Intens kamp om den «hellige» bilen

I den tyske valgkampen krangler politikerne med bilindustrien, men kritikere mene at politikerne i realiteten beskytter de mektige bilprodusentene.

Publisert: Publisert:

Hvor mektig er mannen på bildet - toppsjefen i BMW, Harald Krueger? Her hakk i hæl på forbundskansler Angela Merkel i Frankfurt i september i år. Foto: Michael Probst / Reuters Scanpix

  • Jesper Thobo-Carlsen
iconDenne artikkelen er over to år gammel

På lang sikt handler det om omstilling til elbiler, men i første omgang handler det om dieselforbud i en rekke tyske byer.

Dieselforbud i München, i den tyske delstaten Bayern – inntil nylig ville tanken vært utenkelig. Det er nemlig her BMW, et av den tyske industriens flaggskip, produserer store dyre kvalitetsbiler. B-en i navnet står for Bayern, og biler og den konservative fristaten hører sammen.

Situasjonen for den tyske bilindustrien har imidlertid endret seg.
I begynnelsen av september i år dukket det opp et brev på forbundskanslerens kontor i Berlin, underskrevet av Münchens sosialdemokratiske borgermester, Dieter Reiter. Han skrev at en målestasjon i München gjennom 2016 hadde målt den skadelige gassen NOx til det dobbelte av grenseverdien. Tiltakene som har blitt innført har ikke fungert. Nye og strengere tiltak må til, og hvis det ikke blir gjennomført vil tyske domstoler ganske enkelt kreve kjøreforbud for dieselbiler i tyske byer, advarer borgermesteren.

Havnet i en knipe

Med rundt 900.000 arbeidsplasser og et stort eksportoverskudd er den tyske bilindustrien en mektig faktor som er vant til å være trygt beskyttet av både konservative og sosialdemokrater. I den pågående valgkampen har industrien imidlertid havnet i en knipe.

Forbundskansler Angela Merkel snakker med direktøren i BMW, Harald Krueger, under åpningen av Frankfurt Motor Show (IAA) den 14 september 2017. Foto: Kai Pfaffenbac / Reuters Scanpix

I en tv-sendt debatt mellom CDUs Angela Merkel og SPDs Martin Schulz ga Merkel uttrykk for stor misnøye med den tyske bilindustrien, og hun snakket om «svindel» i forbindelse med skandalen om bilprodusentenes manipulering med målinger av utslipp fra dieselmotorer.

Mange tyske velgere er også oppgitt over bilindustrien, men det er ikke velgerne og de folkevalgte som legger størst press på Mercedes, Volkswagen, BMW og Audi.

Det reelle presset kommer fra den teknologiske utviklingen, fra bekymring for klimaet og fra luftforurensningen som byer over hele verden forsøker å hanskes med.
Og det kommer også fra blant annet Jürgen Resch.

Etter utslippskandalen i VW, som sprakk i september 2015, har aksjen aldri kommet seg opp på gamle nivåer igjen.

Bilbransjens skrekk

Den 57 år gamle miljøaktivisten og hans lille organisasjon, Deutsche Umwelthilfe (DUH), er vant til å kjempe mot store motstandere. Selv med bare noen få hundre medlemmer i organisasjonen.

Jürgen Resch har stått på barrikadene mot bruk av plantevernmidler, for pant på aluminiumsbokser og for bruk partikkelfiltre i biler. Ofte vinner han frem, og alltid med den samme oppskriften. Jürgen Resch setter seg et mål og biter seg fast.

– Vi er kanskje innflytelsesrike innenfor bestemte temaer fordi vi arbeider langsiktig. Når det gjelder renere luft er det en sak jeg personlig har arbeidet for i 30 år, forklarer han.

Elbiler er framtiden! Foto: Pedro Salaverria

I 2002 førte han en kampanje mot dieselfiltre. Allerede for 10 år siden offentliggjorde DUH eksempler på manipulasjon med utslippstall i bilbransjen, forteller han. Gjennom åtte år førte samtaler med forskjellige statsråder ikke til noen tiltak, og ifølge DUH skyldes det Angela Merkels «knefall for billobbyen». De store partiene og bilindustrien er avhengig av hverandre. Særlig CDU og FDP nyter støtte til partiet fra bransjen og fra dens ansatte. En tidligere rådgiver for Merkel er i dag lobbyist for Daimler. Delstaten Niedersachsen eier en del av Volkswagen, hvor utslippsskandalen har rullet siden 2015.

Bruker domstolene

Nå fører Jürgen Resch og DUH kampen via rettsvesenet. Det er nemlig omtrent 90 tyske byer som ikke lever opp til utslippskravene for NOx. I omtrent 60 av byene vil kun konsekvente tiltak som kjøreforbud kunne løse problemet, ifølge Jürgen Resch.

DUH har lagt an sak mot 16 byer og forbereder 45 andre søksmål hvor organisasjonen krever at kommuner og delstater skal forklare hvilke tiltak som skal sørge for at grenseverdiene kan overholdes neste år.

Politisk har både det liberale FDP og det høyrenasjonale AfD sådd tvil om grenseverdien og alvoret av utslippene.

Jürgen Resch påpeker at det er EU-kommisjonen, ikke DUH eller Greenpeace, som har beregnet at 10.600 mennesker tyskere dør hvert år som følge av NOx-utslippene. Det er tre ganger flere enn antallet tyskere som dør i bilulykker.

Villeder han?

Jürgen Resch kritiseres for å villede medlemmene i sin lite transparente organisasjon. Og det er ikke bare bilindustrien som kommer med anklagene.

DUH har kun 273 medlemmer. Organisasjonen mottar økonomisk støtte fra private firmaer som den japanske bilprodusenten Toyota, og i forbindelse med kampanjen for dieselfiltre mottok DUH penger fra produsentene av disse filtrene, skriver Süddeutsche Zeitung i en artikkel hvor Resch omtales som en rastløs «miljøjunkie».

– Jeg må leve med alle mulige slags merkelapper for tiden. Det at vi arbeider langsiktig med våre temaer og i siste ende også vinner frem i domstolene viser vel at jeg ikke farer frem og tilbake på et rastløst vis. Jeg har tidligere jobbet med fugleoppdrett og forskning på dyreadferd, som begge krever stor tålmodighet, sier Jürgen Resch.

Jürgen Resch leder miljøorganisasjonen "Umwelthilfe". Her gir han intervjuer i forbindelse med kampanjen mot eldre diesel-biler den 28 juli 2017. Foto: Marijan Murat / DPA Scanpix

Vinner alle sakene

Og domstolene har så langt vært enige med ham. DUH har, med Jürgen Reschs egne ord, vunnet «hver eneste sak helt opp til EU-domstolen».
I brevet fra Dieter Rieter til Angela Merkel skriver borgermesteren i München at delstaten Bayern i februar ble erklært juridisk forpliktet til å fremlegge en ferdig plan for overholdelse av grenseverdiene innen årets utgang, som også inneholder et kjøreforbud. Faktisk mener samtlige ansvarlige domstoler i Tyskland at kjøreforbud for dieselbiler er «uunngåelig» om man skal overholde grenseverdiene og beskytte borgernes helse, advarer han kansleren om.

Man må med andre ord ta kraftige grep om man skal unngå et kjøreforbud. Det haster, og regjeringen må bidra.

Vil redde dieselbilen

Hamburg har gått i første rekke og vil allerede i år innføre kjøreforbud for dieselbiler på visse strekninger, med mål om å oppfylle de strenge kravene i utslippsstandarden Euro 5.

Stuttgart planlegger å begynne 1. januar 2018. Hovedstaden i delstaten Baden-Württemberg kaller seg bilens fødeby. Det var her Gottlieb Daimler og Carl Benz omtrent samtidig fant opp automobilen i 1886. I dag er det rundt 15 millioner personbiler med dieselmotor i Tyskland. Rundt 40 prosent av disse lever opp til Euro 5, og dermed EU-kravene om utslipp av en lang rekke stoffer.

Mobilitetsforsker Stephan Rammler tror imidlertid ikke at det vil bli innført noe omfattende kjøreforbud i tyske byer. Han er direktør for Institutt for transportdesign ved universitetet i Braunschweig, hvor han også er professor. De tyske toppolitikerne vil forhindre et forbud med alle midler, hovedsakelig ved å gjennomføre kutt i NOx-utslipp på andre måter.

– Man vil investere i den offentlige nærtrafikken. Man satser på busser, og vil antakelig konvertere dieselbusser og – taxier, som også vil ha effekt. Man vil gjøre alt for å la bilindustrien fortsette å selge dieselbiler, sier Stephan Rammler.

Jürgen Resch blir omtalt som bilbransjens plageånd, og trusselen om kjøreforbud får Angela Merkel til å innta rollen som industriens skytsengel.

Regjeringen har opprettet et hjelpefond for å minske utslippene i byene uten å måtte innføre kjøreforbud. Merkel forsvarer også dieselteknologien som mer CO₂ – vennlig enn bensin, og definerer bilindustrien – med sine mange arbeidsplasser – som en tysk nøkkelindustri.

Biler, kjøtt og kull er tabu

Hovedutfordringen kommer snarere fra Kina og USA, mener Stephan Rammler. Med verdens største bilmarked planlegger Kina å fastsette en dato for et fremtidig forbud mot forbrenningsmotorer. Amerikanske firmaer forsker på selvkjørende biler og kollektive bildelingsordninger som kan redusere den samlede etterspørselen. Det er ingen garanti for at de store tyske firmaene også blir vinnere i den nye verden.

For øyeblikket selger imidlertid BMW, Volkswagen, Audi og de andre tyske gigantene fortsatt biler med stor fortjeneste, og de ledende tyske politikerne har ifølge Stephan Rammler bestemt seg for å forsvare dem og den klassiske forbrenningsmotoren i en lang overgangsfase.

Oppgjør etter valget

Biler er – sammen med kjøtt og kull – tabu i Tyskland, sier Rammler.
– De tyske politikerne har ikke forstått at den egentlige beskyttelsen av den tyske bilindustrien ligger i en ombygging av denne, sier forskeren.
Det kan imidlertid komme til en politisk strid om forbrenningsmotorens fremtid allerede etter valget 24. september, alt etter hvem som kommer seirende ut av valget.

SPDs kanslerkandidat Martin Schulz vil ha produsentene til å gjøre en teknisk oppdatering på visse dieselbiler, i tillegg til en innføring av en minimumskvote for elbiler på europeisk nivå.

CSUs partileder, Horst Seehofer, sier hans parti nekter å delta i en regjering som ønsker å fase ut forbrenningsmotoren. På Twitter svarte De Grønnes partileder, Cem Özdemir, at partiet omvendt ikke vil inngå i noen regjering som ikke «innleder utfasingen av den fossile forbrenningsmotoren» og som ikke tar steg for en utslippsfri trafikk.

Lederne i partiet De grønne i Tyskland. Fra venstre Simone Peters og Cem Özdemir. Foto: Hannibal Hanschke / AP-foto

I praksis er det ikke noen tvil om retningen. Også tysk bilindustri satser på elektriske motorer. Det politiske slagsmålet kommer til å handle om hvor hurtig og hvor mye politikerne skal presse på. Batteriene i elbilene kan bare lades et visst antall ganger, og paradoksalt nok er det store CO2-utslipp i produksjonen av disse. Det samlede klimaregnskapet er derfor ikke så godt som man kanskje ellers ville tro.

De Grønnes støtte?

Angela Merkel vil muligens trenge De Grønnes støtte i en ny regjering. Hun har holdt en bro åpen til partiet ved å omtale forbrenningsmotoren som en overgangsteknologi uten å nevne tidsfrister, forklarer Stephan Rammler, som imidlertid ikke tror at De Grønne vil kunne vinne den kampen.
– Jeg tror De Grønne vil bli nødt til å legge seg flate, sier mobilitetseksperten.

De Grønne ønsker å forby salg av nye forbrenningsmotorer fra 2030. Det samme ønsker India. Kina har enda ikke fastsatt noe årstall. I Norge vil man utfase forbrenningsmotorer fra 2025. Frankrike og Storbritannia vil forby salg av nye forbrenningsmotorer fra 2040. Så tålmodig er imidlertid ikke Jürgen Resch.

– Jeg kan ikke huske at noen politiker i de siste årene eller månedene har sett tilbake på hva partiene la opp til for 13 år siden, sier han.
– Vi ønsker løfter fra politikerne om hvordan de i løpet av de neste årene skal sikre at alle mennesker i tyske byer får renere luft.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ektemannen Artur leter på 11. dagen etter sin kone, Elżbieta

  2. Elina og moren har flyttet konfirmasjonen tre ganger. Nå har de endelig funnet en godkjent løsning

  3. Kaller ungdommen idioter uten fornuft og empati

  4. Spania har Europas verste oppblussing av korona

  5. Smitteutbruddet i Haugesund: - Involverer flere hundre mennesker

  6. Biden skaper historie med valget av Kamala Harris

  1. Valget i Tyskland
  2. BMW
  3. Volkswagen
  4. Dieselforbud
  5. Angela Merkel