å bestemme meg for å bli i Norge og søke asyl her.

– Men dersom du ikke har noe å skjule, så kunne du jo reist hjem?

– Ikke når myndighetene tvinger fram falske tilståelser med tortur. Ikke når hele rettsvesenet i Tyrkia er blitt et skuespill.

– Dere er svært kritiske overfor Erdogan nå. Men Erdogan har styrt landet siden 2002, og dere har alle i mange år tjent Tyrkia lojalt som høytstående offiserer. Hva skjedde?

– Som sagt så er militærvesenet i Tyrkia i opposisjon til Erdogan. Vi var en del av dette, og vi har tjent militæret, ikke regjeringen hans.

Tyrkere søker asyl

Etter kuppforsøket i juli i fjor ble det er markert økning i antall tyrkere som søkte asyl i Norge. Mens det i første halvår 2016 var tilsammen 15 tyrkere som søkte asyl, var det 74 tyrkere som søkte asyl i andre halvår. Trenden forsetter inn i 2017, i januar med 23 søkere og februar med 29 søkere, opplyser UDI.

Vi vet ikke hvor mange av disse asylsøkerne som enten tilhører Gulen-bevegelsen eller som frykter at de urettmessig skal bli beskyldt for å støtte Fethullah Gülen og hans bevegelse som heter Hizmet.

Her er Gulen-bevegelsen forklart på norsk.

De tyrkiske myndighetene bruker betegnelsen FETÖ (Fethullah Gülens terroristorganisasjon), men det er et navn som avvises av gulenistene selv.

Ca 40.000 mennesker skal være arrestert i Tyrkia etter kuppforsøket, og mer enn 100.000 har mistet jobbene sine. Svært mange av disse har jobbet i enten politiet, det militære, skoleverket og rettsvesenet.

– Disse tallene tror jeg er riktige, sier en av offiserene. - Disse 100.000 som har mistet jobbene sine var ansatte i det offentlige. I tillegg kommer alle de som har mistet jobben i private bedrifter. Myndighetene ringer nemlig nå rundt til arbeidsgivere og truer dem til å gi sparken til folk som er mistenkte gulenister.

«Banditter»

Tyrkias visestatsminister Numan Kurtulmus framholder i følge NTB at de fire offiserene tilhører FETÖ.

– En umiddelbar utvisning av disse FETÖ-bandittene som har søkt asyl i europeiske land, er nødvendig for å beholde et vennskapelig forhold mellom Tyrkia og disse landene, sa Kurtulmus denne uken.

Fethullah Gülen

De fire offiserene har bestemt seg for å fremme saken sin overfor
Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

– Dette gjør vi for å vise hele verden hvordan regimet i Tyrkia undertrykker folk.

Advokat Kjell Magnus Brygfjeld bekrefter at han vil hjelpe offiserene med saken i Strasbourg.

Den tyrkiske ambassaden i Oslo sier i en epost til Aftenbladet at ambassadøren ikke er tilgjengelig, og at det derfor ikke er mulig å kommentere saken.

Publisert:
  1. Gulen
  2. Tyrkia
  3. Asyl
  4. Nato

Mest lest akkurat nå

  1. Emmeline (9) og Helene (8) testet pariserhjulet

  2. Hun sto på store scener i 25 år, så ble hun plutselig borte. Hva skjedde?

  3. Slik så banen ut på kampdag

  4. Koronatrøbbel for NRKs team i sjakk-VM

  5. 10 grunner til at strømprisen vil være skyhøy i mange år

  6. Se video fra området