Siste fra FNs klimatoppmøte

Like etter at G20-landene var blitt enige om 1,5-gradersmålet, samlet delegatene seg for klimatoppmøte i Glasgow, Skottland.

Her får du ferske nyhetsmeldinger fra FNs klimatoppmøte i Glasgow. Møtet startet søndag 31. oktober og skal vare i to uker. Nesten 200 land deltar.

  • Aftenbladet
Festet innlegg
Barth Eide: Tror dette kan bli avklart i dag
13. november kl 12:20av NTB
DEL
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide under klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. Foto: Terje Pedersen / NTB
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide under klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. Foto: Terje Pedersen / NTB

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier han tror det kan bli enighet om slutterklæringen på klimatoppmøtet i Glasgow lørdag.

– Det er nede på enkeltord, virker det som. Vi er optimister og tror dette kan bli avklart på dagen i dag, lørdag, sier han til NRK.

193 land skal bli enige på toppmøtet. Forhandlingene skulle etter planen bli ferdige fredag, men har ikke uventet trukket ut.

Sammen med Singapore har Barth Eide ledet et nytt forsøk på å bli enige om kvotehandel.

– Våre hovedønsker er oppfylt. Vi får et godt system som unngår dobbelttelling når det gjelder kvoter. Det gjør at man vet hva slags klimakvoter som går til å oppfylle landenes mål. Det er veldig tydelig og klart hva som er hva, sier han til kanalen.

Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send melding
  • av NTB
    DEL
    Viktige punkter fortsatt med i nytt utkast i Glasgow
    John Kerry og Xie Zhenhua, klimautsendinger fra henholdsvis USA og Kina, på klimatoppmøtet i Glasgow fredag. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB
    John Kerry og Xie Zhenhua, klimautsendinger fra henholdsvis USA og Kina, på klimatoppmøtet i Glasgow fredag. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB

    Utfasing av kullkraft og innskjerping av klimamål i 2022 er fortsatt med i et nytt utkast til slutterklæring på klimatoppmøtet i Glasgow.

    Det foreløpig siste utkastet ble som varslet offentliggjort lørdag. Her blir fortsatt landene oppfordret til å skjerpe sine nasjonale utslippsmål innen utgangen av 2022.

    Dette er tre år tidligere enn det Parisavtalen i utgangspunktet legger opp til. Mange land har også skjerpet sine målsettinger i år.

    I utkastet bes landene om å øke tempoet i innsatsen for å fase ut kullkraft uten utslippsbegrensninger og «ineffektive» subsidier av fossil energi. Formuleringen ligner på den som ble brukt i det forrige utkastet fredag. Ordbruken framstår likevel som noe svakere.

    Det er primært fangst og lagring av CO2 som menes med utslippsbegrensninger i denne sammenhengen. I den engelske teksten brukes uttrykket «unabated coal power».

    En ny innskjerping av de nasjonale klimamålene neste år blir regnet som svært viktig for å fortsatt ha en mulighet til å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Å holde denne målsettingen «i live» er en viktig ambisjon for det britiske vertskapet på klimatoppmøtet.

    I det siste utkastet er det ikke spesifikt nevnt finansiering knyttet til det som kalles «tap og skade», ifølge nyhetsbyrået AFP. Dette har vært et viktig krav fra utviklingsland på klimamøtet.

  • av NTB
    DEL
    Mange forhandlere på plass igjen i Glasgow
    Illustrasjonsfoto av deltakere på klimatoppmøtet i Glasgow: Alastair Grant / AP / NTB
    Illustrasjonsfoto av deltakere på klimatoppmøtet i Glasgow: Alastair Grant / AP / NTB

    Lørdag morgen toget forhandlere igjen inn i konferanselokalene i Glasgow i håp om å komme i mål på klimatoppmøtet.

    Når FNs klimamøter går på overtid, er det vanlig at mange av forhandlerne må jobbe gjennom natten.

    Men det britiske vertskapet i Glasgow valgte i stede fredag å oppfordre folk til å få seg litt søvn. Det er ventet at et nytt utkast til slutterklæring vil bli lagt fram i løpet av formiddagen.

    Det er angivelig tre temaer som i hovedsak gjør det vanskelig å bli enige nå i sluttfasen: Finansiering av klimatiltak i fattige land, forslaget om å oppfordre til utfasing av kullkraft og subsidiering av fossil energi, og forslaget om å be land om å oppdatere sine nasjonale utslippsmål allerede neste år.

    Nesten alle verdens land deltar i klimaforhandlingene. Alle offisielle vedtak må gjøres enstemmig.

  • av NTB
    DEL
    Boris Johnson ber rike land legge mer penger på bordet under klimatoppmøte
    Den britiske statsministeren Boris Johnson ber rike land legge mer penger på bordet under klimatoppmøtet i Glasgow. Arkivfoto: Alberto Pezzali / AP / NTB
    Den britiske statsministeren Boris Johnson ber rike land legge mer penger på bordet under klimatoppmøtet i Glasgow. Arkivfoto: Alberto Pezzali / AP / NTB

    For å sikre en avtale fra COP26-møtet må rike nasjoner gi mer penger til land med størst risiko for klimaendringer, mener Storbritannias statsminister.

    Utviklingsland «trenger å se pengene på bordet», sa Boris Johnson fredag kveld.

    200 nasjoner på toppmøtet prøver nå å bli enige om felles klimatiltak og mål for å kutte utslippene globalt.

    – Det er dette som må skje i løpet av de neste par timene. Folk trenger å se at det er nok penger til å komme i gang, og det er nok engasjement til å komme i gang, la Johnson til.

    Statsministeren, som ikke er i Glasgow lenger, sa at han presser verdensledere til å gjøre mer. Han oppfordrer land til å bli enige om et utkast til en endelig avtale fra klimamøtet.

  • av NTB
    DEL
    Demonstrasjon utenfor klimamøtet i Glasgow
    Demonstranter samlet seg fredag utenfor møtelokalet i Glasgow. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB
    Demonstranter samlet seg fredag utenfor møtelokalet i Glasgow. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB
    Demonstranter i Glasgow ber om at 1,5 gradersmålet holdes i live. Foto: Scott Heppell / AP / NTB
    Demonstranter i Glasgow ber om at 1,5 gradersmålet holdes i live. Foto: Scott Heppell / AP / NTB

    Flere hundre aktivister samlet seg utenfor klimamøtet under innspurten i Glasgow, der de demonstrerer mot det de mener er manglende framgang.

    Flere delegater forlot klimamøtet for å bli med på demonstrasjonen, skriver BBC.

    Flere av demonstrantene hadde med plakater og røde sløyfer som skal representere en rød linje forhandlerne har tråkket over. De var ledet av en gruppe urinnvånere.

    To personer ble bortvist av politiet etter at de prøvde å ta seg over gjerdet utenfor møtestedet.

    Demonstrasjonen fant sted på det som etter planen er klimatoppmøtets siste dag. Det er imidlertid mulig at møtet vil pågå over helgen.

  • av NTB
    DEL
    Barth Eide om klimaenighet: – Jeg er realistisk optimist
    Klima og miljøminister Espen Barth Eide har stor tro på at landene på klimatoppmøtet i Glasgow blir enige om en slutterklæring. Foto: Terje Pedersen / NTB
    Klima og miljøminister Espen Barth Eide har stor tro på at landene på klimatoppmøtet i Glasgow blir enige om en slutterklæring. Foto: Terje Pedersen / NTB

    Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) har tro på at landene på klimatoppmøtet i Glasgow blir enige om en slutterklæring lørdag.

    – Jeg oppfatter at det er sannsynlig med enighet, sier Barth Eide til NTB sent fredag kveld.

    Tidligere på kvelden ble det kjent at klimasamtalene fortsetter på overtid lørdag. COP26-forhandlingene startet 31. oktober og skulle formelt sett vært over tidligere fredag kveld.

    – Det er ikke veldig uventet. Jeg kommer nettopp fra et møte med COP26-president Alok Sharma og fikk vite at det skal jobbes gjennom natta for å avklare gjenstående spørsmål. Målet er å ha klart et tekstforslag tidlig lørdag, sier den norske klimaministeren.

    Forhandlerne vrir og vender på formuleringer og beslutninger som skal få plass i en slutterklæring. De må blant annet balansere kravene fra klimautsatte land, verdens største utslippsnasjoner og land som er avhengig av fossile energikilder.

    Etter at et nytt tekstforslag er klart, kalles det inn til et plenumsmøte. Dersom det gjøres i 10-11-tiden lørdag, ser Barth Eide det som et godt tegn.

    – Noen land holder fortsatt på sine posisjoner, men i det store og hele ser det positivt ut. Jeg er realistisk optimist. sier han.

    Av de vanskelige punktene som gjenstår, nevner Barth Eide utviklingslandenes ønske om mer finansiering, formuleringer om at man skal finne en løsning på klimakrisen eller tilpasse seg den, og at avtaleteksten skal speile 1,5 -gradersmålet.

  • av NTB
    DEL
    Klimaforhandlingene i Glasgow fortsetter på overtid lørdag
    Forhandlingene i Glasgow skal fortsette utover helgen. Foto: Alastair Grant / AP / NTB
    Forhandlingene i Glasgow skal fortsette utover helgen. Foto: Alastair Grant / AP / NTB

    Klimasamtalene i Glasgow skal fortsette på overtid lørdag, bekrefter COP26-president Alok Sharma.

    Forhandlingene skulle formelt sett vært over tidligere fredag kveld og går dermed som ventet på overtid.

    Klimaforhandlerne vrir og vender på formuleringer og beslutninger som skal få plass i en slutterklæring. De må blant annet balansere kravene fra klimautsatte land, verdens største utslippsnasjoner og land avhengig av fossile energikilder.

    Les hele saken her:

    teaser
    13. november
    Klimaforhandlingene i Glasgow fortsetter på overtid lørdag
  • av NTB
    DEL
    Neste års klimatoppmøte blir i Egypt
    President Abdel Fattah al-Sisi, tidligere forsvarssjef og kuppgeneral i Egypt, talte på klimatoppmøtet i Glasgow 1. november. Foto: Yves Herman/Pool via AP / NTB
    President Abdel Fattah al-Sisi, tidligere forsvarssjef og kuppgeneral i Egypt, talte på klimatoppmøtet i Glasgow 1. november. Foto: Yves Herman/Pool via AP / NTB

    Egypt skal være vertskap for FNs klimakonferanse neste år – COP27 – opplyser landets miljødepartement.

    Det nordafrikanske landet kommer til å arrangere konferansen på feriestedet Sharm el-Sheikh ved Rødehavet, opplyser departementet torsdag ifølge nyhetsbyrået Reuters.

    Egypt meldte i september interesse for å arrangere COP27 på vegne av hele det afrikanske kontinent. Beslutningen ble tatt under årets klimakonferanse, COP26, i Glasgow i Skottland.

    De forente arabiske emirater er utpekt som arrangør for COP28 i 2023.

    Forkortelsen står for Conference of the Parties. Tilsvarende møter er blitt holdt nesten hvert år siden 1995.

  • av NTB
    DEL
    NVE tror klimaendringer vil gi mer vannkraft
    Kraftproduksjon i Setesdal. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
    Kraftproduksjon i Setesdal. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

    Smelting og mer nedbør vil i 2040 gi ekstra vannkraft tilsvarende forbruket til 200.000 husstander, tror NVE. Men gevinsten av bresmeltingen blir kortvarig.

    Ifølge framskrivningene i rapporten kan smelting og økt nedbør grunnet klimaendringer gi opp mot 4 terawattimer (TWh) mer vannkraftproduksjon innen 2040 i et høyt utslippsscenario.

    Når NVE kaster blikket enda lengre fram i tid, spår de at klimaendringene alene kan sørge for 8 TWh mer vannkraft innen utgangen av århundret.

    Deretter blir det ikke mer vann å hente fra isbreene som en gang var, skriver NRK.

    – Vi forventer at tilsiget fra isbreer blir kraftig redusert etter hvert som isbreene smelter bort, skriver NVE i rapporten, som ble lagt fram på Energidagene.

    I alt spår NVE at den norske kraftproduksjonen kommer til å øke med 28 TWh fram til 2040, medregnet 3 TWh fra turbinopprustninger og 5 TWh fra utvidelser av nye vannkraftverk.

    De understreker imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til framskrivingene, blant annet fordi man ikke vet hvordan utslippene vil utvikle seg.

    – Det er stor spredning mellom de fem klimaframskrivningene vi har brukt; dette illustrerer noe av usikkerheten i modellene og i hvordan framtidens klima kommer til å bli. Den laveste framskrivningen har en nedgang i energitilsiget på to prosent, mens i den høyeste øker det med 15 prosent, skriver NVE.

  • av NTB
    DEL
    Nytt forslag om kvotehandel i Glasgow
    Klima og miljøminister Espen Barth Eide på klimatoppmøtet i Glasgow i forrige uke. Foto: Terje Pedersen / NTB
    Klima og miljøminister Espen Barth Eide på klimatoppmøtet i Glasgow i forrige uke. Foto: Terje Pedersen / NTB

    På klimatoppmøtet i Glasgow har Norge bidratt til et nytt utkast til regler for handel med klimakvoter.

    Norge er representert ved klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), som har en ledende rolle i forhandlingene om kvotehandelen.

    – Vi har nå en ny og komplett tekst, sier Barth Eide torsdag til NRK.

    Han forteller at det er lansert en idé fra flere land som tidligere har vært ganske uenige. Den går ut på å lage to kategorier klimakvoter:

    * En primærkategori der autoriserte kvoter kan kjøpes og selges og teller mot landenes klimamål.

    * En sekundærkategori der kravene til autorisering er løsere, men der kvotene heller ikke kan brukes til å nå nasjonale klimamål.

    Internasjonal handel med kvoter for utslipp av klimagasser omtales i artikkel 6 i Parisavtalen fra 2015. Forhandlingene i Glasgow dreier seg om reglene for hvordan kvotehandelen i praksis skal foregå.

  • av NTB
    DEL
    Guterres: Avgjørende øyeblikk i Glasgow
    Målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader trenger intensivbehandling for å overleve, ifølge FNs generalsekretær António Guterres. – Vi bør bevare håpet inntil siste øyeblikk, sier han i et intervju med nyhetsbyrået AP. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB
    Målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader trenger intensivbehandling for å overleve, ifølge FNs generalsekretær António Guterres. – Vi bør bevare håpet inntil siste øyeblikk, sier han i et intervju med nyhetsbyrået AP. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB

    Klimaforhandlingene i Glasgow er inne i et avgjørende øyeblikk, ifølge FNs generalsekretær. Han sier 1,5-gradersmålet trenger intensivbehandling for å overleve.

    I et intervju med nyhetsbyrået AP torsdag sier generalsekretær António Guterres at det ikke holder med en svak avtale som alle land enkelt kan slutte seg til.

    – Det verste ville vært å oppnå enighet for enhver pris ved å satse på et minste felles multiplum, mener FN-sjefen.

    Han understreker at beslutningene i Glasgow må stå i forhold til de store utfordringene som verden står overfor. Både når det gjelder utslippskutt, tilpasning til klimaendringene og finansiering av klimatiltak i fattige land må mer gjøres, ifølge Guterres.

    Forhandlingene i Glasgow dreier seg i hovedsak om reglene for gjennomføringen av Parisavtalen fra 2015.

  • av NTB
    DEL
    Klimaerklæring fra USA og Kina: – Gir nytt håp
    Erklæringen fra USA og Kina er et viktig skritt i riktig retning, mener FNs generalsekretær António Guterres. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB
    Erklæringen fra USA og Kina er et viktig skritt i riktig retning, mener FNs generalsekretær António Guterres. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB
    Kinas klimautsending Xie Zhenhua under en pressekonferanse i Glasgow onsdag. Kina og USA har blitt enige om å samarbeide i arbeidet mot global oppvarming. Foto: Alastair Grant / AP / NTB
    Kinas klimautsending Xie Zhenhua under en pressekonferanse i Glasgow onsdag. Kina og USA har blitt enige om å samarbeide i arbeidet mot global oppvarming. Foto: Alastair Grant / AP / NTB
    Like etter Xies pressekonferanse var det USAs klimautsending John Kerrys tur. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB
    Like etter Xies pressekonferanse var det USAs klimautsending John Kerrys tur. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB

    Den ny klimaerklæringen fra USA og Kina beskrives som et viktig skritt i riktig retning, som blåser liv i håpet om at 1,5 gradersmålet kan nås.

    Både miljøaktivister, eksperter og politikere reagerer positivt på enigheten mellom verdens to største utslippsnasjoner.

    – Dette hjelper verdenssamfunnet med å innse at vi må handle nå, sier EUs klimautsending Frans Timmermans til nyhetsbyrået AFP.

    USA og Kina kom med sin erklæring på klimamøtet i Glasgow onsdag kveld. Initiativet overrasket andre møtedeltakere som ikke ante at de to stormaktene ville lansere noe nytt nå.

    Genevieve Maricle fra miljøorganisasjonen WWF mener erklæringen styrker håpet om at den globale oppvarmingen kan begrenses til 1,5 grader. Samtidig understreker hun at USA og Kina må ta grep for å kutte utslipp dette tiåret, ifølge BBC.

    – Et sprik

    I den felles uttalelsen lover Kina og USA å fremlegge klimamål for 2035 senest i 2025.

    I tillegg vil landene gjøre mer for å kutte utslipp av den kraftige klimagassen metan. For Kinas del er dette nye signaler. Landet var ikke blant dem som varslet kutt i metanutslippene i en erklæring på klimatoppmøtet i forrige uke.

    – Begge sider erkjenner at det er sprik mellom innsatsen i dag og målene i Parisavtalen, så vi vil sammen styrke våre klimatiltak, sa Kinas klimautsending Xie Zhenhua onsdag.

    Xie sa at USA og Kina de siste ti månedene har holdt 30 nettmøter hvor de har diskutert situasjonen og kommet til enighet om initiativet.

    – Som de to største maktene i verden må Kina og USA ta ansvar og samarbeide med andre parter for å ta tak i klimaendringene, understreket Xie.

    – Må vise vei

    USAs klimautsending John Kerry er klar på at det er uenigheter mellom Kina og USA. Men når det gjelder klima, må landene samarbeide, mener han.

    – Kina og USA, som de to største forurenserne, må vise vei, fastslår Kerry.

    Av alle verdens land er det industrigiganten Kina som har de desidert største klimautslippene. Landet sto alene for 27 prosent av utslippene i 2019, ifølge tankesmia Rhodium Group.

    USA lå på andre plass med 11 prosent. Dermed står de to landene til sammen for nesten 40 prosent av verdens utslipp.

    Nye klimatiltak i disse to landene kan dermed ha svært stor betydning. Og når de blir enige om politiske grep, kan det få store ringvirkninger.

    I 2014 inngikk Kina og USA en klimaavtale som fikk avgjørende betydning for Parisavtalen året etter, påpeker Steffen Kallbekken, forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning.

    – Jeg tror erklæringen nå kan gi en dytt til landene i Glasgow og hjelpe dem til å bli enige, sier Kallbekken til NTB.

    Bruker tvang

    Både USA og Kina bruker pressmidlene de har som stormakter i forhandlingene, ifølge Kallbekken. I noen tilfeller er det ikke bare snakk om å overtale andre land til å bli enige – men å tvinge dem.

    Kallbekken tror imidlertid ikke at erklæringen nå vil få like stor betydning som den mer konkrete tosidige avtalen i 2014.

    EU-utsending Frans Timmermans minner om de mange uenighetene og konfliktene mellom USA og Kina på andre politikkområder. De to stormaktene forstår at klimaet er et tema som må heves over andre vanskelige saker, mener han.

    Også FNs generalsekretær António Guterres er positiv til at USA og Kina varsler sterkere klimasamarbeid.

    – Å takle klimakrisen krever internasjonalt samarbeid og solidaritet, og dette er et viktig skritt i riktig retning, skriver han på Twitter.

    Mante til samarbeid

    Like etter erklæringen fra USA og Kina skrev politikknettstedet Politico at USAs president Joe Biden og Kinas president Xi Jinping skal ha et videomøte neste uke.

    På en videokonferanse på sidelinjen av det årlige toppmøtet til Samarbeidsorganisasjonen for Asia og Stillehavsregionen torsdag understreket Xi at de to stormaktene er nødt til å samarbeide.

    – Vi kan alle sammen begynne på en vei med grønn, bærekraftig utvikling med lave utslipp, sa den kinesiske presidenten.

    Klimaforhandlingene i Glasgow dreier seg i hovedsak om reglene for gjennomføringen av Parisavtalen fra 2015. Samtalene er allerede inne på oppløpssiden og skal i utgangspunktet avsluttes fredag.

    Det er imidlertid ganske vanlig at FNs klimamøter fortsetter på overtid. Torsdag ble det lagt fram nye utkast til formelle beslutninger som skal vedtas mot slutten av toppmøtet.

  • av NTB
    DEL
    FN-sjef: Klimaløfter null verdt hvis ikke fossilt brensel kuttes
    FNs generalsekretær António Guterres taler på COP26-møtet i Glasgow i Skottland, torsdag 11. november 2021. Foto: Alastair Grant / AP / NTB
    FNs generalsekretær António Guterres taler på COP26-møtet i Glasgow i Skottland, torsdag 11. november 2021. Foto: Alastair Grant / AP / NTB

    Løftene fra regjeringer om å kutte karbonutslipp blir tomme så lenge de fortsetter å investere billioner i olje-, gass- og kullprosjekter, sier FN-sjef.

    – Kunngjøringene her i Glasgow er oppmuntrende, men de er langt ifra nok, sa FN-sjef António Guterres under klimatoppmøtet COP26 torsdag.

    – Løftene blir tomme når fossilindustrien fortsatt mottar billioner i subsidier, la han til.

    En FN-rapport i oktober fant at flere land planlegger å produsere langt mer fossilt brensel fremover enn det 1,5-gradersmålet tillater. Flere land har sagt under COP26-møtet at de vil kutte i olje-, gass- og kullprosjekter, men frykten er at de ikke vil kutte nok.

    Klimatoppmøtet avsluttes fredag.

  • av NTB
    DEL
    Barth Eide om krav til oljestans: – Hjelper ikke særlig mye
    Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) tror ikke letestans i Norge vil hjelpe så lenge verden fortsetter å bruke olje og gass som i dag. 
Foto: Terje Pedersen / NTB
    Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) tror ikke letestans i Norge vil hjelpe så lenge verden fortsetter å bruke olje og gass som i dag. Foto: Terje Pedersen / NTB

    Danmark står i spissen for en ny klimaallianse som ber Norge slutte å lete etter olje. Det hjelper ikke så lenge forbruket fortsetter, svarer klimaministeren.

    – Løsningen på klimakrisen ligger i at verden over tid faser ut sitt forbruk av kull, olje og gass og erstatter dem med utslippsfrie alternativer. Men det hjelper rett og slett ikke særlig mye om Norge isolert sett reduserer sin oljeproduksjon dersom verden totalt bruker like mye olje og gass, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

    Han svarer på utfordringen fra en ny klimaallianse som vil jobbe for å få en slutt på produksjonen av olje og gass.

    Danmark ber om sluttdato

    Beyond Oil and Gas Alliance (Boga) ble lansert på klimatoppmøtet i Glasgow torsdag og frontes av Danmark og Costa Rica.

    – Vi gjør dette fordi vi mener det virkelig er nødvendig, sier Danmarks klimaminister Dan Jørgensen.

    Han svarer slik på spørsmål fra Teknisk Ukeblad om Norge og andre oljeproduserende land bør fastsette et tidspunkt der produksjonen avsluttes:

    – Ja. Olje- og gassproduserende land må komme opp med en sluttdato.

    Barth Eide: Kan være negativt for klimaet

    Letestans i Norge er ikke løsningen, mener Barth Eide.

    – Da vil etterspørselen gjøre at andre land øker sin produksjon, og klimagassutslippene vil være uendret, sier den norske klimaministeren.

    – Hva angår gass i Europa, kan en slik løsning til og med være negativ for klimaet da gassen da både ville blitt transportert over lengre avstander som øker metanutslippene, og i mange tilfeller med til dels betydelig høyere utslipp i produksjonen, sier Barth Eide.

    Han roser likevel initiativet.

    – Samtidig ønsker vi velkommen at verden nå synes å ta enda raskere skritt mot en utslippsfri framtid, noe som naturligvis understreker behovet for at vi selv planlegger for hvordan vi gradvis skal erstatte olje- og gasseksporten med nye grønne næringer, sier han.

    Sverige forbyr oljeleting

    Foruten Danmark og Costa Rica, deltar også Sverige, Frankrike og Irland i alliansen. I tillegg har regionene Wales, Grønland og Quebec sluttet seg til. New Zealand, Portugal og California er assosierte medlemmer.

    Landene har forpliktet seg til selv å avstå fra eller fase ut olje- og gassproduksjon.

    Danmark vedtok i fjor å avslutte all leting etter olje i den danske delen av Nordsjøen. Sveriges miljøminister Per Bolund opplyser at Sverige vil forby all leting etter kull, olje og gass på svensk territorium, ifølge Teknisk Ukeblad.

    I Norge ønsker derimot et stort flertall på Stortinget at Norge skal fortsette å lete etter olje og gass.

  • av NTB
    DEL
    Norge signerte miljøerklæring for barn
    Miljø- og klimaminister Espen Barth Eide (Ap) sier han er stolt av at Norge slutter seg til erklæringen om at klimakrisen er en barnerettighetskrise. Foto: Terje Pedersen / NTB
    Miljø- og klimaminister Espen Barth Eide (Ap) sier han er stolt av at Norge slutter seg til erklæringen om at klimakrisen er en barnerettighetskrise. Foto: Terje Pedersen / NTB

    Regjeringen signerte torsdag en erklæring om at barn og unges prioriteringer, behov og rettigheter skal veie tungt i det grønne skiftet.

    Erklæringen tar på alvor at klimakrisen er en barnerettighetskrise, og at barn og unges prioriteringer, behov og rettigheter derfor skal veie tungt i det grønne skiftet, skriver Unicef Norge i en pressemelding.

    – Det er viktig at barn og unge blir lyttet til og får en rolle i utformingen av klimapolitikken. Norge skal fortsette å arbeide for at barn og unge blir lyttet til både i nasjonale og internasjonale prosesser, sier klima- og miljøminister Espen Barth-Eide (Ap).

    Til nå har over 20 land sluttet seg til erklæringen, med mål om å sette søkelys på barn og unges rettigheter – særlig retten til et trygt klima og et sunt miljø – i implementeringen av Parisavtalen.

    – Ved å støtte denne erklæringen, utformet av barn og unge selv, sender regjeringen et sterkt signal til oppvoksende generasjoner om at Norge vil ta deres rett til å bli inkludert og lyttet til i klimapolitikken på alvor, sier generalsekretæren i Unicef Norge, Camilla Viken, som mener det er på høy tid at barn blir sett, hørt og tatt på alvor i klimapolitikken.

  • av NTB
    DEL
    Danmark ber Norge sette sluttdato for oljeproduksjonen
    Regjeringen i Danmark ber Norge sette en sluttdato for oljeproduksjonen. Bildet viser den danske statsministeren Mette Frederiksen sammen med Jonas Gahr Støre på klimatoppmøtet i Glasgow i forrige uke. Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB
    Regjeringen i Danmark ber Norge sette en sluttdato for oljeproduksjonen. Bildet viser den danske statsministeren Mette Frederiksen sammen med Jonas Gahr Støre på klimatoppmøtet i Glasgow i forrige uke. Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB
    Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) tror ikke letestans i Norge vil hjelpe så lenge verden fortsetter å bruke olje og gass som i dag.
Foto: Terje Pedersen / NTB
    Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) tror ikke letestans i Norge vil hjelpe så lenge verden fortsetter å bruke olje og gass som i dag. Foto: Terje Pedersen / NTB
    Det hjelper ikke at Norge reduserer sin oljeproduksjonen så lenge forbruket i resten av verden fortsetter, mener Norges klimaminister. Bildet er fra Oseberg-feltet i Nordsjøen. 
Arkivfoto: Marit Hommedal / NTB
    Det hjelper ikke at Norge reduserer sin oljeproduksjonen så lenge forbruket i resten av verden fortsetter, mener Norges klimaminister. Bildet er fra Oseberg-feltet i Nordsjøen. Arkivfoto: Marit Hommedal / NTB
    Norge og andre oljeproduserende land må komme opp med en sluttdato for oljeproduksjonen, mener en ny allianse av land. Bildet viser oljeplattformer i Texas. Arkivfoto: AP / NTB
    Norge og andre oljeproduserende land må komme opp med en sluttdato for oljeproduksjonen, mener en ny allianse av land. Bildet viser oljeplattformer i Texas. Arkivfoto: AP / NTB

    Danmark, Sverige, Frankrike, Irland og Costa Rica deltar i en allianse som vil få slutt på oljeproduksjonen. Norge både roser og riser initiativet.

    Beyond Oil and Gas Alliance (Boga) ble lansert på klimatoppmøtet i Glasgow torsdag. Det er Danmark og Costa Rica som står i spissen for initiativet.

    – Vi gjør dette fordi vi mener det virkelig er nødvendig, sier Danmarks klimaminister Dan Jørgensen.

    Han svarer slik på spørsmål fra Teknisk Ukeblad om Norge og andre oljeproduserende land bør fastsette et tidspunkt der produksjonen avsluttes:

    – Ja. Olje- og gassproduserende land må komme opp med en sluttdato.

    Barth Eide: Hjelper ikke

    Det hjelper ikke at Norge reduserer sin oljeproduksjonen så lenge forbruket i resten av verden fortsetter, svarer klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

    – Løsningen på klimakrisen ligger i at verden over tid faser ut sitt forbruk av kull, olje og gass og erstatter dem med utslippsfrie alternativer. Men det hjelper rett og slett ikke særlig mye om Norge isolert sett reduserer sin oljeproduksjon dersom verden totalt bruker like mye olje og gass, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

    – Da vil etterspørselen gjøre at andre land øker sin produksjon, og klimagassutslippene vil være uendret, sier den norske klimaministeren.

    – Unik mulighet

    Også regionene Wales, Grønland og Quebec har sluttet seg til alliansen. New Zealand, Portugal og California er assosierte medlemmer.

    Norge glimret med sitt fravær da alliansen ble lansert, påpeker miljøorganisasjonen WWF – som mener Norge nå har en «unik mulighet» til å delta.

    – Norge burde blitt med i Boga sammen med andre land og regioner som nå tar ansvar og viser at det er mulig å omstille seg fra en oljenasjon til en nullutslippsøkonomi, sier Karoline Andaur, generalsekretær for WWF i Norge.

    Organisasjonen beskriver Boga som verdens første diplomatiske initiativ med formål om å la fossile brensler bli liggende i bakken.

    – Kan være negativt

    Barth Eide mener på sin side at løsningen skissert av Boga til dels kan være skadelig for klimaet.

    – Hva angår gass i Europa, kan en slik løsning til og med være negativ for klimaet da gassen da både ville blitt transportert over lengre avstander som øker metanutslippene, og i mange tilfeller med til dels betydelig høyere utslipp i produksjonen, sier Barth Eide.

    Han roser likevel initiativet.

    – Samtidig ønsker vi velkommen at verden nå synes å ta enda raskere skritt mot en utslippsfri framtid, noe som naturligvis understreker behovet for at vi selv planlegger for hvordan vi gradvis skal erstatte olje- og gasseksporten med nye grønne næringer, sier han.

    Vedtok stans

    Landene i alliansen har forpliktet seg til selv å avstå fra eller fase ut olje- og gassproduksjon. Dan Jørgensen erkjenner at det vil bli utfordrende å få redusert produksjonen slik at målene i Parisavtalen kan nås.

    – Det blir utvilsomt vanskelig, sier ministeren, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

    – Steinalderen tok ikke slutt på grunn av mangel på stein, og fossilalderen vil ikke ta slutt fordi det ikke er mer olje igjen i bakken. Den vil ta slutt fordi regjeringer velger å gjøre det rette, legger han til.

    Danmark vedtok i fjor å avslutte all leting etter olje i den danske delen av Nordsjøen. Sveriges miljøminister Per Bolund opplyser at Sverige vil forby all leting etter kull, olje og gass på svensk territorium, ifølge Teknisk Ukeblad.

    Han sier at Sverige har sluttet seg til den nye alliansen for å vise at fossil energi ikke er en del av framtiden.

    I motsetning til Sverige sitter Costa Rica på egne oljereserver. Det mellomamerikanske landet har likevel valgt å ikke starte utvinning.

    – Klinger hult

    Det internasjonale energibyrået (IEA) har beregnet at det ikke er rom for flere nye olje- og gassfelt hvis den globale oppvarmingen skal holdes under 1,5 grader.

    På klimatoppmøtet i Glasgow kom FNs generalsekretær António Guterres torsdag med skarp kritikk av land som fortsetter å investere i kull, olje og gass.

    Det er ikke tilstrekkelig med utslippsmålene og løftene som så langt er lagt fram på møtet, understreket han.

    – Løftene klinger hult når fossilindustrien fortsatt mottar tusener av milliarder i subsidier, sa Guterres, ifølge nyhetsbyrået AFP.

    I motsetning til Danmark og Sverige ønsker et stort flertall på Stortinget at Norge skal fortsette å lete etter olje og gass. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener europeiske land har behov for norsk gass i overgangen til mer fornybar energi.

  • av NTB
    DEL
    Mer enn 40 land forplikter seg til å fase ut kull
    En gruppe kuer foran det kullfyrte varmekraftverket Niederaussem i Tyskland. Mer enn 40 land har forpliktet seg til å fase ut kull i løpet av 2030- og 2040-tallet. Foto: Michael Probst / AP / NTB
    En gruppe kuer foran det kullfyrte varmekraftverket Niederaussem i Tyskland. Mer enn 40 land har forpliktet seg til å fase ut kull i løpet av 2030- og 2040-tallet. Foto: Michael Probst / AP / NTB

    Mer enn 40 land forplikter seg til å fase ut kullkraft og ikke bygge eller investere i nye kullkraftverk.

    Flere store kullavhengige økonomier, som USA, Kina, Australia og India, er ikke med på uttalelsen, som kom onsdag kveld fra klimakonferansen i Glasgow. 18 av landene forplikter seg imidlertid for første gang.

    I uttalelsen heter det at landene forplikter seg til å slutte med investering i kull både innenlands og utenlands, i tillegg til å raskt trappe opp produksjonen av fornybar energi.

    Landene lover også at kullkraft skal fases ut på 2030-tallet for de store økonomiene, og i løpet av 2040-tallet for mindre økonomier.

    I tillegg heter det at Chile og Singapore har sluttet seg til en britiskledet allianse som jobber for å fase ut kull, som består av mer enn 150 land og selskaper.

    Storbritannias næringslivsminister Kwasi Kwarteng kaller avtalen en «milepæl» i den globale innsatsen mot klimaendringene, og sier at den demonstrerer at «slutten for kull er i sikte».

    Mange klimaaktivister mener at fristen for å fase ut kullet må være i innen 2030, og ikke i løpet av 2030-tallet, skriver The Guardian.

    Avisa påpeker videre at Det internasjonale energibyrået IEA i mai sa at det ikke trengs å åpne flere olje- og gassfelter eller kullgruver hvis den globale oppvarmingen skal holdes under 1,5 grader, slik målet er i Parisavtalen.

  • av NTB
    DEL
    Rapport: Nesten ny global utslippsrekord i 2021
    Røyk og damp siver opp fra et kullfyrt varmekraftverk i Urumqi i Xinjiang-provinsen i Kina. De globale utslippene i 2021 er tilbake på nivået fra før pandemien, og nesten like høye som i rekordåret 2019. Kinas andel øker til nesten en tredel, heter det i den årlige rapporten fra forskningssamarbeidet Global Carbon Project. Foto: Mark Schiefelbein / AP / NTB
    Røyk og damp siver opp fra et kullfyrt varmekraftverk i Urumqi i Xinjiang-provinsen i Kina. De globale utslippene i 2021 er tilbake på nivået fra før pandemien, og nesten like høye som i rekordåret 2019. Kinas andel øker til nesten en tredel, heter det i den årlige rapporten fra forskningssamarbeidet Global Carbon Project. Foto: Mark Schiefelbein / AP / NTB

    De globale CO2-utslippene i 2021 er tilbake på nivået fra før pandemien. Kinas andel av utslippene øker til nesten en tredel, heter det i en rapport.

    Det er forskningssamarbeidet Global Carbon Project som mener at utslippene i år kun vil være marginalt lavere enn rekorden fra 2019.

    Rapporten kommer mens representanter fra nesten 200 land har samlet seg på klimakonferansen COP26 i Glasgow, der de skal forsøke å finne fram til løsninger på klimakrisen.

    I den heter det at utslippene fra gass og kull vil stige mer i år enn de gikk ned i fjor, da pandemien førte til at den globale økonomien gikk på tomgang.

    Om målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader skal nås, må CO2-utslippene nesten halveres innen 2030 og nå såkalt netto nullutslipp i 2050, ifølge FN.

  • av NTB
    DEL
    Klimatoppmøtet: Dette forhandler de om
    Et stort antall delegater er samlet på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. De krevende forhandlingene fortsetter nå til slutten av neste uke. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB
    Et stort antall delegater er samlet på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. De krevende forhandlingene fortsetter nå til slutten av neste uke. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB

    Verdenslederne har forlatt Glasgow, men de store oppgavene er fortsatt ikke løst på klimatoppmøtet COP26.

    – Stemningen er blandet.

    Det sier Henrik Hallgrim Eriksen, Norges forhandlingsleder på klimatoppmøtet COP26 i den skotske byen Glasgow.

    De praktiske rammene har vært krevende. Hele 25.000 mennesker er akkreditert til klimakonferansen, men Glasgow har bare 15.000 hotellrom, og de første dagene har vært preget av både togkaos og lange køer ved konferansesenteret – for ikke å snakke om rotteinvasjonen i byen og søppelet som har hopet seg opp i gatene på grunn av streik.

    Men for Eriksen og kollegaene hans er det helt andre spørsmål står i sentrum. Klimaforhandlerne har nemlig over hundre mandater de skal levere på.

    Les hele saken her:

    teaser
    4. november
    Klimatoppmøtet: Dette forhandler de om
  • av NTB
    DEL
    IEA: Mulig å nå 2-gradersmålet om løftene fra Glasgow holdes

    Det er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,8 grader om alle løftene fra klimatoppmøtet i Glasgow holdes, ifølge Det internasjonale energibyrået.

    Lederen for energibyrået IEA, Fatih Birol, omtaler nye analyser av klimaløftene på Twitter.

    – Et stort skritt framover, men mye mer trengs! skriver han.

    Skal det være mulig begrense oppvarmingen til 1,8 grader, må alle løfter om såkalt netto nullutslipp overholdes. I tillegg må metanutslippene kuttes slik en rekke land lovet på Glasgow-møtet tirsdag.

Publisert:
  1. FNs klimatoppmøte 2021
  2. Klimaendringer
  3. Klimapolitikk