Macrons krigsskip skal stanse Erdogans kanonbåtdiplomati

PARIS: President Macron handler der EU og Nato nøler. Frankrike vil ikke akseptere Tyrkias forsøk på comeback i Middelhavet og Midtøsten.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Tyrkias president Recep Erdogan er som et barn som bestandig tester grensene hos sine foreldre og omgivelser.

De siste dagene har et tyrkisk ekspedisjonsskip ledsaget av en mindre armada av krigsskip gjennomført seismiske undersøkelser i den greske delen av Middelhavet som forberedelse til boring etter olje og gass.

De voldsomme protestene fra Nato-landet Hellas mot Nato-landet Tyrkias mildt sagt provoserende opptreden har ikke fått Recep Erdogan til å avblåse sitt kanonbåtdiplomati overfor et annet Nato-land.

Men tidligere i uken besluttet president Emmanuel Macron at spøken har vart lenge nok.

Etter samtaler med Hellas' regjeringssjef, Kyriakos Mitsotakis, sendte den franske presidenten to krigsskip og jagerfly til området som uttrykk for en markant støtte til Hellas etter et mindre sammenstøt mellom en tyrkisk og en fransk fregatt.

Det er et klart signal til Erdogan om at han ikke har interesse i å gå vider. Fredag ble saken drøftet i EU på et utenriksministermøte, som på sedvanlig EU-vis endte med et kompromiss: ingen sanksjoner mot Tyrkia, men politisk støtte til Hellas.

«Tyskerne vil for enhver pris unngå å dytte Erdogan ytterligere vekk fra Europa», sier en fransk diplomat. Forskeren Pierre Vimont fra tenketanken Carnegie Europe snakker i avisen Le Monde om en ny arbeidsdeling.

«Tyskerne spiller tradisjonelt rollen som megler mellom EU og Tyrkia. De er «the good cop», mens Frankrike har rollen som «the bad cop».

Tyrkias blå fedreland

Spørsmålet er om Recep Erdogan lytter. For midt i en alvorlig økonomisk krise er han besatt av tanken om å være mannen som gjenskaper Tyrkias storhet etter oppløsningen av det osmanske riket – som hersket over deler av Midtøsten – i 1920.

Tyrkiske tropper angrep i fjor de kurdiske soldatene i Syria, som med støtte fra Nato-land som USA og Frankrike hadde bekjempet terroristene fra Den islamske staten.

Recep Erdogan ønsket en sikkerhetssone og et brohode i Syria. Presidenten bruker syriske leiesoldater – vervet blant terrorgrupper – i sin intervensjon i Libya til støtte for en regjering med sympatier for det ytterliggående Muslimske brorskap, som også han selv nærer sympatier for.

Tyrkia følger utviklingen i Libanon svært tett, og nå gjør landet krav på en del av havbunnen i det østlige Middelhavet.

«Havet vårt er vårt blå fedreland. Hver dråpe er kostbar», lød det nylig fra landets forsvarsminister Hulusi Akar. Han tenkte ikke bare på vannet, men særlig på de sannsynligvis store olje- og gassforekomstene under havbunnen.

Tyrkia mener at Hellas nyter godt av tidligere maritime grensedragninger. Den greske øy Kastellorizo – to kilometer fra den tyrkiske kysten, 560 kilometer fra det greske fastlandet og 130 kilometer fra Rhodos – har blitt et symbol på striden.

Takket være den seks kilometer lange øya med under 500 innbyggere, og en stripe andre øyer langs den tyrkiske kysten, råder Hellas over store såkalte eksklusive økonomiske soner.

Ifølge havretten gir disse økonomiske sonene kyststaten eksklusive rettigheter til økonomisk utnyttelse av ressursene i havet og på havbunnen, vanligvis fiskeri og oljeutvinning.

Grekerne hevder – grovt forklart – at de har rett til å etablere en eksklusiv økonomisk sone rundt alle øyene, noe Tyrkia avviser.

«Det er komisk å mene at en øy på ti kvadratkilometer råder over en maritim jurisdiksjon på 40.000 kvadratmeter», har Recep Erdogan uttalt.

Tyrkerne peker på et reelt problem, og løsningen er å forhandle. Men Recep Erdogan velger nå å sette hardt mot hardt, og er i ferd med å bygge opp en militær beredskap som gjør det mulig.

Erdogans trumfkort

Tyrkiske droner har vært effektive i Libya, og nye krigsskip skal styrke Tyrkias posisjon i Middelhavet.

Den franske Tyrkia-eksperten Marie Jégo minner om at Recep Erdogan siden det feilslåtte kuppet mot ham i 2016 er omgitt av offiserer som deler visjonene hans, men den skakkjørte økonomien setter grenser for Tyrkias muligheter.

Overfor EU er presidentens trumfkort de over en million migrantene og flyktningene som befinner seg i Tyrkia, og som Recep Erdogan med få timers varsel kan sette i bevegelse mot europeiske kyster og grenser.

Overfor Nato er saken enkel: Tyrkia beskytter Natos sørflanke, som uten Tyrkia vil være helt åpen, noe landets utenriksminister minnet om i en høring i det franske senatet for en måned siden.

Hittil har utpressingen fungert overfor et splittet EU og Nato, og Erdogan antyder jevnlig at Russland og Kina kan bli nye allierte. Men nå møter han omsider motstand i form av advarslene fra Emmanuel Macron, som råder over svært andre økonomiske, militære og diplomatiske ressurser enn Erdogan.

AFTENBLADET/POLITIKEN