Libanon – et land i fullt sammenbrudd

ANALYSE: Libanon er økonomisk og politisk på sammenbruddets rand. Eksplosjonen tirsdag kveld la deler av Beirut øde – halvannet døgn etter at utenriksministeren gikk av og advarte regjeringen mot å forvandle Libanon til en feilslått stat.

Publisert: Publisert:

Ødeleggelsene i Beirut er enorme etter tirsdagens eksplosjon i havneområdet. Foto: MOHAMED AZAKIR / X00013

  • Anders Jerichow

En overlevende blir fraktet ut av ruinene etter tirsdagens enorme eksplosjon i Libanons hovedstad Beirut. Foto: Hassan Ammar / AP

Store deler av Beirut er ødelagt, over hundre personer er døde og flere tusen er skadet. Dette kommer på toppen av den skrøpelige nasjonens uendelige problemer. Foto: Hassan Ammar / AP

Røyken fra årtiers mest skrekkinnjagende eksplosjon i Beirut hadde knapt lagt seg da Libanon gikk tom for de vanlige mistenkte:

  • Terrorister – intet tyder på det.
  • Israelsk bombardement – neppe.
  • Syrisk bakhold – heller ikke.
  • Et IS-attentat – avvist.
  • Hizbollah-bevegelsen – ren spekulasjon.

De ansvarlige vil bli straffet, lovet Hassan Diab, Libanons regjeringsleder, straks. Men det kan bli et rent selvmål for den plagede og sterkt kritiserte regjering i en nasjon som allerede før den dramatiske eksplosjonen var på vei mot kollaps.

Ikke engang sykehusene hadde strøm til å ta imot nattens tsunami av pasienter fra hele Beirut. Ikke strøm, heller ikke generatorer til at produsere ekstra strøm.

Libanesere manglet allerede før eksplosjonen strøm 20 timer i døgnet. De er vant til, og plaget av, søppelhauger i gatene. Deres sparepenger er smuldret opp – inflasjonen raser.

Kø ved bensinstadioner

For Diabs regjering og for den libanesiske befolkning er eksplosjonen – som drepte minst 100 mennesker, såret minst 4000 og smadret vinduer og bygninger flere kilometer borte – enda et vitnesbyrd om en stat i sammenbrudd.

  • Mange krever svar på hvorfor 2750 tonn potensielt høyeksplosivt ammoniumnitrat gjennom sju år har ligget i en lagerbygning midt i Beiruts industrihavn?
  • Havnen utgjør selve nervesenteret for libanesisk import og eksport. Eksplosjonen kan derfor bli skjebnesvanger for Libanon i lang tid.
  • Libanons økonomi var allerede under total nedsmelting – det libanesiske pund har mistet 80 prosent av sin verdi.
  • Libanons sosiale sikkerhetsnett er under oppløsning – en halv million barn er truet av sult.
  • Libanons arbeidsmarked er presset med hver tredje av de unge uten arbeid.
  • Libanons sosiale samhold er presset av opp mot halvannen million flyktninger fra krigen i naboen mot øst, Syria – en fjerdedel av befolkningen.
  • Og Libanons sikkerhet er truet av risikoen for en ny krig mellom den sterke Hizbollahbevegelsen og landets nabo mot sør, Israel.

Alle disse ulykker trengte seg på allerede før eksplosjonen tirsdag.

Selv militæret har klaget over at det ikke har råd til å servere kjøtt til sine soldater.

Legg så til covid-19-epidemien, som truer med å komme ut av kontroll.

Mens økonomien, den sosiale trygghet og sikkerheten har kurs mot kollaps, er korrupsjonen det eneste som vokser – i et samfunn der etniske og religiøse grupper på forhånd er sikret hver sin del av makten, og der et politisk og religiøst oligarki har ry for en provoserende selvberikelse.

Og nå en eksplosjon som har lagt dele av Beiruts sentrum øde.

Les også

Nederst i mørket

Feilslått stat

Da Hassan Diab overtok regjeringsmakten i januar var det med oppgaven og løftet om å sikre reformer som kunne hindre et sammenbrudd. Han tiltrådte etter omfattende protester, i Beirut og andre byer, mot korrupsjon og vanstyring av Libanons økonomi.

Men ifølge demonstrasjonene, som fortsatte i vår og i sommer, er korrupsjonen og vanstyret fortsatt.

Så sent som denne uke mistet Diab sin utenriksminister, Nassif Hitti, som smelte med døren og advarte om at Libanon er i ferd med å bli en «feilslått stat» på grunn av regjeringens manglende vilje til å enes om reformer.

«Jeg deltok i denne regjeringen for å arbeide for én sjef: Libanon», erklærte han.

Men «jeg opplevde flere sjefer og motstridende interesser. Hvis de ikke møtes i libanesernes interesse, vil skipet synke med alle om bord».

Ansvarsplassering er ikke det Libanon er flinkest på. Men spørsmål vil bli stilt: Hvem hadde ansvar for den årelange lagringen av ammoniumnitrat på havnen? Hvem hadde ansvaret for det angivelige lager av fyrverkeri ved siden av? Hvem hadde ansvaret for havnens sikkerhet?

En annen bombe

Libanon har heller ikke tidligere savnet ulykker i sin vanskelige historie. Fra 1975–90 var det borgerkrigen. Fra 1982–2000 en israelsk okkupasjon av den sørlige del av landet. Fra 1982 til 2005 en syrisk okkupasjon av det østlige Libanon. Og fredag i denne uke ventes avgjørelsen på en internasjonal rettssak med potensial til å splitte Libanon igjen.

Den skal plassere ansvaret for en annen eksplosjon i Beirut, få hundre meter fra havnen, i februar 2005 – for 15 år siden. Den gang drepte en kolossal bombe den libanesiske Syria-kritiske toppolitiker Rafik Hariri og 21 andre.

Pilen pekte ifølge den libanesiske opposisjon på et syrisk ansvar. En rekke drap på Syria-kritiske intellektuelle økte usikkerheten i Beirut, men styrket også motstanden mot den syriske okkupasjonen. Og enorme demonstrasjoner i Beirut presset samme år Syria til at trekke sine styrker ut av landet.

En FN-kommisjon vurderte den gang at syriske etterretningsfolk og libanesiske allierte måtte stå bak det blodige attentatet.

Libanons eget rettsvesen var ikke i stand til at ta seg av saken. Det fikk i 2007 FNs sikkerhetsråd til å opprette et internasjonalt tribunal til at rettsforfølge de ansvarlige.

Det ble oppfattet som en provokasjon av det syriske diktaturs allierte i Libanon, Hizbollah-bevegelsen, som kalte det en krenkelse av Libanons suverenitet.

Dom kan splitte Libanon

Fredag denne uke faller avgjørelsen i den nederlandske by Haag. Og Hizbollah-bevegelsen har på forhånd nektet utlevering av fire libanesere som kan bli dømt for de 22 drapene.

Libanon er allerede splittet – med to militære styrker, det offisielle libanesiske forsvar og Hizbollah-bevegelsens milits, som er støttet av Iran og engasjert i Syrias borgerkrig. Og med en flerhodet samlingsregjering som også ligger under for press fra Hizbollah.

Regjeringen skal nå forklare både hvordan eksplosjonen i Beirut havn tirsdag kveld kunne skje, og hvorfor den kunne skje. Samtidig risikerer samlingsregjeringen i Hariri-saken å stå overfor internasjonal dom som Hizbollah på forhånd nekter å følge. Det kan ytterligere svekke regjeringen – og svekke dens håp om nødvendige lån fra det Internationale valutafondet til p få landet på fote igjen.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  2. Nekter å forlenge levetiden for vindturbiner hvis ikke kommunene får mer penger

  3. Seks nye smittetilfeller i Stavanger

  4. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks

  5. Rundt 100 elever er satt i karantene

  6. De savnede i Frafjordheiene er funnet av frivillige letemannskaper

  1. Libanon
  2. Beirut
  3. Hizbollah
  4. Syria