Slik kan Trump utsette eller omgjøre valget

LOS ANGELES: Kampen mot koronaviruset kan gi Trump unnskyldningene han trenger for å utsette høstens valg, eller omgjøre resultatet.

Trump og republikanerne sier at de vil gjøre det vanskeligere å stemme. Av hensyn til folkehelsa, så klart.
  • Jens Lenler
Publisert: Publisert:

La oss prøve og tenke så langt fram som til november, og forestille oss et scenario for det amerikanske presidentvalget:

Donald Trump er hardt presset. De økonomiske ettervirkningene av koronakrisen herjer. Viruset er såpass under kontroll at Trump ikke lenger kan høste goodwill ved å framstå som øverste leder for en nasjon i en slags krigstilstand. Samtidig er det stadig nye, spredte epidemiutbrudd, særlig i storbyene, og myndighetene ser seg nødt til fortsatt å begrense amerikanernes atferd – også på valgdagen.

Hva vil Trump og Det republikanske partiet gjøre i en slik situasjon?

Kunne man forestille seg, at de lokale parlamentene i vippestater som Michigan og Wisconsin – der flertallet er republikansk – kunne finne på å stenge valglokaler i større byer, der mange tilfeldigvis stemmer på demokratene?

Av hensyn til folkehelsa, så klart. Men med den bivirkningen at det ble vanskeligere å stemme på demokratene.

Les også

Tidligere smittevernoverlege: Lite realistisk med fotball i Norge i 2020

Eller kunne man – hvis det lykkes å gjennomføre valget blant annet ved hjelp av poststemmer, som enkelte politikere fra Det demokratiske partiet allerede nå foreslår – tenke seg at Trumps parti ville erklære valgfusk og gå til domstolene, dersom resultatet ikke gikk deres vei? Mange domstoler i delstatene har et flertall av konservative dommere – og det har USAs høyesterett også.

Det demokratene foreslår, er sinnssykt. Man aldri ville få valgt en republikaner igjen i dette landet.

Donald Trump, president

Dette virker kanskje som paranoide fantasier. Men den respekterte amerikanske professoren i juss og statsvitenskap ved University of California, Richard L. Hasen, som har skrevet flere bøker om det amerikanske valgsystemet, er begynt å tro på skrekkscenarioene.

Les også

– Koronaviruset forsvinner til våren

– Allerede i 2016 påsto Donald Trump at Hillary Clinton fikk millioner av falske stemmer, og at det bare var derfor at hun samlet sett fikk flere stemmer enn ham.
Trump vant likevel, på grunn av at det amerikanske valgsystemet ikke er matematisk korrekt, men hvis han hadde tapt marginalt, ville han startet et juridisk slagsmål. Det kan skje i november, etter et valg der koronaviruset påvirker prosessen slik at det blir enda lettere å rope valgfusk, sier Richard L. Hasen.

Professoren advarer om at problemene med koronaviruset allerede underminerer amerikanernes tillit til valgsystemet, og dermed til demokratiet, blant annet fordi Trump og republikanerne nå åpent innrømmer at de vil gjøre det vanskeligere for velgerne å stemme. I en kronikk i Los Angeles Times har Hasen tegnet opp flere scenarioer for hva Trump kan gjøre for å endre eller omgjøre et presidentvalg som går ham imot.

– Det er ting jeg inntil nylig ikke engang ville ha trodd var en teoretisk mulighet, sier Richard L. Hasen.

– Men nå tror jeg at det er en mulighet.

Les også

Nytt smittetilfelle i Sirdal

Uro i Wisconsin

Professorens frykt skyldes ikke minst begivenhetene i Wisconsin de siste ukene. I motsetning til mange andre amerikanske stater valgte guvernøren Tony Evers som er demokrat, ikke å utsette Wisconsins primærvalg på grunn av koronaviruset. I stedet foreslo han at alle velgere skulle motta stemmesedler i posten, som de kunne returnere for på den måten å stemme uten å sette helsa på spill.

Wisconsins lovgivende forsamling, der flertallet er republikansk, var fullstendig imot ideen. En politisk og juridisk kamp brøt ut. Den kulminerte da den demokratiske guvernøren få timer før valget sendte ut et dekret som forbød valglokalene å åpne. Da gikk de republikanske lovgiverne til delstatens høyesterett som underkjente guvernørens ordre. Flertallet av dommerne er konservative republikanere.

Valget ble gjennomført. Langt færre valglokaler enn normalt holdt åpent, og velgere som burde holdt seg innendørs ventet i lange køer for å stemme. 

Det var som alltid mulig å sende stemmeseddelen i posten, men bare etter å ha søkt om lov til det. Mange velgere klagde over at de aldri nådde å motta stemmesedler i posten, fordi både valgmyndighetene og postvesenet var rammet av koronautbruddet.

Republikanernes innflytelse stiger, når valgdeltakelsen er lav. Her hilser Trump de fremmøtte ved et valgkampmøte i New Hampshire, rett før koronapandemien satte en stopper for slike arrangementer.

Stopp velgerne!

Spørsmålet er hvorfor i all verden republikanerne er imot at stemmene sendes i posten?

Generelt bærer republikanere på en frykt for at alt som gjør det enklere for velgerne å stemme, hjelper demokratene og skader dem selv, forklarer Richard L. Hasen.

– De mest erfarne og ressurssterke velgerne som har tid og overskudd til å finne ut av et komplekst valgsystem, er typisk eldre, hvite og velstående amerikanere. Denne befolkningsgruppa har slagside mot å stemme republikansk. Ideen er at et besværlig system hjelper republikanerne, sier professoren.

Demokratiske velgere er derimot typisk yngre, har oftere minoritetsbakgrunn og kan ha verre for å finne ut av et innviklet valgsystem – ofte er de heller ikke blindt partitro og entusiastiske – og dermed villige til å gå igjennom en masse besvær for å stemme, slik basen av republikanske kjernevelgere er, lyder teorien som har florert i årtier.

Eksempelvis erklærte den konservative aktivisten Paul Weyrich i 1980 i et berømt sitat:

– Republikanernes innflytelse ved valg stiger, når frammøtet går ned.

I forskningen sin dokumenterer professor Richard L. Hasen hvordan republikanerne i de enkelte delstatene siden årtusenskiftet har intensivert kampen for å gjøre det vrient å stemme, og dessuten vanskeligere å registrere seg som velger.

Til vanlig snakker ikke Det republikanske partiet åpent om strategien, som selvfølgelig er kontroversiell i et demokrati. Men da Donald Trump nylig ble intervjuet på Fox News, og spurt om han kunne kommentere demokratenes forslag som ville gjøre det enklere å stemme i en koronatid, svarte han:

– Det demokratene foreslår, er sinnssykt. De hadde nivåer for valgdeltakelse som dersom man gikk med på det, ville gjøre at man aldri ville få valgt en republikaner igjen i dette landet.

Les også

Hun er ny sjef for nesten 8000 ansatte

Andre partifolk fulgte opp Trumps uttalelser, for eksempel den republikanske lederen David Ralston fra Georgia:

– Presidenten har sagt det best. Dette vil være ekstremt ødeleggende for republikanere og konservative i Georgia, sa David Ralston ifølge Huffington Post, og konkluderte:

– Det vil definitivt øke valgdeltakelsen.

Ifølge magasinet Politico har Trumps valgkampanje satt sammen et team av politikere og advokater som skal slåss imot demokratenes tiltak – offisielt for å bekjempe valgfusk. Både ved de daglige pressebrifingene i Det hvite hus og på Twitter, advarer Trump om at poststemmer gjør det enklere å jukse, fordi man ikke kan være sikker på at velgeren faktisk selv har fylt ut stemmeseddelen.

– Republikanere bør kjempe meget hardt imot, når det kommer til poststemmer i de enkelte delstatene. Demokratene ber om det. Enormt potensial for valgfusk, og av en eller annen grunn virker det (poststemmene, red.anm.) ikke for republikanere, som Trump skriver på Twitter.

Reelt forekommer saker om valgfusk ekstremt sjelden i USA. Men Trump har rett i én ting, at demokratene ivrer for å fjerne restriksjoner for velgerne, og før valget i Wisconsin prøvde demokratene eksempelvis å få droppet en regel om at et vitne skal bekrefte en velgers identitet, når vedkommende sender stemmeseddelen i posten.

Les også

Fransk avis hevder Tour de France starter 29. august

Noen demokrater tar til orde for at frivillige organisasjoner, eller private borgere skal kunne gå rundt og samle inn poststemmer i folks hjem, skriver Politico. Demokratene går med andre ord med på republikanernes teori, men kjemper imot fra den motsatte grøfta.

– Ironisk nok viser samfunnsforskningen at en komplisert stemmeprosess ikke entydig gagner et parti framfor et annet, sier Richard L. Hasen. Det skrur bare valgdeltakelsen ned, og gjør velgerne frustrerte.

Til gjengjeld ender mange poststemmer opp med å være ugyldige, fordi det er mer komplisert å fylle ut og avlevere dem korrekt.

– En annen amerikansk valgekspert, Edward B. Foley fra Ohio State University, påpeker i en kronikk i Politico at knappe 10 prosent av stemmene i New York, eksempelvis ble erklært ugyldige ved mellomvalget i 2018.

Derfor er det enda viktigere nå, påpeker forskeren, å minimere feilene og lage krystallklare regler for et koronarammet valg, dersom USA skal unngå et juridisk mareritt i forbindelse med årets valg.

Professor Richard L. Hasen har samme poeng. Ikke minst fordi domstoler med politisk valgte dommere åpner for partipolitisk fortolkning hvis reglene er diffuse, slik som i Wisconsin – og i USAs høyesterett – som avviste å forlenge fristen for avlevering av delstatens poststemmer i en avgjørelse hvor rettens fem konservative dommere var imot forlengelsen, mens de fire liberale dommerne stemte for.

– Vi er nødt til å ha klare og bindende regler for hva som gjelder og ikke gjelder, hva som er klagemulighetene og så videre. Og dette må på plass i god tid før valget i november, sier Richard L. Hasen.

– Det vil si nå. Tilliten til det amerikanske valgsystemet står på spill, legger han til.

Les også

SV utfordrer Ap til å ta imot flyktningbarn. Men Ap sier nei.

Opptøyer i gatene

Alle tenkbare scenarioer er nødt til å legges på bordet, mener Richard L. Hasen. For én ting er at Trump og hans parti kanskje kan lukke bestemte valglokaler, eller starte rettssaker.

Noen koronarammete stater kan muligens være fristet til å avlyse hele valget. I det amerikanske valgsystemet vinner presidentkandidatene et antall valgmenn i de enkelte statene, som representerer vinneren og teller i det samlede, nasjonale resultatet.

– I 2000, da presidentvalget sto mellom George W. Bush (R) og Al Gore (D) endte det hele i ei juridisk hengemyr. Valgresultatet var ekstremt jevnt, og USAs høyesterett bemerket at de enkelte delstatenes parlamenter faktisk har lov til å frata velgerne retten til å utpeke valgmennene, forklarer Richard L. Hasen. Delstatene kan utpeke dem selv.

– Hvem vet, spør professoren, om Trump i en presset situasjon ville foreslå en republikansk kontrollert lovgivende forsamling i mulige vippestater som Arizona, Michigan, North Carolina, Pennsylvania eller Wisconsin å gjøre nettopp det, hvis en ny bølge av koronapandemien raser, og valget kan avlyses med det som påskudd.

– Delstatene har formelt retten til å gjøre det. Men det ville være uhørt. Det kunne bli opptøyer i gatene, sier Richard L. Hasen.

– Tror du helt ærlig, at det kan skje?

– Som sagt ville jeg ikke ha trodd det inntil nylig. Nå mener jeg at vi er nødt til å ta risikoen i betraktning og sikre oss at et valg kan gjennomføres uansett, etter regler som gjør at politikere ikke kan misbruke situasjonen.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Korona-viruset

  1. Koronasmitten øker på Nord-Jæren – hva betyr det for deg?

  2. Helseministeren for­lenger flere korona­tiltak: – Pan­demien er ikke over

  3. 581.000 voksne nordmenn er fortsatt uvaksinert. Det kan få konsekvenser i vinter

  4. Én måned siden gjenåpningen – slik har det gått

  5. – Vi har allerede kart­lagt uvaksinert helse­personell

  6. Koronaen på fram­marsj i Russland: Ny døds­rekord

  1. Korona-viruset
  2. Amerikansk politikk
  3. Trump
  4. Koronaviruset
  5. USA